Ian Gillan og Roger Glover med Episode Six, før Deep Purple

En sommerkveld i 1969 besøkte Deep Purple-trioen John Lord, Ritchie Blackmore og Ian Paice en klubb i London, med ett mål for øye. De slet med å oppnå suksessen de ønsket med platene og musikken sin, og hadde planer om å legge om stilen til tyngre rock. Vokalisten deres, Rod Evans, drømte om å bli skuespiller, og ville forlate Deep Purple. Og gutta lette etter en erstatter.

På klubbscenen den kvelden sto London-bandet Episode Six, med vokalist Ian Gillan og bassist Roger Glover. Deep Purple-trioen likte det de hørte fra Gillan, og han ble tilbudt ny jobb. Også bassisten, Nick Simper, var på vei ut av Deep Purple. Og ikke lenge etter klubbkvelden ble også Roger Glover med i bandet. Han kjente gutta i bandet fra før, etter å ha spilt med dem i studio på ei plateinnspilling.

Episode Six kom til verden fire år tidligere, i 1965. Startet av den da 20 år gamle bassisten Roger Glover og fem venner fra samme bydel i London. Bandet fikk tidlig egen manager, noe som var vanlig på den tida for band med ambisjoner. Og da vokalisten i bandet tidlig i karrieren sluttet for å gifte seg og starte familie, ble 20-åringen Ian Gillan kontaktet av manageren, Gloria Bristow. Gillan, som tidligere hadde sunget og spilt i fem andre kortlivete band, har uttalt i ettertid at Episode Six var det første seriøse, profesjonelle bandet han spilte i.

Episode Six hadde spillejobber på klubber rundt i London. De fikk også slippe til på lokal-TV og lokalradio med musikken sin. Den besto av egne versjoner av populære coverlåter. Etter hvert bestemte bandet seg for å gjøre musikkstilen tøffere med egne og andre sine låter, og for å spille inn et album. Så valgte Gillan og Glover Deep Purple, og det ble aldri noe av albumplanene til Episode Six. Fra slutten av 80-tallet og hitover ble det gitt ut fire-fem samlealbum med bandet. Av kommersielle årsaker, antar jeg. Og platene hadde interesse for samlere, og ble høvelig populære.

Episode Six ga ut et titalls singelplater i sin karriere. Ingen av dem oppnådde særlig suksess i hjemlandet, alle ble liggende utafor hitlistene. Men, litt popularitet oppnådde de. I tillegg til hjembyen London, var jenta og de fem gutta i bandet litt populære for musikken sin i deler av Tyskland og i Libanon. Etter klubb-jobber i Frankfurt og Beirut. Etter at Gillan og Glover forlot, fortsatte bandet som kvartett og etter hvert som trio. I 1974 var bandet historie, etter at sjefen sjøl, Sheila Carter, valgte et mer uforpliktende musikerliv.

Så til bakgrunnen for dette innlegget. Jeg husker Episode Six og deres versjon av Beatles-låten Here, There and Everywhere fra min tidlige Ti i Skuddet-hengivenhet. For å si det sånn. Den ble en liten hit i Ti i Skuddet, og antakelig bare der. Jeg finner den ikke på noen andre sjekkbare hitlister i Europa. Brorparten av de 200 medlemmene i ungdomsjuryene i radiohitlista på NRK stemte låten inn på andreplass da den fikk prøve seg, 7. oktober 1966. Og låten ble liggende i noen uker på lista før den ble stemt ut.

Jeg likte og liker fortsatt Episode Six sin versjon av Here, There and Everywhere, og syntes at den var bittelitt finere og bittelitt tøffere enn originalen. Men, platekjøperne i bandets hjemland foretrakk originalen. Ingen tullet med Beatles i England på den tida der.

Personlig har jeg ikke musikken til Episode Six i samlinga mi. Men, jeg har lyttet på noe av musikken deres i YouTube. Her er Episode Six og favoritten Here, There and Everywhere. Med Ian Gillan på vokal, og Roger Glover på bass. Klikk og lytt.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd levert av YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.