JJ Cale, tilbakelent og genialt enkel

Jeg likte musikken til JJ Cale da jeg oppdaget den først på 70-tallet. Og da jeg etter hvert fikk muligheten til å skaffe meg musikken selv, ble debutalbumet «Naturally» mitt. I dag har jeg alle variantene av albumet; på kassett, på vinyl, på CD og digitalt. Ikke for sikkerhets skyld, men fordi albumet kom ut for snart 50 år siden, og har fulgt endringene i mediene for utgivelse av musikk. Og jeg har vært med på utviklingen.

JJ Cale brukte nesten ni måneder på innspillingen av «Naturally». Han spilte inn albumet på egen hånd som et prosjekt, og betalte musikere honorar som for demoplater, etter hvert som han hadde bruk for dem. Plata kom ut første gang i desember 1971, og «Naturally» ble ei mye spilt plate i heimen min, spesielt vinylutgaven.

En kritiker karakteriserte musikken hans som lat, rullende boogie. Og det var nok derfor jeg falt for JJ Cale for snart femti år siden, og liker musikken fortsatt den dag i dag. Ustresset, avslappende og behagelig. JJ Cale var en tilbaketrukket kar, som holdt seg unna rampelyset, og musikken hans bærer preg av det. Låtene hans er beskrevet som dempede og helt på siden av den kommersielle musikken.

JJ Cale het opprinnelig John Weldon Cale da han vokste opp i Tulsa i Oklahoma. Tidlig i livet studerte han lydteknikk, og bygget opp et lite lydstudio hjemme hos foreldrene. Etter endt opphold i forsvaret tok han med seg musikervenner og flyttet til Los Angeles. Og etter å spilt inn noen egenproduserte demosingler til mer eller mindre liten nytte, ga han opp og dro hjem til Tulsa. Singlene hadde han delt ut til venner og bekjente i musikermiljøet rundt seg, for om mulig å få respons fra utgivere. Men, responsen uteble.

Den sjette singelen, gitt ut i 1966, inneholdt låten «After Midnight». Og en vakker dag i 1970 fikk han høre at Eric Clapton hadde spilt inn en versjon av låten, på hans første soloalbum. Clapton ga ut låten som singel, og både den og albumet ble en suksess. Smarte folk i kretsen rundt JJ Cale foreslo at han burde benytte sjansen og henge seg på Claptons suksess med «After Midnight», og oppmerksomheten rundt ham selv som låtskriver. Og derfor gi ut et eget album med den og andre egne låter. Albumet ble «Naturally».

Jeg har syv av JJ Cale sine album i lageret mitt, på forskjellige medier. Debutalbumet «Naturally» er fortsatt et av dem. Albumet var forresten ei av de første platene i musikkhistoria der det ble brukt trommemaskin på noen av låtene. Låten «Crazy Mama» fra albumet ble JJ Cale sin første og eneste topp 40-hit på Billboard-lista i USA, med 22. plass som høyeste notering. Men så var han jo heller ingen popliste-artist.

Her er «After Midnight», låten som dro JJ Cale ut i det rampelyset han ikke likte å være i. Hans versjon er selvsagt enkel, behagelig og tilbakelent, i motsetning til Clapton sin. Genialt enkel, rett og slett. Klikk og lytt.

«Sensitive Kind» er en av flere go’låter fra albumet «5», som kom ut i 1979. Santana ga ut en fin versjon av låten på albumet «Zebop!» to år senere. Her er originalen.

I 1981, kom «Shades» ut, som JJ Cale sitt sjette studioalbum. Fra det har jeg valgt «Carry On», åpningslåten på albumet.

Albumet «Grasshopper» fra 1982 har også vært flittig spilt i heimen min. Albumet ble hans høyest plasserte soloalbum her i landet, med en femteplass på VG-lista. Og seks uker innafor topp ti. Blant mange gode låter, er «Don’t Wait» min favoritt.

I 1980 flyttet JJ Cale til California. Der bosatte han seg alene i ei husvogn, uten telefon. Tre år senere ba han om å bli løst fra platekontrakten sin for å ta en pause fra plateindustrien. Fordi hans åttende album fikk dårlig mottakelse. Da han ble spurt om hva han bedrev tida med, svarte han at han klippet plenen og lyttet på rap og Van Halen. Pausen ble på nesten syv år, før han i 1990 ga ut et nytt album.

JJ Cale gikk bort i 2013, 74 år gammel. Diskografien hans inneholder et tjuetalls studio-, live- og samlealbum, i tillegg til at han var gjest på flere artister sine album. Deriblant Eric Clapton. Clapton og mange andre musikervenner ga i 2014 ut albumet «The Breeze: An Appreciation of JJ Cale», som en hyllest. Det anbefales herved. I en video med låten «Call Me The Breeze» sier Clapton at Cale var en fantastisk musiker, og hans helt.

Jeg avslutter med «Call Me The Breeze», fra debutalbumet «Naturally». Min og mange andre sin Cale-favoritt. Flere artister og band har spilt inn låten. En av de beste og røffeste versjonene har Lynyrd Skynyrd.
Takk for at du leste.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og allmusic.com
Bilde fra thetimes.co.uk
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.