
Det forrige innlegget i bloggen handlet om musikalske hendelser fra 1972. Som jeg skrev der, ble året viktig for meg av mange årsaker. En av dem var at jeg den ettersommeren var med på å starte det aller første bandet jeg spilte i, og fikk en hobby som har fulgt meg siden. I det innlegget hadde jeg tatt med en låt fra repertoaret vårt. Og siden jeg synes det er på sin plass å minne meg selv og andre om musikken fra den gang da; her er et innlegg med et utvalg låter fra den spillelista.
Bandet på bildet over, fra en utekonsert våren 1973, fikk navnet Pacific Union. Trommeslageren vår kom med forslaget til navn. Rundt førti år senere, under en reunion i hjembygda, sa en musiker vi hadde med på laget at han hadde inntrykk av at alle hadde hørt om Pacific Union. Beskjeden som jeg er, måtte jeg røpe at et togselskap og et universitet i USA het Pacific Union og Union Pacific, og at mange derfor kunne ha hørt navnet før. Med beskjed om at han ikke måtte si det til noen.
Men, vi ble jo høvelig populære karer først på 70-tallet, fire glade, spillelystne unggutter i alderen 16-20 år. Fordi vi i likhet med andre band fôret musikksultne, danselystne ungdommer på bygda med musikk de ellers bare hadde på boks. Og det ble mange, mange spillejobber på festlokalene rundt omkring. I den tida det kostet maks et par orange tikronesedler å få være med på festen, og honoraret vårt ble utbetalt i et ikke alt for stort antall hundrekronesedler.
Dessverre finnes det ikke lydopptak med bandet, så vi får ta til takke med originalene fra artistene som eide låtene vi spilte. Med lyd fra YouTube. Jeg har valgt å starte med en av de tøffeste låtene på repertoaret. Creedence Clearwater Revival var superpopulære i våre omgivelser i 1972, og vi hadde mange av låtene deres på repertoaret. Her er en av de mest rockete, «Travellin’ Band». Klikk og lytt.
I tillegg til Creedence hadde vi selvsagt med Beatles og andre populære band, pluss slagere fra 50- og 60-tallet. Låter som Christie sin «Yellow River» og Albert Hammond sin «It Never Rains In Southern California», og annen populær rock og pop fra hitlistene rundt 1970, var obligatoriske.
Her kommer et variert utvalg låter du muligens har gjemt langt bak i minnet. Chicory Tip sin «Son Of My Father» kan være en av dem. Låten kom ut våren 1972, og krøp nesten helt til topps på VG-lista. Og selvsagt hadde vi den med på spillelista.
Et av flere norske innslag på repertoaret var «Bonde ifra bygda». Låten er opprinnelig Merle Haggard sin, men vi og omgivelsene våre foretrakk Country Snakes sin norske versjon. Fordi den jo handlet om oss.
Dette året hadde Creedence gitt ut sitt siste album. En av låtene på det var «Hello Mary Lou», som jeg hadde lært meg å like med Ricky Nelson noen år tidligere. Selv om det nok var Creedence som var årsaken til at den ble tatt i bruk av oss, legger jeg ut Nelson sin versjon. Fordi den lå på førsteplass på VG-lista i 14 uker da den kom ut i 1961. Æres den som æres bør.
«Speedy Gonzales» er spilt inn av mange band og artister. Svenske Hep Stars var populære i Norge den gang da, bandet med ABBA-Benny, du vet. Og jeg er ganske sikker på at det var deres freske versjon vi valgte, på knotete engelsk.
Siden det regner denne onsdagen mens jeg skriver, tar jeg med en låt om regnet. Vi hadde sikkert flere låter om det fenomenet på spillelista. Denne var antakelig med av hensyn til de voksne, og deres lyst på en klintango. Vi spilte garantert «Regnets rytme» på vår måte, men her er originalen fra høsten 1967 med datidas utgave av Ole Ivars. Den er jo fin, da.
Skotske Middle Of The Road var et populært band hos ungdommen i 1972. Vi hadde to-tre av låtene deres på spillelista, og selvsagt måtte «Sacramento» være med. Fordi den var populær, så populær at den lå på toppen av VG-lista i ni uker.
I begynnelsen av januar 1973 fikk vi et nytt medlem i bandet. En dyktig gitarist bare trommeslageren vår kjente, og vi andre ikke hadde møtt. Da han gikk av bussen i hjembygda vår for første gang, var dette det første han sa, på Dyrøy-dialekt: – Hei, gutta! Spælle dokker Midnight?
Vi måtte innrømme at det gjorde vi ikke. Noen av oss turte sikkert ikke innrømme at vi ikke visste hvilken låt han snakket om. Men, før den fredagskvelden var over hadde vi øvd den inn. Jeg syns det passer å avslutte med den. Og takke for at du hang med helt hit, i dette rare innlegget med litt av repertoaret til det aller første popbandet i hjembygda mi.
Her er «Midnight» med The Shadows, i ei renovert lydfil.
Hitlistefakta sjekket hos norwegiancharts.com

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.