
En god kompis ringte meg en formiddag for å fortelle meg om noe han hadde hørt på radio, mens han satt og nøt en kaffekopp en vårlig, nordnorsk formiddag. Der hadde noen brukt begrepet smeltesnø, et begrep han aldri før hadde hørt. Kompisen min har bodd her nord i mesteparten av sitt liv, men kommer opprinnelig fra lenger ned og ut på ene siden av norgeskartet. Fra en del av landet der snøen smelter best ved hjelp av våtere nedbør. Og der smeltesnø nok er et fremmedord i hans dialekt.
Årsaken til at han ringte meg var at han vet at jeg stadig noterer og lagrer rare begreper bak øret, for om mulig å bruke dem i innlegg som dette. Og jeg fikk nesten dårlig samvittighet da jeg hørte en god dose skuffelse i stemmen hans da jeg fortalte at smeltesnø eller tinesnø er et velkjent og mye brukt begrep her nord i Norge. Og både han og jeg var enige om at begrepet kanskje ikke var så mye å skrive om likevel.
Jeg klarte ikke å legge vekk samtalen. Og siden smeltesnøen drysset ned i lufta utenfor litt senere denne dagen, ble jeg enig med meg selv om å forske litt mer på hvorfor noen kjenner og noen bruker begrepet, mens andre ikke gjør det. Siden jeg med tida er blitt en høflig og snill og vennekjær kar, sendte jeg ham ei melding om det, og takket for inspirasjonen. Og satte meg ved Mac’en for å starte den ferske forskningen, via kjente hjelpemidler. Det skal ikke mer til.
Store Norske Leksikon ga ingen treff på ordet smeltesnø. Man mente at jeg heller burde søke opp ordene smelteovn eller smelteost. Til hvilken nytte? Om ordet tinesnø tipset de meg om at jeg heller kunne søke opp ordet tannsnitt. Hva nå det enn måtte være. Mens Det Norske Akademis Ordbok skriver at smeltesnø ikke finnes som oppslagsord. Wikipedia forholder seg taus ved søk på begge begrepene. Det er av sine egne man skal ha det, tenkte jeg. Jeg er nemlig ivrig bruker av de tre oppslagsverkene, og følte meg stemoderlig behandlet.
Men, plutselig fikk jeg treff. UiT Norges arktiske universitet har på sin hjemmeside en artikkel oppdatert i 2020. Den handler om smeltesnø, eller tinesnø som de kaller det. Der stilles det spørsmål om det er sant at nysnøen vi kaller tinesnø tærer på gammel snø. Og svaret kom fra høyeste hold i Meteorologisk Institutt i Tromsø. Fra selveste direktøren, som er forsker og nordlending.
Han svarer i kortversjon at det er et godt, gammelt utsagn at nysnø tærer på gammel snø. Og at grunnen til at man fortsatt bruker det kan være at man på våren ser at når det kommer nysnø oppå gammel snø, forsvinner både nysnøen og deler av den gamle snøen. Og, fortsatt i kortversjon, at snøsmeltingen kun er styrt ved hjelp av stigende lufttemperatur og varme fra sola, og kondensasjonsvarme fra undergrunnen. Pluss varme fra regn. Og han avslutter med å konstatere at selv om det ikke er nysnøen som smelter unna den gamle, forsvinner begge deler raskt i mildt vær.
Ja, ja, sånn kan det gå. Mange myter er fortsatt myter, og smeltesnøen og tinesnøen ble for meg i løpet av noen minutter til to nye. Etter å ha lest hele Tromsø-forskerens innlegg, med prosenter og andre overbevisninger. Som jeg har referert bare deler av. Pluss at ordboka mi, leksikonet mitt og wiki’en jeg er ivrig bruker av og økonomisk bidragsyter til, nekter å ta hensyn til ydmykheten til alle som mener at snø smelter snø. Og at det eneste brukbare, ikke-amerikaniserte bildet min bildekilde pixabay.com hadde å by på når jeg søkte på begrepet, var bildet øverst. Sånn går no dagan.
Men, du – Facebook er jo rikelig krydret med grupper og sider for for’er og mot’er av alle slag. Og siden jeg med årene er blitt mer for ting enn mot ting, foreslår jeg herved at de som vil at smeltesnøen skal være medskyldig i snøsmeltingen, tar til orde for det. Som tidligere markedsfører, er mitt forslag til en eventuell Facebook-samskipnad slik; Vi som smelter for sjarmen ved at smeltesnø smelter snø.
Takk for at du hang med helt hit.
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.