Om det musikalske 1962, om Beatles, Wenche Myhre, Elvis og noen flere

Etter å ha skrevet om små og store hendelser fra musikkens verden de tre første årene på 70-tallet, slo det meg at 1962 også var et viktig år i musikkhistorien. Så jeg satte meg ned for å lese meg opp på dertil egnede nettsteder om livet i musikkens verden det året. Fordi jeg naturlig nok ikke husker særlig mye som har med musikk å gjøre fra 1962. Selv om frøene til den brede musikkinteressen sikkert var begynt å spire bittelitt den sommeren jeg fylte ti år. Og her kan du lese mine ord om det musikalske 1962.

Det ordnet seg for The Beatles
I et innlegg jeg skrev tidligere om livet rundt meg på ti-årsdagen min, tøtsjet jeg så vidt innom The Beatles. Året ble stort for de fire liverpudlianerne. Og onsdag 24. januar 1962 ble en viktig dag for bandet. Den dagen signerte Brian Epstein kontrakten som gjorde ham til bandets manager. Og alle som kjenner historia vet hva han fikk til med unggutta i The Beatles. Med hans hjelp fikk bandet allerede denne sommeren prøve seg i Abbey Road Studios i London. Som vi vet skulle det bli veldig mye mer jobbing der de neste åtte årene.

Senere den sommeren i 1962 tok Brian Epstein en avgjørelse på bandets vegne da han byttet ut trommeslageren Pete Best med Ringo Starr. Og allerede to dager senere, lørdag 18. august, spilte John, Paul, George og Ringo live sammen for første gang.
John Lennon hadde det mest travelt av de fire de dagene. Fem dager etter live-opptredenen giftet han seg med sin gravide Cynthia på et dertil egnet kontor i Liverpool. Sammen fikk de sønnen Julian. De hadde kjent hverandre siden 1957, og fikk fem år til sammen før ekteskapet var over. Med advokathjelp.

De første dagene i oktober 1962 slapp The Beatles sin første singelplate med de fire nye medlemmene. «Love Me Do» var skrevet av Paul McCartney med assistanse her og der fra John Lennon. Mens baksida «P.S. I Love You» var en McCartney-låt. Et par uker etter utgivelsen ble The Beatles invitert til sin aller første tv-opptreden.
Nok om The Beatles i dette innlegget. Her er «Love Me Do». Klikk og lytt.

Rhythm & blues og country
I 1962 la American Folk Blues Festival ut på turné i Europa for aller første gang. Den skal visstnok ha gjort stort inntrykk på kommende britiske rhythm & blues-artister. Og på den eneste konserten i Storbritannia i oktober 1962, satt nettopp tre av gutta i The Rolling Stones i salen. Pluss velkjente John Mayall, Jimmy Page fra Yardbirds og Led Zeppelin, Paul Jones fra Manfred Mann, og flere kommende storheter. Artistene på scenen var noen av datidas kjente rhythm & blues-artister i USA. Man lærte av hverandre også den gang da.

Amerikanske Patsy Cline ga ut sitt tredje og siste soloalbum sommeren 1962. Hun var kjent for å være en av de mest innflytelsesrike country- og popvokalister på den tida. Og mange kvinnelige vokalister fulgte i hennes fotspor rent musikalsk. Vinteren 1963, syv måneder etter utgivelsen, omkom hun i ei flyulykke i hjemlandet. Bare 30 år gammel. Patsy Cline etterlot seg ikoniske låter som «I Fall To Pieces», og min favoritt «Crazy». Ja, jeg liker sånn musikk også.

Protestslagere
Trioen Peter, Paul and Mary sitt første album går helt til topps på Billboard-lista i USA i 1962. En av låtene, «If I Had a Hammer», ble skrevet av protestsangeren og låtskriveren Pete Seeger. Låten ble en internasjonal hit, og vant det årets Grammy Awards som beste låt i folk-sjangeren. Mens Peter, Paul and Mary vant prisen som beste vokalgruppe.
På debutalbumet deres hadde Pete Seeger også skrevet låten «Where Have All The Flowers Gone», som også havnet høyt oppe på listene i Peter, Paul and Mary sin versjon. Jeg husker at jeg likte begge låtene da jeg få år senere hørte dem med trioen, og med andre artister. Mange samfunnsengasjerte visesangere på 60-tallet var nærmest forpliktet til å ha sistnevnte låt på repertoaret.

Årets poppeste
Elvis Presley hadde gitt ut fryktelig mange singler da han tidlig på høsten 1962 ga ut låten «Return To Sender». Høsten 1961 og våren 1962 hadde han gitt ut «Can’t Help Falling In Love» og «Good Luck Charm». Og de tre låtene, pluss The Tornados sin «Telstar» og Ray Charles sin «I Can’t Stop Loving You» ble årets fem mest solgte låter internasjonalt i 1962. Siden førstnevnte er min Elvis-favoritt – her er den.

Debutanter
Både The Rolling Stones, Status Quo og Manfred Mann ble dannet i London i 1962, og hadde sine konsertdebuter i hjembyen. Men i motsetning til The Beatles ga ingen av dem ut plater dette året. Det gjorde heller ikke The Hollies, som kom til verden i Manchester. Eller The Swinging Blue Jeans som ble dannet i Liverpool.

Platedebuterte gjorde derimot 20 år gamle Bob Dylan, våren 1962. Albumet het «Bob Dylan» og bare to av de tretten låtene var skrevet av ham selv. Allerede en måned senere var han i gang med innspillingen av album nummer to, der alle tretten låtene var skrevet av ham. Blant dem «Blowin’ In The Wind» og «A Hard Rain’s a-Gonna Fall». Men, albumet kom ut først året etter og er 1963-historie.

Her i landet ble mye musikk gitt ut av etablerte artister dette året. Men, det var langt mellom platedebutantene. 15 år gamle Wenche Myhre, derimot, debuterte på salgslista til VG med singelen «Tenk så deilig det skal bli», og en lang karriere var i gang. Den solgte så godt at den ble liggende i tre uker innafor topp ti på VG-lista. Låten kom ut på hennes debutalbum året etter. Jeg husker også b-siden på singelen, «Da blir postadressa mi Hollywood». Fordi den var populær hos mine foreldre, og ble mye spilt på radio i min barndom og tidlige ungdom. Det skader ikke med et litt over to minutter langt gjenhør.

Bare barnet
Pur unge Stevie Wonder platedebuterte som Little Stevie Wonder dette året, bare 12 år gammel. Studioalbumet hans rakk ikke opp til hitlistene. Og han sang heller ikke en eneste strofe på noen av låtene. Fordi albumet var et rent instrumental-album med jazz- og soul-låter 12-åringen hadde komponert selv. Heller ikke singlene han ga ut i 1962 nådde opp, men ble helt sikkert lagt merke til og spilt på radio på grunn av hans unge alder. Og liste-plasseringene både i hjemlandet og ellers i verden ble jo så mye bedre med årene, vet vi.

The Beach Boys ble dannet i USA året før. Yngstemann var 16 år, og eldstemann 20 da de høsten 1962 ga ut sitt debutalbum «Surfin’ Safari». De tre surfende brødrene Wilson med en fetter og en kompis på laget, ble et av musikkhistoriens mest populære band, med en rekke hits på CV-en. Og Brian Wilson ble en legende som låtskriver og komponist.

En annen legende fikk sin scenedebut i 1962. Etter å ha spilt i en duo sammen med en annen blues-entusiast og venn, ble Eric Clapton som 17-åring gitarist i det lokale rhythm & blues-bandet The Roosters. Platedebuten kom ikke før i desember 1964, med The Yardbirds.

Dumt valg
Den amerikanske popvokalisten med artistnavnet Little Eva fylte 19 den måneden hun fikk sitt gjennombrudd på plate. Sommeren 1962 kom hennes første singel «Locomotion» ut, og ble en nummer én-hit på begge sider av det store blå havet. Også her i Norge gikk låten til topps. Carole King og hennes makker Gerry Goffin skrev egentlig låten til en annen kvinnelig artist. Men, hun ville ikke ha den. Dumt valg, sier jeg.
Her er «Locomotion» i originalversjonen, fra 1962.

Flere senere kjente artister ble født i 1962. Men ingen av dem visste da at de skulle bli kjente navn mange år etter. Blant dem var Morten Abel, Jon Bon Jovi, Sheryl Crow, Magne Furuholmen, Ole Edvard Antonsen, Axl Rose og Garth Brooks.

To av de som ikke var med oss lenger etter 1962 var det tidlige Beatles-medlemmet Stuart Sutcliffe som døde av sykdom 21 år gammel. Her hjemme gikk operasopranen Kirsten Flagstad bort, 67 år gammel.

Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org, no.wikipedia.org, norwegiancharts.com og nrk.no
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.