På konsert med Blood, Sweat & Tears

En novemberkveld i 1992 satte jeg meg godt til rette i Storsalen i Harstad Kulturhus for å nyte musikken og oppleve det amerikanske bandet Blood, Sweat & Tears. Jeg hadde likt bandet siden jeg hørte dem første gang på radio våren 1969. Og selv om det hadde gått et og et halvt ti-år siden jeg kjøpte plater med dem, skulle jeg endelig få oppleve musikken deres live. Jeg hadde overtalt en jobb-kollega til å bli med på konserten. Han hadde ikke noe forhold til sånn musikk, og var i tvil. Han trodde ikke at han kom til å trives i Storsalen, med et band han vanligvis ikke lyttet på.

Jeg ville at han skulle bli med for om mulig å få opp øynene for at også annen musikk enn den han var komfortabel med, var mulig å like. Jeg brukte som argument at som oftest utvider man smaken enklere ved å gå på konserter enn å lytte til musikk på plater. Og så slo jeg i tillegg like godt til med å love at han skulle få hundrelappene for billetten tilbakebetalt fra meg hvis han ikke likte konserten. Etter litt nøling sa han ja. Konserten ble en opplevelse både musikalsk, lydmessig og visuelt. Og kollegaen min hadde hatt sin største konsertopplevelse så langt i livet. Jeg slapp å refundere billetten hans.

Det eneste bandmedlemmet fra 60-tallet med på 92-turnéen i Norge var bandets vokalist og gitarist David Clayton-Thomas. Fra han ble medlem i bandet i 1968 og til han ga seg i 2004, var engelskmannen Blood, Sweat & Tears sin røffe stemme utad. Unntatt de to årene på 70-tallet da han ville prøve seg som soloartist, og det tre år lange oppholdet bandet hadde fra 1981. Ellers har bandet spilt sammenhengende inn i nyere tid. Sitt ellevte og siste studioalbum og sin siste singelplate ga bandet imidlertid ut så langt tilbake som i 1980. Etter det satset Blood, Sweat & Tears på enkeltkonserter og turnéer. I følge hjemmesida deres turnerer bandet fortsatt, men etter 2004 uten noen av de opprinnelige medlemmene med på laget. Blir vel mest som et tributeband det, spør du meg.

Bandet spilte fra oppstarten i 1967 en musikalsk miks av rock, blues, pop og jazz. Og med mer fremtredende bruk av blåsere enn hos andre lignende band, ble Blood, Sweat & Tears en ypperlig representant for stilen jazzrock. Lista over antall musikere som har spilt i bandet fram til i dag er lang, rundt 150. Med opptil ti medlemmer i bandet over en 50-årsperiode er det sikkert naturlig. Det store antallet musikere har imidlertid ført til at musikkstilen har variert og endret seg underveis, selv om rock, blues, pop og jazz hele veien har ligget som basis.

Blood, Sweat & Tears slo gjennom i Norge med sitt album nummer to, som kom ut før jul i 1969. Med på albumet «Blood, Sweat & Tears» var tre låter som for bandet allerede var nummer én-singler rundt i musikkverdenen. Albumet ble et av fem på topp 20-lista til VG for bandet på 60- og 70-tallet, og ble liggende på lista i 14 uker. I 1970 ble albumet kåret til årets beste i USA, og vant sin eneste Grammy Award for det.

De tre første låtene i dette innlegget er de tre singlene fra albumet. Og jeg tar ikke feil om jeg påstår at både de tre og de øvrige låtene under her ble spilt på konserten i Harstad. Den første av dem ble bandets gjennombrudd da den ble gitt ut som singel allerede i mars 1969. Fire amerikanske låtskrivere skrev denne. Blant dem grunnleggeren av Motown, Berry Gordy. Klikk og lytt på «You’ve Made Me So Very Happy».

Gutta i Blood, Sweat & Tears arrangerte musikken de brukte på plater og konserter, men skrev ikke mye av musikken sin selv. De tok i bruk eldre og nyere låter skrevet av ukjente og kjente, blant dem The Rolling Stones, Carole King, The Band og Bob Dylan.
Denne låten er imidlertid deres egen. Vi var mange som fikk «Spinning Wheel» som en favoritt, da den kom ut som singel i mai 1969. Og ble spilt mye på radio etter det. Låten ble skrevet av David Clayton-Thomas, og også den ble en hit. «What goes up must come down, spinning wheels got to go ’round». Vi kunne den linja utenat, og noen av oss hadde fått med oss resten også.

I august 1969 kom «And When I Die» ut som siste singel fra albumet. Den ble Blood, Sweat & Tears sin debut på radiohitlista Ti i Skuddet høsten 1969. Låten landet på førsteplass på første forsøk, og ble liggende der i fire uker. Og totalt i 14 uker på lista høsten og vinteren 1969/-70. De 200 ungdommene i juryen hadde helt sikkert oppdaget bandet via de to låtene ovenfor, før NRK slapp Blood, Sweat & Tears gjennom sensuren. Låten ble skrevet av Laura Nyro, som selv var artist. Og låtskriver for Barbara Streisand og flere andre i den kategorien.

Bandets neste album «Blood, Sweat & Tears 3» kom ut sommeren 1970. Det ble så populært her i landet at det la seg til rette på VG-lista topp 20 i hele 23 uker. Låten «Hi-De-Ho» ble skrevet av låtskriver-paret Carole King og Gerry Goffin. Og da Carole King selv spilte den inn ti år senere, var hun trofast mot Blood, Sweat & Tears sitt arrangement. Eller var det omvendt?

Fra albumet «Blood, Sweat & Tears 4» tar jeg med åpningslåten «Go Down Gamblin'». Bare fordi vi i bandet jeg spilte i på den tida hadde låten med på repertoaret en kort periode. Sånn cirka fire år etter at albumet og singelen kom ut sommeren 1971. En kort periode fordi vi sikkert ikke var helt fornøyd med at datidas keyboard ikke funket som erstatning for manglende blåsere. «Go Down Gamblin'» ble skrevet av Clayton-Thomas, som tok en pause fra bandet etter dette albumet.

Jeg kunne ha tatt med enda flere låter. Men hopper til 1974, og avslutter med én av mine sommerlåter fra det året. Og muligens helt sikkert året etter også. «Tell Me That I’m Wrong» ble ingen bestselger her i landet, og det ble heller ikke «Mirror Image», albumet den kom ut på. Men, låten ble mye spilt på radio etter at den kom ut. Og på sommerlige utesteder med respekt for seg selv. Dessuten var den overraskende annerledes enn det øvrige vi fikk servert fra bandet. Låten ble skrevet av Patricia Cosby til Blood, Sweat & Tears. Og til Clayton-Thomas som var tilbake som vokalist.
Var bandet på vei inn i en kommersiell stil? Kritikerne påsto det. Men, konserten i Harstad atten år senere var jazz-rockete i massevis, den. Og en opplevelse verdt å huske og verdt å skrive om.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.