Don’t shoot me, I’m only the piano player

Elton John var god venn med Groucho Marx, han fra humor-brødregjengen Marx Brothers. Marx var blitt en eldre herre litt inn i 80-årene, da Elton en kveld spilte piano på en fest hos ham. Marx ertet ham og kalte ham John Elton, som han pleide å gjøre. Og da Marx denne kvelden pekte på ham med hånda formet som en pistol, strakte Elton John armene i været og sa: – Don’t shoot me, I’m only the piano player! Og det utsagnet ble tittelen på Elton John sitt sjette studioalbum.

Den slitne kassetten
Jeg bladde gjennom platesamlinga mi med musikken til Elton John her en kveld, og ble kjapt enig med meg selv om at det var på tide med et gjenhør. Samlinga består av 14 av Elton John sine rundt 45 album av alle slag, syv av dem på kassett. Og siden jeg hadde lyst å mimre der jeg satt på bakrommet skråstrek kontoret, falt valget på kassetten med albumet «Don’t Shoot Me I’m Only the Piano Player» fra 1973. Den var det første albumet jeg kjøpte med Elton John, og ganske sikkert én av de første ferdiginnspilte kassettene i mitt eie.

Selvsagt kunne jeg den kvelden ha brukt Spotify, og selvsagt kunne jeg ha brukt YouTube. Men å sitte baki der og lytte på en sliten kassett fra tidlig syttitall, med ikke alt for god lyd, har sin sjarm. Og så glir gjerne tankene helt av seg selv tilbake til den fine tida midt på 70-tallet. Kassetten er så sliten at etikettene på den har ramla av, og den ene av dem er meldt savnet. Du ser kassetten på bildet under. Den ble mye spilt i min mørk grønne Vauxhall Viva. Men før den bilen ble kjøpt, snurret og gikk kassetten på hybelen i byen jeg flyttet til den første høstdagen i 1973.

Pianotalentet
Reginald Dwight kom fra en musikalsk familie, med en far som spilte i et halv-profesjonelt storband. Og han eide ei stor platesamling som junior lyttet på så ofte han kunne. Men selv skulle han ta andre musikalske veier enn faren, selv om faren egentlig ville at han skulle bli bankmann. Og siden Reginald var tidlig ute med å la fingrene løpe lekent over tangentene på bestemora sitt piano, ble det naturlig at han som syvåring begynte å ta pianotimer hos en profesjonell lærer.

Han var så talentfull at han som elleveåring, i konkurranse med andre talenter, vant et stipend som ga ham muligheten til å studere på Royal Academy of Music. Et kjent og ærverdig musikkonservatorium i London. Og de neste fem årene brukte han lørdagene til å studere klassisk musikk ved konservatoriet. Han likte å spille både Chopin og Bach, og ble omtalt som en mønsterelev. Og for å bli enda flinkere tok han etter hvert pianotimer hos en privatlærer ved siden av studiene på konservatoriet .

Men Reginald fikk aldri tatt avsluttende eksamen. Han ble engasjert som pub-pianist på et hotell i nærheten av hjemmet, før popen og rocken tok over og han startet sitt første band, Bluesology. Og hvorfor skriver jeg om pianisten og ikke vokalisten? Jo, fordi i dag er Elton John omtalt som verdens største pianoentertainer og som en fremragende pianist. Og når han i tillegg har solgt mer enn 300 millioner plater over hele verden, har nok en god musikalsk utdannelse gjort sitt til at melodiene han har komponert er de riktige.

Den sjette plata
Tilbake til den omtalte kassetten. Studioalbumet inneholder ti låter, alle skrevet av radarparet Elton John og Bernie Taupin. Albumet ble hans første listetopp rundt i musikkverdenen, så langt. Bortsett fra i USA. Der toppet også hans forrige album Billboard-lista. Her i landet lå «Don’t Shoot Me I’m Only the Piano Player» innafor topp tre på VG-lista i ti uker, tre av dem på førsteplass som Norges mest solgte. «Alle» nordmenn kjøpte albumet den våren og sommeren i 1973.

To singler ble gitt ut fra albumet. Singelen «Crocodile Rock» ble gitt ut høsten 1972, og baksiden på den var «Elderberry Wine». Sistnevnte ble etter hvert en av mine favoritter fra albumet, og akkurat den delen av kassetten led under det. Kritikere betegnet låten som fullt på høyde med de øvrige, populære låtene til Elton John. «Elderberry Wine» ble i alle fall en populær radiolåt. Klikk og lytt på historia om den tida folk drakk hyllebær-vin, og var pussa hele tida. I England, sannsynligvis.

Midt på side to og som siste låt på side én, her er «Texan Love Song» og «Midnight Creeper». Sistnevnte ble skrevet som et lite løft på hatten i ærbødighet til The Rolling Stones, i følge Elton John himself.

Kritikere og andre har mange meninger om hva teksten til «Daniel» handler om. Bernie Taupin har uttalt at den er den mest feiltolkede teksten han har skrevet i sin karriere. Han skrev den i sympati med dem som kom hjem til USA fra Vietnam-krigen. Soldaten i «Daniel» ble hyllet og æret som en helt. Mens han selv bare ville ha fred og ro, og dra tilbake til stedet han kom fra og leve det livet han levde før han dro i krigen.

«Daniel» var singel nummer to fra albumet, gitt ut vinteren 1973. Låten ble en ny nummer én-hit i flere land. Den var svært populær i mine kretser, og havnet selvsagt på repertoaret til bandet jeg spilte i på den tida. Sammen med de to låtene under her.

«Crocodile Rock» kom ut som første singelplate fra albumet, høsten 1972. Og den ble Elton John sin første nummer én-hit i USA og Canada. Han skrev låten etter en turné i Australia. Der hadde han hørt et australsk band med en lignende låt, som toppet listene i det store landet i ukesvis. Og han ville at låten skulle være en en hyllest til 50-tallets amerikanske rock’n roll-artister.

«Crocodile Rock» hadde vært på listene et par år, da låtskriverduoen John/Taupin ble saksøkt av en advokat på vegne av komponisten til den kjente «Speedy Gonzales». Deler av «Crocodile Rock», både melodi, akkorder og falsettsang var for lik sistnevnte låt og var stjålet, mente man. Det hele endte med at partene ble enige seg imellom, utafor rettssalen.

Akkurat som på albumet får «High Flying Bird» lov å avslutte dette innlegget. Fordi den var min favoritt den gangen på «Don’t Shoot Me I’m Only the Piano Player». Og om «Elderberry Wine» sørget for ekstra slitasje på et annet sted på kassettbåndet, sørget denne for ekstra mye slitasje der kassettens siste låt ligger. Elton John skrev musikken til «High Flying Bird» inspirert av Van Morrison og hans musikk. Så vet vi det.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd og bilde fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.