Fire 15-åringers musikksmak i tre generasjoner, fra 1938 til 1999

Hvilken musikk likte mine foreldre å lytte på da de var 15 år, for snart 80 år siden? Og hvilken musikk likte deres eldste sønn og deres eldste barnebarn, jeg og min datter, da vi var 15? Tanken snek seg inn i hodet mitt til kaffekoppen en morra. Det skjer ofte på den tida av døgnet at mange pussige idéer oppstår. Bakgrunnen var en prat jeg hadde med en bekjent kvelden før om hvordan musikkstil og musikksmak har endret seg de siste hundre årene.

For å finne ut hvilken musikk mine foreldre likte som tenåringer, måtte jeg ta i bruk Wikipedia og kombinere det jeg fant der med det jeg husker fra min barndom. Siden jeg ikke lenger kan spørre dem. Heldigvis har nettstedet lister over mye av populærmusikken i Norge fra alle år etter 1900. Og listene er akkurat passe nok utfyllende til at jeg fant det jeg lette etter, og fikk et par aha-opplevelser av å lese. Jeg husker flere av sangene som ble trallet og sunget av mine foreldre i min tidlige barndom. Og når vi vet at det man liker som voksen har røtter i ungdommen, fant jeg fort melodier fra tenårene deres.

Pappa fylte 15 år våren 1938. Verken han eller mamma hadde lært engelsk, og norsk og svensk musikk var dominerende i Norge. Og helt sikkert også deres favorittmusikk. En av de mest populære sangene i 1938 var svenske Harry Brandelius sin «Med en enkel tulipan». Pappa var musikalsk, og spilte til dans sammen med andre i ung alder, på fiolin og gitar. Denne melodien ble garantert brukt, og jeg husker den godt fra barndommen min. Så da må den ha vært pappa sin 1938-favoritt. Klikk og lytt.

Rundt 1940 var sanger som «Mor, kjære mor» med Ivar Ruste, «Swing it magistern» med Alice Babs pluss flere amerikanske sanger populære. Helt sikkert også da mamma fylte 15 år like før nyttår i 1943. Året før hadde filmen «En herre med bart» blitt lansert, og en 26 år gammel Wenche Foss hadde stor suksess med sangen med samme tittel som filmen. Jeg er ganske sikker på at mamma trallet også på den, for å glede seg selv og andre midt under andre verdenskrig.

24 år senere, sommeren 1967, fylte jeg 15 år. Musikken hadde endret seg mye fra 30- og 40-tallet, og jeg hadde mange musikalske helter i forskjellige sjangere. Heldigvis behøver jeg ikke forske på hvilke låter jeg likte i tida rundt bursdagen. Britiske The Tremeloes hadde en kjempehit i Norge med «Silence Is Golden» den sommeren og høsten. Den lå i seks uker på førsteplass på radiohitlista Ti i Skuddet, mitt favorittprogram. Den ble ved årets slutt kåret til årets mest populære låt i programmet. Når låt-tittelen «Silence Is Golden» i tillegg ble mitt russenavn på gymnaset fem år senere, er det ikke rart at den fortsatt henger fast i minnene mine.

Den norske favoritten min fra tida rundt 15-årsdagen i 1967 er Bodø-bandet 1-2-6 sin «Graveyard Paradise». Den har fått sitt eget innlegg her i bloggen. Søk på låt-navnet nederst på denne sida, og les mer om den. Jeg likte det 1-2-6 drev på med i sin korte karriere, og «Graveyard Paradise» var favoritten blant låtene deres. Tøff tekst, tøff melodi. Midt i blinken for en følsom, tenkende og søkende 15-åring.

32 nye år hadde gått da min datter fylte 15 år våren 1999. Hun var utvilsomt påvirket av to musikalske foreldre med bred musikksmak. Noen av hennes favoritter i tenårene var Backstreet Boys, Lene Marlin, A1, og Sway, som var artistnavnet til Espen Lind. Det hun ikke vet er at på 15-årsdagen hennes lå hennes norske favoritt Lene Marlin på andreplass på VG-lista for andre uke på rad. Låten var «Sitting Down Here». Andreplassen skyldtes at Britney Spears allerede hadde lagt beslag på førsteplassen i seks uker på rad, og ba om «one more time». Hun fikk to uker til. Britney var ikke en favoritt hos 15-åringen, har jeg fått lov å understreke.

Da jeg spurte min datter om hennes favoritter fra rundt 15-årsdagen, ble Backstreet Boys nevnt først. Og siden bursdagsfeiringer kunne vare lenge i den alderen i en stor familie, tar jeg med deres hit «I Want It That Way» som den utenlandske favoritten. Den var deres første i 1999, og kom ut tre uker etter bursdagen hennes. Og gikk rett til topps på VG-lista på første forsøk. Her er «I Want It That Way» og Backstreet Boys. Jeg liker den, jeg også.

Så finnes det jo en generasjon til i rekka av etterkommere etter mine foreldre. Mine barnebarn, mine foreldre sine oldebarn, er arvelig belastet med å like musikk de også. Selvsagt er de det. Og begge to liker rytmer og dans. Men, hvilken musikk de kommer til å like som 15-åringer må vi vente i henholdsvis fem og elleve år til med å få svar på.
Takk til YouTube for lånet av lyd, og takk for at du leste helt hit.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.