Everly Brothers sine ever(ly)greens ble barnelærdom

Jeg er oppvokst med The Everly Brothers. Og som så mange andre oppdaget jeg dem via radio. For meg var det NRK sin høvelig nystartede radiohitliste Ti i Skuddet som var lydkilden. Låten var «Bird Dog», som brødrene hadde gitt ut i 1958. Men, som av én eller annen grunn fikk prøve seg i Ti i Skuddet først syv år senere. Jeg husker imidlertid at jeg syntes at låten var tøff. Tøff etter datidas musikkstil og musikksmaken til dem jeg hadde rundt meg, vel og merke.

Og når jeg skriver oppvokst med, så gjelder det ikke bare barndommen. Musikken deres har på en måte fulgt meg opp gjennom årene siden opplevelsen foran radioen den høsten. Fordi noen av låtene deres har sneket seg med på repertoaret i band jeg har spilt i. I en eller annen versjon, og ofte ikke den originale. Da en kompis og jeg startet vårt første skikkelige band i hjembygda først på 70-tallet, med to gitarer, bass og trommer, var minst tre av låtene med på spillelista.

Alle kjente til og danset til «Let It Be Me», «Bye Bye Love» og «All I Have To Do Is Dream». Og da jeg to og et halvt år senere ble med på starten av et nytt band i byen jeg flyttet til, fikk jeg en overraskelse da forslagene kom til spilleliste. Jeg følte meg litt fram for å finne ut hvilken musikk de tre andre likte. De var jo bygutter med en litt tøffere musikksmak enn min. Og når den ene av dem foreslo at «Let It Be Me» og «Dream» – som vi kalte den – måtte være med, lærte jeg at likere av tøff 70-tallsrock også kunne like Everly Brothers.

Og sånn fortsatte det. Bandet jeg spilte i byttet mannskap etter noen år, men Everly Brothers sto fortsatt på repertoaret. Og inn på 80-tallet da swingdansen ble populær igjen, behøvde vi ikke tenke på å legge bort Everly Brothers. I nye musikalske sammensetninger utover nittitallet og de første 15 årene i dette årtusenet ble låtene flere. «Walk Right Back», «Wake Up Little Susie» og «Crying In The Rain», blant andre. Og om versjonene våre ikke lignet så veldig på originalene, var de like populære.

I år er det 70 år siden brødrene Phillip (Phil) og Isac Donald (Don) Everly ble lagt merke til for sin musikalitet, henholdsvis 12 og 14 år gamle. Blant andre av Chet Atkins. Og 65 år siden de begynte å spille inn musikk sammen. De ga ut 75 singelplater og 21 studioalbum i sin karriere. Sin mest produktive og mest populære del av karrieren hadde de i sin første del av den, fra 1956 til 1973. Da tok duoen en ti års pause i samarbeidet. Før de fortsatte i 22 år til, frem til 2005. Vinteren 2014 gikk Phil Everly bort, knapt 75 år gammel.

Låtene brødrene ble populære for og vi forbinder dem med ble ikke skrevet av dem selv. Mange av dem ble skrevet av det amerikanske låtskriver-ekteparet Felice og Boudleaux Bryant, sammen eller hver for seg. De to skrev en rekke hitlåter innen pop og country. Blant andre «Love Hurts», som i Nazareth sin versjon fortsatt er den mest solgte singelen her i landet. Men, det er en annen historie som jeg allerede har skrevet og lagt ut.

Utfordringa er der når man skal velge musikk fra en enorm diskografi som den til Don og Phil Everly. Jeg kunne ha tatt med, og har heller ikke nevnt «Cathy’s Clown», «So Sad», «(Till) I Kissed You», «Devoted To You» og mange flere. Men siden jeg kan det, har jeg valgt fem av mine favoritter. Som også er de fem låtene jeg har vært med på å ha lengst på repertoaret i de bandene jeg har spilt i.

Jeg starter med låten jeg hørte først. «Bird Dog» ble utgitt i 1958, og ble skrevet av ektemann Bryant. Den kom med i Ti i Skuddet høsten 1965, og ble ble liggende i seks uker på lista. To av dem på førsteplass. Men jeg likte den mye, mye lenger. Klikk og lytt.

Herr og fru Bryant skrev «Bye Bye Love», som Everly Brothers hadde sin første hit med våren 1957. Lista over artister og band som har spilt den inn er lang, men brødrene Everly var først ute og har hatt størst suksess med den.

Samme år kom «Wake Up Little Susie» fra brødrene, og den ble en enda større hit. Med førsteplass på listene i hele den vestlige musikkverdenen, var Everly Brothers blitt verdensstjerner. På tross av at radiostasjoner i deler av USA nektet å spille låten, fordi de mente det fantes seksuelle antydninger i teksten. Ekteparet Bryant som skrev den var med på jubelen over syv uker på toppen av Billboard-lista i hjemlandet.

Jeg legger ikke skjul på at lista over Everly Brothers-låter jeg ikke kjenner særlig godt er lang. Men, sånn er det bare når diskografien deres er lenger enn lengst, og de mest populære låtene i den er fra min tidlige barndom. «All I Have to Do Is Dream», derimot, er en kjenning. For å si det sånn. Også den ble skrevet av Boudleaux Bryant. Everly Brothers ga den ut først, i 1958, og låten ble en nummer én-hit på begge sider av Atlanteren. Allerede nevnte Chet Atkins spiller for øvrig gitar på denne.

The Everly Brothers sin mest populære 60-tallslåt her i Norge var «Crying In The Rain». Carole King og Howard Greenfield skrev den, og brødrene Everly ga den ut i 1962. Men, her i landet var vi sent ute. Først fire år senere fikk låten slippe til i Ti i Skuddet. Den gikk rett inn på førsteplass 6. mai 1966, og lå på lista i hele 34 uker. Og ble årets mest populære låt på radiohitlista det året.
Så husker vi at a-ha hadde en kjempehit med en lengre versjon av låten her i landet i 1990. Og til dem som tror at «Crying In The Rain» er a-ha sin låt; neida. The Everly Brothers var først ute. Her er deres to minutter korte original.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en. wikipedia og musikalske.net
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.