Savoy Brown har levert bluesrock i mer enn fem tiår

Har du hørt om Savoy Brown? Spørsmålet kom på sosiale medier fra en musiker og kjenning av meg. Joda, jeg hadde hørt om dem, men måtte innrømme at jeg ikke hadde lyttet så alt for mye på musikken deres. Det har gått mange måneder siden spørsmålet kom. Når jeg nå skriver om det engelske bluesrock-bandet, er det etter å ha lest og lyttet og lært over tid. Og det at jeg skriver kortversjonen om et band med ei lang historie som jeg visste lite om, gjør jeg fordi jeg har oppdaget god musikk.

Underveis kom jeg på at jeg hadde sett navnet deres på listene fra NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet. Lister jeg har studert på kryss og tvers mens jeg har skrevet andre innlegg. Fredag 19. desember i 1969 fikk Savoy Brown prøve seg på ungdomsjuryene i Oslo og Gardermoen. Låten var deres singeldebut «I’m Tired». Det ble med det ene forsøket på den lista. Hele 114 av de 200 ungdommene i juryene likte låten. Men, Savoy Brown rakk ikke opp mot Blood, Sweat & Tears, Fleetwood Mac og The Beatles. Blant andre.

Savoy Brown ble et band i 1965, etter at den 18 år gamle gitaristen Kim Simmonds og den like unge munnspilleren John O’Leary hadde møttes tilfeldig på en platebutikk i London. Waliseren Simmonds er fortsatt bandets frontfigur. Fire musikere til ble invitert med i bandet, som tok navnet Savoy Brown Blues Band. Da deres andre album kom ut i 1968 var bandnavnet forkortet til Savoy Brown.

Under siste halvdel av 60-tallet var Savoy Brown i godt selskap, som en del av den britiske bluesrock-bølgen. Sammen med storheter som blant andre Rolling Stones, Yardbirds og Animals. Vokalisten deres de to første årene, Brice Portius, var for øvrig den første sorte musiker i et britisk bluesrock-band. Og opp gjennom årene har rundt 70 musikere vært medlemmer i bandet. Flere av dem har vært medlemmer i kjente band før eller etter Savoy Brown. I dag er bandet en trio med 73 år gamle Kim Simmonds som eneste gjenværende medlem fra oppstarten i 1965.

Bandet har gitt ut et førtitalls album av alle slag i sin karriere. Og de første 12 årene i karrieren deres fikk utgivelsene deres størst suksess i USA. Årsaken var at bandet turnerte i det store landet i vest mer eller mindre kontinuerlig. Og først etter seks album og tre år våknet platekjøperne i hjemlandet, da albumet «Looking In» gjorde det bra på salgslistene i 1970. Det ble lagt merke til på begge sider av Atlanteren, og ble bandets mest populære.

Savoy Brown har aldri vært et singellåt-band eller et høyt oppe på hitlistene-band. Det at de kun ga ut tre singler i løpet av 12 år, beviser det. Den første singelen «I’m Tired» har jeg nevnt, mens den tredje og siste singelen som kom ut i 1981 ble bandets mest populære i USA. Låten var «Run To Me», og var litt på siden av låtene de ellers bød på. Den var en coverlåt av Smokie sin hit fra året før, skrevet av to av medlemmene i Smokie.

Savoy Brown hadde størst suksess på platemarkedet før 1981. Etter noen timers lytting har jeg plukket ut fire varierte låter jeg liker fra studioalbum gitt ut til og med det året, pluss én til. Som også er låter medlemmer i bandet skrev selv. Først ut er «A Hard Way to Go», som er hentet fra 1970-albumet «Raw Sienna». Klikk og lytt.

Fra bandets syvende studioalbum «Street Corner Talking» fra 1971 har jeg valgt «Tell Mama». Låten kom også ut som Savoy Brown sin andre singel. Låten klatret godt innafor Hot 100 på Billboard sin liste det året, i vrimmelen av plateutgivelser i det store landet på den tida.

Låten «It’ll Make You Happy» er hentet fra 1972-albumet «Hellbound Train» 1972. Albumet var deres åttende, og ble Savoy Brown sitt mest populære i USA. Vokalist i denne perioden var Dave Walker, som har hatt samme jobb hos blant andre The Idle Race, Fleetwood Mac og Black Sabbath. Fin låt for oss som liker lyden av Hammond.

«Casting My Spell» fra 1973-albumet «Jack The Toad» er ikke skrevet av medlemmer i bandet. Den er en slager fra fryktelig gamle dager, fra lenge før Savoy Brown ble et band. Albumet ble bandets siste innafor Billboard Hot 100 i USA.

Jeg avslutter dette innlegget med en tittellåten fra albumet «Kings of Boogie» som ble gitt ut i 1989. Og lover å lytte mer på resten av Savoy Brown sine noen og førti album. Digitalt, vel og merke. Her er bittelitt mer enn tre minutter «Kings of Boogie».
Takk for at du leste helt hit. Og takk til Jan for tipset.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og savoybrown.com
Bilde fra discogs.com
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.