Litt av hvert og alt mulig rart, som det mystiske tallet 7

Mitt yngste barnebarn sa som fireåring at hun liker han morfar, altså meg. Fordi han har lite hår, og så tuller og tøyser han mye. Klok jente. En kjent norsk forfatter oppfordret oss en gang i tida til å ta vare på sansen for å tulle og tøyse. For at ikke alt skal bli grått og kjedelig rundt oss. Selveste Roald Dahl sa at litt tøv i ny og ne smaker godt for selv de klokeste. Og om klokskap og lærdom sa ærverdige Henry Ford at den som slutter å lære er gammel, uansett alder. Og at den som fortsetter å lære holder seg ung. Kloke mennesker, alle fire.

Forresten, er det ikke pussig at når det klør i hodet, så klør man for at det skal slutte å klø? Og når det klør i halsen og hosten kommer krypende, så hoster man for at man skal slutte å hoste. Er det ikke rart at når vi nordmenn griner så gråter vi, mens danskene og svenskene smiler eller ler når de griner? Og når vi kaller en gretten fyr for en grinebiter, så sier broderfolket øst og sør for oss det samme om en glad og flirfull person.

Broderfolk og formiddagsmat
Apropos broderfolk. Vi var to familier fra hjembygda på ferie helt nord i Sverige på 60-tallet, og hadde tatt en dagstur til en liten by like over finskegrensen. Vi unger troppet kjapt opp foran luka til en kiosk for å kjøpe is. Siden jeg var eldst og lengst ble det mitt oppdrag å levere bestilling gjennom den høye, lille luka. Da jeg prøvde med ordet is og tegnet en avlang trekant med pekefingeren på den lille disken bak luka, åpnet dama inni bua en skuff med vimpler for å ha på sykkelen. Da jeg tegnet på nytt og pekte på isboksen, havnet rett antall jäätelö kekseillä ja suklaalla i størrelse XXL foran meg. Topp-is med sjokolade, altså.

– Her var det mye folk, sier de ironiske blant oss hvis vi kommer inn på en tom kafé for å spise lunsj. Gamle dagers formiddagsmat. Danskene bruker forresten ordet formiddagsmat om frokosten sin. Mens vi nordmenn har latt det internasjonale ordet lunch bli til lunsj, og latt det overta for formiddagsmat. Finere spisesteder kaller måltidet lunch, fra engelsk. Som noen mener engelskmenn igjen har lånt fra tysk eller spansk. Lenge før Brexit. På sistnevnte språk er lunch visstnok ei tjukk brødskive. En blings.

Hostebot og dugnad
I tilknytning til hendelser i livet rundt oss oppstår det alltid nye ord i det norske språket. Nest sist ut var de nye ordene knyttet til miljø og miljøvern. Jeg har tidligere i den sammenheng skrevet om blant annet ivrige bærekraftsdirektører og ubegripelige klimakalkulatorer. Siden i fjor vinter har det dukket opp nye ord som hamstreskam, koronastille, villsmitte, hostebot og vaksinesjokk. Og mange, mange andre både morsomme, kreative og teite ord. Hva blir neste anledning til å skape nye ord som heller ikke havner i nettordbøkene? Jeg vet heldigvis ikke.

Det jeg vet er at jeg leste et sted at direktøren i språkrådet vårt skrøt av myndighetene som etter utbruddet av koronapandemien kjapt tok i bruk begrepet nasjonal dugnad. Vedkommende mente at det var på tide at ordet dugnad kom til heder og verdighet igjen. Pussig påstand når vi vet at både her og der har ordet dugnad levd i beste velgående siden norrøn tid. Ordet ble til og med kåret til Norges nasjonalord i 2004.

Jeg lærer fortsatt…
Hørt på maken. Hørt på musikk. Det skrev en leser av det jeg skriver når hun gjorde meg oppmerksom på at når man hører musikk på eget initiativ, så lytter man på den. Jeg hadde for en tid tilbake skrevet i et musikalsk innlegg at jeg hadde hørt på musikken til en artist, for så å skrive om den. Det var feil bruk av ord, påpekte hun. Hun har selvsagt rett, og jeg har bøyd meg i støvet på bakrommet og tatt meldinga hennes på alvor. Og aldri igjen hørt på musikk mens jeg har lyttet på den.

I min debut media sent på 80-tallet troppet en eldre kollega opp på kontoret mitt for å komme med en liten korreks. Han var en klok og høyt respektert mediemann i miljøet både i byen og langt utenfor den. Én man lyttet til. Jeg hadde komponert en reklametekst til en landsomfattende møbelkjede, og brukt ordet dobbelseng i teksten. Skrevet slik, fordi man sier det sånn på min dialekt. Han gjorde meg oppmerksom på at når to like gjenstander settes sammen på trykk heter det dobbelt. Altså dobbeltseng, dobbelthjul, dobbeltvindu. Det er ikke enkelt…

Det mystiske syvtallet…
Tallet 7 er et mystisk og mytisk tall i overtro og myter, og et viktig tall i flere religioner rundt i verden. Og som lykketall. Som et tall som sniker seg rundt oss både dag og natt, fordi vi omgir oss med det uten at vi tenker særlig mye over det. For eksempel har vi 7 dager i uka, 7 farger i regnbuen og 7 klassiske planeter i tillegg til den vi bor på. 7-armede lysestaker, 7 dødssynder og 7 gamle og nye underverker. Og i musikken har vi blant annet 7 toner i noteskalaen, og 7-ere. Alias septimakkorder.

Apropos musikk og 7-tall. Velkjente Bing Crosby, han med «White Christmas», var nummer fire av 7 søsken. Jeg oppdaget i diskografien hans at for 77 år siden når dette skrives, hadde han 7 singler på førsteplass på hitlister i USA i ett og samme år. I 1944, altså. Og et annet sted at da han døde i ’77 hadde han vært far til 7 barn. 7 år før hans død var mine favoritter Creedence Clearwater Revival. De ga ut 7 studioalbum, og 7 av singlene deres var blant de fem mest solgte i Norge da de kom ut. Den mest populære av dem var blant de to mest solgte i 7 uker i ’70.

Jeg er født i syvende måned, men ikke på den syvende dag. Og dermed har jeg bare et halvt forhold til tallet 7. Eller, forresten. Hvis man summerer de to siste tallene i fødselsåret mitt, får man tallet 7. Og det første bandet jeg spilte i tidlig på 70-tallet hadde sin første reunion 07.07.2007, etter 34 år fra hverandre. Summerer man tallene i 34, hva får man da?

Norges lengste ord?
Språkrådet forteller på nettsidene sine at selveste Forsvarets forskningsinstitutt har funnet ut at vårt lengste ord er det 60 bokstaver lange minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur. Guinness rekordbok registrerte det som vårt lengste i 2001. Etter det har ordene forhåpentligvis blitt kortere.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org og naob.no
Bilde fra pixabay.com

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.