Behagelige Rita Coolidge

Midt inne i perioden som ihuga fan av Deep Purple, Pink Floyd, og britisk og amerikansk rock siste halvdel av 70-tallet, fant jeg også plass til Rita Coolidge i platehylla mi. Selv så mange år etter vet jeg årsaken, og selv så mange år etter lytter jeg på musikken hennes rett som det er. Da jeg bestemte meg for å skrive om henne, var jeg ikke i tvil om tittelen på innlegget om behagelige Rita Coolidge.

Av og til når hodet krevde litt ro kom behovet for en mer tilbakelent musikk. Jeg hadde allerede plater og kassetter i hylla til sånn bruk med blant andre Donovan, Cat Stevens og Bread. Jeg hadde helt sikkert lyttet på albumet til Rita Coolidge i platebaren i radio-/TV-forretninga der jeg jobbet, da albumet «Anytime…Anywhere» ble mitt. Året var 1977, og jeg visste selvsagt ikke den gang at det albumet med årene skulle bli omtalt som hennes beste.

Delta Lady
Amerikanske Rita Coolidge startet sangkarrieren i skolekoret. Og i litt eldre alder ble hun oppdaget av låtskriverparet Bonnie og Delaney Bramlett. De to sto bak rock-/soulbandet Delaney & Bonnie and Friends. Og i det bandet spilte i perioder kjente musikere som Eric Clapton, brødrene Allman, George Harrison, Leon Russell, og mange flere. Rita Coolidge fikk jobb i bandet som backing-vokalist, og ble med på plateinnspillinger for Eric Clapton, Bob Dylan, Joe Cocker, Jimi Hendrix og andre artister. I det miljøet fikk hun tilnavnet Delta Lady, noe som inspirerte Leon Russell til å skrive en låt med samme navn for henne. Som blant andre Joe Cocker spilte inn.

Rita Coolidge ga ut sitt første studioalbum vinteren 1971, for noen måneder mer enn femti år siden når dette skrives. Og senere det året ga hun like gjerne ut enda et album. Men, det store, internasjonale gjennombruddet kom ikke før seks år senere med hennes sjette. Som altså var «Anytime…Anywhere», albumet mitt. Midt inne i rekken av utgivelser ga hun også ut tre sammen med ektemannen Kris Kristofferson, der det første av dem solgte til gullplate i USA.

Så langt i karrieren har Rita Coolidge gitt ut et tjuetalls studioalbum. I tillegg har hun levert oss rundt tretti singelplater, flere av dem til topp-plasseringer på listene i USA og Canada. Platene hennes inneholder musikk i mange sjangere; pop, country, countryrock og jazz. Kjappe låter og fine ballader. Bare to av albumene hennes ble mine, det ovenfor nevnte og «Love Me Again» fra 1978. Det bare ble sånn. Fordi med tilgangen jeg hadde via jobben til ny musikk, fant jeg stadig nye artister å like.

Jeg har valgt tre behagelige låter fra «Anytime…Anywhere» til dette innlegget. «The Hungry Years» er skrevet av Neil Sedaka og Howard Greenfield til et av førstnevntes album fra 1975. Og amerikaneren Sam Cooke sto bak «Good Times» som han hadde en hit med i USA i 1964. Her er Rita Coolidge sine versjoner av de to. Klikk og lytt.

Jeg har skrevet om låten «We’re All Alone» i et tidligere innlegg, som handlet om det å få en låt på hjernen. Denne var en sånn. Den ble skrevet av den amerikanske låtskriveren og artisten Boz Scaggs, og mange har spilt den inn. Rita Coolidge sin versjon er min favoritt. «We’re All Alone» ble en hit på begge sider av Atlanteren. Klikk og nyt, og takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra discogs.com
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.