Den gang da jeg var liten…

– Den gang da jeg var liten, den gang da jeg var liten var verden vidunderlig.
Slik avslutter Kim Larsen en sang han ga ut 1989. Sangen heter Dengang da jeg var lille, og det var mens jeg lyttet på den en søndag i oktober 2021 at idéen til dette innlegget kom. Hva skjedde i mitt liv og i andre sitt liv den gang jeg var liten? Hva skjedde i det hele tatt i verden rundt oss?

Men, utfordringa var at jeg var liten over en lengre periode da jeg var liten. Og det å grave seg ned i norsk og utenlandsk informasjon som strekker seg over flere år og flere kapitler kan ende i et veldig langt innlegg. Derfor falt valget på ett bestemt år da jeg var skikkelig liten, året 1955. Fordi akkurat det året opplevde jeg tre spennende hendelser i livet mitt. Hendelser som hadde innflytelse på både mitt liv og livet til familien jeg ble født inn i.

Pappa og Fru Hansen
Da det året startet bodde jeg sammen med mora mi og faren min i det lille, veiløse fiskeværet Bustadhamn vest på Finnmarkskysten. Jeg har tidligere skrevet om stedet der jeg ble født. Pappa jobbet på stedets butikk, postkontor og fiskebruk – et multiforetak – sammen med sjefen sin, som het Hansen til etternavn. Jeg ble fortalt mange år etter at da jeg lærte å prate litt, diltet jeg etter den samme Hansen rundt omkring og skravlet i vei. Og kalte ham Fru Hansen. Sikkert fordi kona hans ble kalt Fru Hansen, og da het vel han også det. Ikke sant?

De første månedene i det året gikk livet sin vante gang i det lille fiskeværet, forestiller jeg meg. At lokalbåten kom og gikk til og fra Havøysund og andre steder, med folk og fe, og med post og matvarer. Små fiskebåter kom og dro, leverte fisk, handlet proviant. Folk kom roende eller putrende i båtene sine fra bygder og øyer utafor for å handle. Jeg for min del var sikkert mest opptatt av den bittelille verdenen rundt meg, og å bli dullet med av mammaen min. Som forresten hadde en liten baby inni magen sin.

Verden utenfor utafor
Livet utenfor utafor var ikke helt uten hendelser. Fordi den vinteren fikk Norge ny regjering, og den nye statsministeren het Einar Gerhardsen. Han overtok etter sin partikollega Oscar Torp, og gikk løs på sin andre periode i jobben. Det har jeg lært etterpå. Om dette var årsaken til at NRK gikk ut i en tre ukers streik en måned etter fikk neppe jeg med meg. Det visste muligens mamma og pappa, fru Hansen og Fru Hansen, såfremt streiken rammet radioprogrammene de pleide å lytte på.

At Elvis Presley dukket opp på amerikansk TV for første gang brydde sikkert ingen i fiskeværet seg om. Ikke hadde vi TV, og pappa og Fru Hansen brydde seg helt sikkert mer om Nora Brockstedt og hennes nye slager En liten pike i lave sko, som antakelig ble spilt mye på NRK radio i 1955. Når de ikke streiket der, vel og merke. Hadde de voksne i fiskeværet vært fotballinteresserte, ville de ha fått med seg at Skeid ble cupmestere og Harstad IL ble nordnorske mestere det året.

At et tjuetalls mennesker omkom i flere forlis med fiskebåter rundt oss der oppe i nord, var sikkert noe de voksne snakket om. Kanskje hadde noen av båtene vært innom fiskeværet for å levere fisk. Eller for å handle hos pappa. Eller muligens for å bare søke ei trygg havn mens stormen raste seg ferdig i havet utenfor. Kanskje visste pappa at Norsk Jernverk startet sin produksjon i Mo i Rana, nesten der bestemor og bestefar på Helgeland bodde.

Stolt storebror
Fem dager inn i første sommermåned hadde ikke mamma en baby inni magen lenger. Fordi den fjerde dagen den måneden ble lillesøstera mi født, og det var den første spennende hendelsen for meg det året. Det betydde fire ting; Jeg fikk ei fin lita søster, og jeg ble storebror, sikkert en veldig, veldig stolt en. Så slapp mamma å kaste bleiene mine. Og så måtte jeg antakelig finne meg i å bli dullet litt mindre med av mamma, men det var sikkert helt greit. Storebrødre skal ikke kysses og klappes og klemmes på i tide og utide. Bare når det trengs, som når man har slått seg på albuen eller skrubbet opp knærne.

Årets andre spennende hendelse for meg kom trettiseks dager dager senere. Da ble jeg en enda større storebror. Da fylte jeg tre år, og fikk sikkert lov til litt mer enn jeg fikk lov til da jeg var bare to. Og jeg er blitt fortalt at jeg allerede da var i startgropa med å lære meg å skrive store bokstaver og små tall. Den skal tidlig krøkes som mimre-skribent skal bli. Og så var det jo bare fire år til jeg skulle begynne på skolen. Vel og merke et helt annet sted enn i det lille fiskeværet.

Nytt liv i nye omgivelser
Fordi noen dager inn i september 1955 gikk den lille familien ombord i lokalbåten i Bustadhamn med alle våre eiendeler. Og det skulle bli den tredje spennende hendelsen det året. Turen gikk til Havøysund, og derfra videre med hurtigruta til Harstad. Jeg husker selvsagt ingen ting av det, og må lene meg på det jeg er blitt fortalt.

Pappa hadde fått jobb som bestyrer på samvirkelaget i Grovfjord, helt sør i Troms. Langt, langt unna. Ei bygd med masse unger og nesten like mange voksne, skole og kapell, mange båter og mange kaier og brygger, verksteder og mange butikker. En og annen bil, og til og med egen buss til byen. Og lokalbåter som noen dager gikk til den ene byen, mens det gikk en ganske ny bilvei helt til den andre byen.

I dag er jeg ikke helt sikker på hva jeg ble mest begeistret over og opptatt av i det nye livet, som treåring. Akkurat det glemte jeg å spørre mine foreldre om. Det jeg vet er at vi ble godt mottatt i den nye bygda, at mamma og pappa fort fikk nye omgangsvenner. Og at en liten gutt som var bittelitt eldre enn søstera mi skulle bli en livslang venn. At søstera mi og jeg fikk en fin og trygg oppvekst i den nye bygda, har jeg skrevet om i flere andre innlegg.

Jeg fikk spørsmål for ei tid tilbake fra en som leser det jeg skriver, om hvordan min oppvekst hadde vært. Om den var bekymringsløs eller om jeg hadde hatt utfordringer i barndommen. Jeg svarte som sant var at jeg nok hadde hatt både gode og mindre gode opplevelser i barndommen, men at jeg på et eller annet vis har klart å legge vekk det triste og ubehagelige. Til fordel for gode minner, som jeg skriver om og deler med andre.

Dengang da jeg var lille…
Og hva så med Kim Larsen? Han fylte ti år den høsten, og hadde helt sikkert ikke peiling på at han skulle bli en av mine favorittartister, og mange andre sin også. Og siden en av sangene hans er årsaken til at dette innlegget ble født, passer det helt perfekt å avslutte med akkurat den. Her er Dengang da jeg var lille.
Klikk og lytt, og takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Abonner-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.