Da vi forlot 60-tallet hadde hjembygda rykket opp en divisjon

Da vi forlot 60-tallet hadde jeg lagt bak meg første halvdel av første skoleår som videregående elev ved Narvik gymnas. Etter 17 år på landet, tilbragte jeg for første gang i livet mitt mesteparten av tida i en by. Og det skulle vare i tre år i denne omgang. Med et annerledes og mer travelt liv, med nye venner og annerledes engasjerte ungdommer rundt meg. En brokete flokk med klassekamerater og andre elever, lektorer og lærere. Jeg trivdes som én i flokken, og jeg trivdes én divisjon høyere i skolesystemet.

Ordet opprykk skal visstnok ha oppstått tidlig på 50-tallet, så det var nok med i norskboka på gymnaset. Men, jeg er ikke sikker på om vi fikk med oss alle de nye ordene som kom inn i det norske språk i 1969. Dette året oppsto nemlig artige og tvetydige ord som bøtteballett, misjonærstilling, ankerkvinne og polvotter. Mens dagpappa, automatgir, mobiltelefon og førtidspensjonering var desto mer forståelige. Jeg har en mistanke om at såpass radikale ord ikke helt hadde funnet veien inn i den videregående læreplanen.

Opprykk
Da vi var på vei ut av 60-tallet hadde hjembygda rykket opp en divisjon, fra 5.- til 4.-divisjon. I fotball, selvsagt. Etter å ha rykket opp til førstnevnte divisjon to år tidligere. Hjemmelaget var bygdas helter og bygdas eie. Alle var på fornavn med spillerne, som alle var gutter fra bygda. Og «alle» dro på hjemmekamp, uansett om man hadde peiling på fotball eller ikke. Mange var ivrige tilskuere, og hadde sine egne uttrykk og meninger om spillets gang. Noen spilte med der de sto, og mang en sidemann fikk seg rett som det var en kakk i leggen. Mens fotballkampene på Sletta for noen ble en sosial sammenkomst og en fin måte å treffe sambygdinger på.

Norges fotballandslag var ikke like gode som Grovfjord, syntes vi fotballinteresserte. De tapte stadig kamper, og rykket stadig lenger ned på lista for deltakelse i neste VM. Vi visste den gang at det var 31 år siden forrige gang Norge + VM var sant. Men vi visste selvsagt ikke at nasjonen var 25 nye år unna neste deltakelse i det gode selskap. Landslaget vant bare to av åtte kamper det året. De to var vennskapskamper mot lille Island og mot enda mindre Bermuda. Trygve Bornø fra nærbyen Harstad spilte for øvrig samtlige kamper, og Bodø/Glimt var det beste laget i nord i 1969. Høres det siste kjent ut?

Hjembygda hadde i årene da vi nærmet oss 70-tallet rykket opp en divisjon innen skolevelferd – jeg bruker det ordet. Skolen i Grov ble renovert og bygget ut, og tatt i bruk rundt to år tidligere. Innen samferdsel rykket bygda sikkert opp et par divisjoner. For i desember 1968 fikk bygda ei bru som gjorde at den flotte nye veien kunne tas i bruk ut av bygda og ut av kommunen. Noe som gjorde sjøveien til Harstad overflødig for alle med bil eller bussbillett. Opprykkene var betydelige.

Som senere mediemann og reklamemann påstår jeg at bygda rykket opp minst to divisjoner innen oppmerksomhet i to-tre måneder før tiårs-skiftet. Folk i marinen drev på den tida med hemmelige aktiviteter litt på sida av det å passe på norskekysten. Politiet hadde i starten av oktober fått varsel om at mineleggeren KNM «Uller» hadde kurs mot fjorden vår i mistenkelig ærend, til et helt bestemt og mistenkelig avmerket sted. Lensmann Hartløff og hans utvidede styrker la seg på lur i fjæra. Båten kom glidende inn fjorden med dagslyset torsdag 2. oktober 1969, og mineleggeren ankret opp utafor der Hartløff og vennene hans hadde gjemt seg.

Marinens dykkere forsvant ned i dypet, og da de kom opp med åtte flasker brennevin slo lensmann Hartløff og folkene fra Senja Politikammer til. Senere fant lokale dykkere og politiets menn flere flasker nede på havbunnen. Og etter som etterforskningen gikk sin gang, ble fangsten stor nok til å fylle opp et nokså stort barskap. Skipssjefen ombord bortforklarte hendelsen som en øvelse. Og at brennevinet ble funnet helt tilfeldig akkurat der dykkerne deres skulle ha øvelse. En øvelse som førte til fast kaiplass i Harstad i lengre tid for KNM «Uller». Med lang politietterforskning og mange oppslag og innslag i landets media også i tida etter. Skipssjefen fikk refs, men om han ble fratatt stjernene og måtte i kakebua husker jeg ikke.

Politikk og sånt
Hovedoppslagene i nyhetene ved tiårs-skiftet var krigen i Vietnam. Og den var et daglig innslag i diskusjoner mellom oss gymnasiaster. Diskusjonen pågikk mest om amerikanernes innblanding og deltakelse i krigen. Noen elever var svært engasjerte, og deltok i protester og kampanjer mot. Mens resten lot seg engasjere mindre eller ikke i det hele tatt. At man da året var omme innførte 20 prosent merverdiavgift på alle slags varer her i landet, brydde ikke jeg meg om. Ikke så lenge det ikke gikk ut over prisen på kjøttkakene på Kaffistova. Men, elevene på økonomi-linja brydde seg muligens. De fikk helt sikkert et tillegg på læreplanen; mva.

Arbeiderpartiet var største parti i landet, og ved denne høstens valg fikk de 46,4 prosent av stemmene. Oppslutningen ved valget var hele 83,8 prosent. Folk engasjerte seg på den tida, da aldersgrensen for å stemme var 20 år. Og både Arbeiderpartiet og valget fikk høyere oppslutning enn i dag, 52 bursdager senere. Likevel ble det svært jevnt mellom høyre- og venstresiden. Høyresiden fortsatte i regjering, og trønderen og senterpartisten Per Borten beholdt jobben som statsminister da 60-tallet gikk over i 70-tallet. Han i underbuksa, du vet.

I november fant Apollo 12 veien til månen, og dermed var bemannet månelanding nummer to en realitet. Den første skjedde 14 dager etter bursdagen min i juli, så da var jo veien til månen allerede oppmerket. Nede på jorda, i Kiruna, fant gruvearbeiderne ut at eneste utvei for bedre arbeidsforhold var en storstreik. Den startet to og ei halv uke før jul, og varte i to måneder. Streiken fikk etterspill rettslig og politisk, og skapte splid innad i fagforeninger også på vår side av grensen. På lille julaften i 1969 slapp oljeselskapet Phillips nyheten om at de hadde funnet olje i Nordsjøen, det første funnet på norsk sokkel. Her hjemme i Norge prøvde Finn Kalvik å finne seg sjæl med visa «Finne meg sjæl». Og det klarte han.

Populære populariteter
Og når jeg først er inne på musikk må jeg ta med en debut som skulle starten på en stor, internasjonal karriere. Brødrene i bandet The Jackson 5 slapp sin debutalbum 6. desember 1969. Og vokalist i brødre-bandet var 11 år gamle Michael Jackson. Hans karriere og liv og alt som fulgte med kjenner vi jo. Selv om trønderbandet Gluntan ikke rakk opp på samme nivå, så sto de bak den mest solgte norske singelplata i Norge ved tiårs-skiftet. «Vi vil gi» fantes på albumet «La oss leve for hverandre». Det var det mest solgte norske albumet rundt årsskiftet. Det solgte aldri til beste plassering, men var blant Norges ti mest solgte i mange, mange uker. Ikke så galt i ei tid sterkt impregnert av utenlandsk popmusikk.

Litt av den utenlandske innflytelsen sto tegneseriebandet The Archies for. Låten deres «Sugar, Sugar» var populær i Norge i overgangen fra 1969 til 1970. Den toppet VG-lista i måneden før og måneden etter nyttår, og var dermed Norges mest solgte singelplate i den perioden. The Archies hadde overtatt plassen etter Jane Birkin som sammen med Serge Gainsbourg stønnet seg gjennom «Je t’aime,…moi non plus». For øvrig lå sangen om at jeg elsker deg,…ikke jeg heller på toppen av salgslista til VG i åtte uker før «Sugar, Sugar» dytta den nedover.

Favoritter
Egentlig skulle dette innlegget handle om musikk, så da må jeg jo ta med litt mer. For eksempel om The Beatles som måtte nøye seg med å være nest mest populær på grunn av The Archies med «Something». Det hadde jeg garantert gjort noe med hvis jeg hadde vært mangemillionær med god plass i platehylla. En liten trøst får være at albumet «Abbey Road» som «Something» kom fra var det mest solgte her i landet både lenge før og lenge etter årsskiftet da vi forlot 60-tallet.

Men – i mine ører og ørene til mange andre i hjembygda, var Creedence Clearwater Revival aller mest populære. Nyheten om deres tredje album «Green River» hadde nådd fram til oss Creedence-fans denne høsten. Og spesielt to låter derfra hadde rocket ut av radioene. Så derfor lar jeg «Lodi» få lov å avslutte dette innlegget, som min representant for lyden av 31. desember 1969. Som var en onsdag.
Og du – om vi var litt seine i musikksmaken på bygda tett oppunder 70-tallet, hadde vi i det minste rykket opp en divisjon i fotball. I motsetning til dem i byen.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org, nrk.no og nb.no
Bilder fra pixabay.com og en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.