Norskspråklige listetopper på 60-tallet

Jeg har skrevet mye om utenlandsk pop og rock fra 60-tallet, og det har sin årsak. Det var den musikken som vekket min interesse for musikkstilen tidlig i ti-året. Jeg har i et innlegg fortalt om da pop-en traff meg midt i fleisen som elleveåring, og hvordan den fenget meg fra første gang jeg hørte blant annet Cliff Richard og The Shadows sine «Lucky Lips» og «Summer Holiday».

Den utenlandske musikken vi fikk servert utover 60-tallet syntes vi unge var mye tøffere enn den norske. Det bare var sånn. Den norske konkurrenten til «Summer Holiday» vinteren og våren 1963 var Arne Bendiksen sin «Jeg vil ha en blå ballong». Den var fengende og fin den også, men Cliff og Beatles og alle de andre ga ut godlåter i mye større tempo – bokstavelig talt – enn norske artister. Cliff og bandet hans hadde fem låter blant de ti mest solgte i Norge i 1963. Ingen norske artister kunne følge opp det, naturlig nok.

Den norskspråklige musikken ble nok spilt på norsk radio utover 60-tallet. Men musikken fra store, utenlandske plateselskaper og en mengde populære band og artister dominerte med en flom av utgivelser, noe som selvsagt ga høye salgstall. Det ble riktignok gitt ut mange norske plater på den tida, jeg husker flere av dem fra skapet i stua hjemme. Men, salgstallene deres rakk altså ikke opp i konkurransen med den mektige, utenlandske popindustrien.

Jeg har finstudert VG-lista, den offisielle salgslista i Norge, for å finne hvilke norskspråklige låter som toppet lista i perioden 1960-1969. Og fant at i løpet av ti år var ti låter med norsk tekst Norges mest solgte i til sammen 41 uker. Trenger jeg ta med at ti år består av 520 uker? Låtene kom for øvrig fra seks jenter, én gutt og ett band, og fem av dem var utenlandske låter oversatt til norsk.

Hvem var artistene og hvilke låter var de norskspråklige listetoppene? Ti-årets første var to drevne damer i norsk musikkbransje. Inger Jakobsen platedebuterte allerede i 1941, 18 år gammel. Høsten 1960 toppet hun VG-lista i fire uker med «Frøken Johansen og jeg». Nora Brockstedt ga ut sin første plate i 1945, og vinteren og våren 1960 var «Er du glad i meg ennå, Karl Johan» Norges mest solgte i fem uker. Her er den, klikk og lytt.

Året etter, i 1961, rakk ingen norske artister opp til førsteplassen på salgslista til VG. Våren 1962 lå Grynet Molvig på toppen av lista i tre uker, og låten var «Det var du som sa nei». Så ble det Arne Bendiksen sin tur. «Jeg vil ha en blå ballong» var Norges mest solgte singelplate i to uker våren 1963, før Cliff Richard dyttet den ned en plass med «Summer Holiday».

Både Grynet Molvig og den blå ballongen til Bendiksen var svært populære både på radio og i platebutikkene. Låtene var blant landets ti mest solgte singelplater i henholdsvis 14 og 15 uker i ’61 og ’62. Her er «Det var du som sa nei».

Så ble det Wenche Myhre sin tur. Hun hadde platedebutert tre år tidligere da hun i 1963 ga ut «Gi meg en cowboy til mann». Låten ble hennes første bestselger, og lå på førsteplass på VG-lista i fem uker. Fire måneder senere, våren 1964, kapret hun på nytt førsteplassen. Låten var «La meg være ung», som ga henne nye fem uker som Norges mest solgte. Den hadde vært et av bidragene i Melodi Grand Prix den våren, men der rakk den ikke opp hos den musikk-intelligente juryen. Likevel ble den en landeplage hos det alminnelige norske folk.

Så fulgte tre magre år for norskspråklig musikk, uten bestselgere. The Beatles hadde elleve singler øverst på VG-lista i 1965, 1966 og 1967, mens Cliff Richard var borte fra lista. Så kom 1968, som ble året for Inger Lise Andersen. Hun slo gjennom med et brak dette året, og lå på toppen av salgslista med to låter, i til sammen tolv uker. Først ute var «Romeo og Julie», før hennes største hit, rebell-låten «Fru Johnsen», kapret tittelen som Norges bestselgende i ni uker.

Så har jeg ikke glemt at da «Fru Johnsen» entret lista og gikk rett inn på førsteplass, hadde Gluntan tronet på toppen i ei uke med «Langs hver en vei». Og jeg har heller ikke glemt at ti-årets siste norskspråklige bestselger i Norge var «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli». Med Kirsti Sparboe.
Jeg har valgt å avslutte med frøken Inger Lise Andersen, senere fru Rypdal, og hennes historie om fru Johnsen. Jeg har skrevet om henne og låten tidligere. Men vi tåler å lytte på den én gang til.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos vglista.no og norwegiancharts.no
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.