Hvor ble han av, Ian Holloway?

Jeg så en norsk fotballkamp på TV oppunder jul, en finale der vinnerlaget ville rykke opp til eliteserien fra og med 2022-sesongen. Leder for laget som vant er en kar jeg som veldig mangeårig fotballinteressert selvsagt husker godt fra før i tida, som midtbanespiller for norske eliteserielag og et par lag i utlandet. Og da jeg så ham tenkte jeg: – Er det der Arne Sandstø holder til? Det visste ikke jeg. Etter en kjapp sjekk viste det seg at han har trent opprykkslaget i fem år, og i mange år før det flere andre kjente, norske klubber. Sånt blir det blogginnlegg av når hodet mitt slår seg løs.

Fotballmanagere skiller ofte lag med klubbene sine. Enten av egen fri vilje, eller fordi klubbene ikke vil vite av dem lenger. En sånn manager er britiske Ian Holloway. Og grunnen til at jeg skriver om nettopp ham er at jeg har sans for mannen, og at jeg har opplevd ham på nært hold. Fra helt til venstre på rad tre, noen små meter unna hjemmelagets innbytterboks og teknisk sone der han regjerte. Stedet var Bloomfield Road i Blackpool, og hjemmelagets motstandere var Doncaster. Bildet til høyre under viser nærheten til banen, knipset av meg før kampen fra setene der vi satt.

På fotballkamp i Blackpool
Dagen var andre påskedag i 2010, og min yngste bror og jeg hadde tilbragt påsken i England. På fotball-rundtur, selvsagt. Broder’n hadde bestilt billetter på forhånd, og vi slapp derfor å stå i lang kø sammen med supportere. Skjønt i fredelige, gjestmilde Blackpool sto begge lags tilhengere i samme billettkø. Blackpool vant kampen mot Doncaster 2-0. Blant spillerne på laget var kommende små og litt større stjerner, og etablerte spillere med erfaring fra høyeste nivå. Jeg bet meg merke i skotske og walisiske landslagsspillere som Charlie Adam, Stephen Crainey og David Vaughan. Og veteranen Brett Ormerod.

Fra vår utsøkte plassering fikk vi også med oss ting som foregikk utafor banen. Som da manager Ian Holloway sto godt synlig i teknisk sone i dressjakke og boxershorts, med dressbuksa rundt anklene. Antakelig for å avlede publikums oppmerksomhet fra en flause fra hjemmelaget ute på banen. Og det lyktes han med, og fikk stor applaus og stormende jubel. Nøyaktig hva som skjedde ute på banen fikk ikke jeg med meg.

Vi fikk også med oss kommentarer og kritikk fra gubbene på radene rundt oss mot linjemannen som svinset fram og tilbake langs linja vi satt nær. Som da han etter å ha vinket hjemmelaget av for offside utallige ganger i første omgang og blitt buet på like mange ganger, fikk spørsmål om han var ledig for et oppdrag den kvelden. Én av gubbene foran oss hadde behov for en klovn. Og da han endelig vinket av bortelaget for offside i andre omgang fikk «klovnen» jubel og applaus.

Kontroversielle og populære Holloway
Da sesongen var over noen uker senere hadde Blackpool landet på sjetteplass på Championship-tabellen, og var dermed kvalifisert til spill om opprykk til Premier League. På tross av såvidt å ha kapret plassen foran Swansea, vant Blackpool opprykksfinalen mot Cardiff. Og rykket opp til høyeste nivå, med Ian Holloway som manager. Og han fikk sin del av æren, og ble geni-erklært fra mange hold for å ha tatt klubben han kom til året før til topps i ligasystemet.

Blackpool fikk én sesong i Premier League. 14. august 2010, etter første spilledag i første serierunde, ledet laget Premier League-tabellen, etter seier 4-0 over Wigan. Ett døgn senere hadde mitt lag Chelsea vunnet 6-0 over West Bromwich, og dyttet Blackpool ned fra toppen. Blackpool klamret seg fast på øvre halvdel av tabellen utover høsten, blant annet etter en borteseier over Liverpool med 2-1. Måtte bare ha det sagt.

Men, etter nyttår raknet det, og laget rykket ned, to poeng unna trygg plass. Våren 2012 tok Holloway Blackpool på nytt til en opprykksfinale, men laget tapte den 1-2 mot West Ham. Samme høst ble Ian Holloway ansatt som manager i Crystal Palace. Han tok jobben i London for å komme nærmere familie og et nylig ankommet barnebarn. Holloway ledet laget til en seier 5-0 i sin første kamp, og i mai året etter rykket laget opp til Premier League.

Ian Holloway er en populær kar blant journalister og andre for sin bruk av metaforer, og for underfundige svar på spørsmålene de stiller. Som da han ble spurt om han trivdes i Blackpool: «Jeg elsker Blackpool. Vi er veldig like. Vi tar oss begge best ut i mørket.» Eller svaret han ga da han ble spurt om sin betydning som manager for laget sitt: «Det er greit nok å skulle arrangere en konsert med en kjent pianist. Men hvis du ikke har noen til å få pianoet ut på scenen, vil pianisten bare stå der uten et piano å spille på». Og da spørsmålet kom om hva han syntes om en viktig og spennende kamp laget hans hadde spilt: «Det var et øyeblikk i andre omgang der jeg tok hjertet mitt ut av lomma og puttet det i munnen».

Ian Holloway ble født på dagen ett år etter min eldste lillebror. Han hadde sin oppvekst i utkanten av Bristol. Og han både startet og avsluttet sin karriere som fotballspiller i Bristol Rovers, der han spilte i tre perioder. Han fikk nærmere 400 kamper for klubben. Underveis i karrieren spilte han i flere klubber. I 1996 ble han spillende manager for Bristol Rovers i tre år, før han forlenget avtalen som manager for laget sitt i to nye år. Etter det kom tilbud fra større klubber i ligasystemet, som QPR, Leicester og Crystal Palace. Og i perioden mellom de to sistnevnte var han manager for Blackpool, i tre sesonger.

Hvor ble han av, Ian Holloway?
Sin hittil siste managerjobb hadde han i lille Grimsby Town, der han også fikk idéen om å bli aksjonær. Fordi det ville gi ham muligheten til å delta i styremøter. Og dermed ble han like godt valgt til styreleder i tillegg til managerjobben. Kjapt hentet han inn nye spillere, et par av dem var hans elever fra Blackpool. Etter hvert ble det vanskelig for ham å ha begge vervene i Grimsby, og han trakk seg som styreleder. Lille julaften 2020 trakk han seg også som manager, etter en halv sesong med dårlige resultater. Og med kontroverser og uenigheter rundt ham, og uro innad i klubben og på styrerommet. Våren 2021 rykket Grimsby Town ned fra nivå fire. Uten Ian Holloway, og ut av det profesjonelle ligasystemet for andre gang på 2000-tallet.

Grimsby Town ligger i skrivende stund midt på tabellen på femte nivå. Men, hvor ble det av Ian Holloway? De siste 20 årene har han hatt ukentlige spalter i et par av Englands største aviser. Han har hatt sine egne podcaster, og gitt ut et par bøker. Han er æres-beskytter av organisasjonen Show Racism The Red Card, og han har vært hyppig gjest i et TV-show på BBC som forståsegpåer. Mens dette skrives ligger manager-karrieren hans i hvilestilling. Men, han dukker sikkert opp i en eller annen klubb i framtida. Jeg venter spent. Jeg liker fyren.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og azquotes.com
Bilde fra bbc.co.uk

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.