Folk er rare!

Jeg har ei artig vinylplate i platehylla mi. Og den var muligens aldeles ikke beregnet på sånne voksne fyrer som meg da den ble utgitt. Eller var den det? Det sies jo at når folk blir så voksne som meg, søker man tilbake til barndommen. I så fall føler jeg meg innafor og komfortabel i den påstanden, siden jeg stadig skriver om opplevelser og hendelser fra nettopp barndommen. I dette tilfellet, derimot, handler det om ei plate som ble kjøpt da min datter var lita. På 80-tallet. Så da så.

Hun er blitt voksen for lenge siden, men jeg har ikke sluttet å spille albumet dette innlegget handler om. Fordi jeg blir i uforklarlig godt humør av de underfundige tekstene og musikken på plata. I skikkelig godt humør. Og mens jeg skriver dette innlegget surrer de 15 underfundige sangene rundt meg, én etter én. Albumet er Maj Britt Andersen sitt «Folk er rare!». Du ser det på bevis-bildet over, som jeg har knipset helt uten hjelp fra en voksen.

Toten-jenta Maj Britt Andersen, lillesøstra til Inger Lise, sang i dansebandet Bruno fra hun var 14 år. Med bandet Howards fikk hun som fortsatt tenåring oppleve å gi ut to album, begge i 1974. Og året etter ga hun ut sitt første soloalbum. Tre år senere kom soloalbum nummer to, før hun i 1984 ble medlem i soulbandet Chipahua. Som ga ut albumet «The Soul Survivors» med henne på laget.

I Chipahua traff hun musikeren Geir Holmsen. Mellom ham og henne og tekstforfatteren og skuespilleren Trond Brænne startet et samarbeid som beskrives som langt og vellykket. Ut av det kom først barneplata «Har du hørt det?» i 1985. Året etter kom nummer to, «Folk er rare!». Og etter den kom mange flere i samme sjanger. Så gikk det ikke verre enn at Maj Britt Andersen fikk Spellemannprisen 1986 for «Folk er rare!», i klassen beste barneplate.

Jeg har plukket ut fem av de underfundige sangene fra «Folk er rare!». Som handler om folket som bor i bygda Bygd. Som kanskje er du og jeg eller noen vi kjenner? Plata ble gitt ut på plateselskapet Barneselskapet. Og du, ikke lat som om du er for voksen til å lytte på sangene. Det blir du nemlig aldri, til og med hvis du er av den fryktelig seriøse typen som tar deg selv veldig høytidelig. Du finner forresten hele plata på digitale musikkplattformer.

Jeg har valgt å starte med «Je er så glad at je er je». Valgt fordi jeg er det. Og fordi den passer godt til oss godt voksne. For «klarer vi itte, så let vi det vara, og sett oss på trammen og kviler oss litt», ikke sant? Klikk og lytt.

Neste ut er «På toppen ta fjellet». Visste du at du kan plukke hun- eller han-bananer på fjellet? Visst kan du det, bare hør her.

Litt norsk reggae må vi ha. Og hva passer vel bedre da enn en sang om en ekte norsk dugnad. I bygda uten lekestativ. På søndag klokka tre. Her er «Basar i bygda».

«Tjuver i bygda» handler om den tjuvaktige skjæra, som stjeler både knapper og barnerangler. Og ei brosje i sølv, mens hesten tel Ola fekk føll. Det er itte enkelt.

I årene etter har Maj Britt Andersen gitt ut mange plater i mange sjangere. Som seg selv og sammen med andre artister. Og hun har turnert med barneforestillinger, spilt revy og teater. Jeg avslutter dette innlegget i det litt mer seriøse hjørnet. «Tenkj om vi var venner» har en tekst som sikkert er skrevet like mye til oss voksne. Helt sikkert. Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos rockipedia.no
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.