Jeg har skrevet om det tidligere, musikkåret 1968. Året da The Beatles ga oss «Hey Jude», dette årets mest populære låt rundt omkring i verden. Året da musikken var preget av svulstige, pompøse låter om kjærlighet. Året da Louis Armstrong måtte finne seg å være nest mest populær bak Beatles, med sin håpefulle låt om en vidunderlig verden. Låten han egentlig ga ut høsten 1967. Jeg hørte den igjen her om dagen, for første gang på ei stund. Og sånt blir det blogginnlegg av.
Juli måned, bursdags-måneden min, har vært utgangspunkt for flere innlegg jeg har skrevet fra forskjellige årstall. Og det er den også i dette innlegget. I juli 1968 fylte jeg 16. Jeg hadde vært realskoleelev borte hjemmefra i ni måneder, og hadde sommerferie hjemme hos familien. Interessen for popmusikken som hadde vokst seg stor før jeg dro hjemmefra, hadde vokst seg større i de ni månedene. Fordi radiohitlistene til NRK og Radio Luxembourg hadde blitt fulgt nøye fra den lille radioen på hybelen.
Stilskifte fra utlandet
1968 var et år med mange plateutgivelser både fra etablerte og fra mange nye band og artister. Den beat-pregede popmusikken fra tidligere på 60-tallet fikk konkurranse fra mykere, melodiøs pop og rock med mer pompøse arrangementer. Musikken var inne i et stilskifte, og musikkinteresserte meg var med på notene. Og også i 1968 ble norske hitlister og salgslister dominert av utenlandsk pop og rock. Mens enkelte norske artister var med på lista med utenlandske låter oversatt til norsk.
I bursdagsuka mi lå to norske artister og band blant topp ti på salgslista her hjemme med sånne låter. Trioen Kirsti Sparboe, Oddvar Sanne og Arne Bendiksen med en norsk utgave av «Congratulations». Cliff Richard sin kjempehit, du vet. Mens Jan Høiland sang «Tio tusen röda rosor». Men, på den tida der var det ikke deres musikk jeg lyttet mest på. Jeg var mer interessert i det nye og spennende som kom fra utlandet.
Top Twenty
En av lydkildene til det nye, spennende var Radio Luxembourg. I ukene før og etter bursdagen min toppet flere av mine favoritter Top Twenty-lista på kanalen. The Rolling Stones hadde ligget på toppen med «Jumpin’ Jack Flash», låten som ble årets fjerde mest populære på verdensbasis. Og som ble min favorittlåt med bandet.
Da bursdagen min nærmet seg, hadde et annet britisk band overtatt førsteplassen på Top Twenty. The Equals fikk sin største og eneste store hit med «Baby, Come Back» denne sommeren, og låten traff hele den vestlige musikkverdenen midt i. Klikk og lytt.
Ti i Skuddet
Gary Puckett & The Union Gap hadde ligget rundt midten av Ti i Skuddet-lista med låten som skulle bli deres største internasjonale hit. Men, på dagen min hadde «Young Girl» inntatt førsteplassen. Helt naturlig for Norges mest solgte singelplate de seks ukene rundt bursdagen. Jeg likte den pompøse låten svært godt som nyslått 16-åring, og da var det greit at den ble liggende på radiohitlista i hele 16 uker.
VG-lista
Salgslista til VG var og er basert på salg av vinylplater over disk, med platebutikker over hele landet som kilder. Den sto i 1968 på trykk i VG hver fredag, uten at jeg fikk den med meg. Men, det finnes da hjelpemidler der ute i web’en. Førsteplassen på lista den aktuelle uka hadde Elvis Presley med sin låt «Crying in the Chapel». Men, jeg var ingen stor Elvis-fan på den tida, og låten til Elvis var litt bløtere enn min musikksmak var.
Jeg likte derimot bandet som eide førsteplassen uka før bursdagen min mye bedre. Svenske Hep Stars leverte tøff musikk, og låten «Cadillac» var akkurat det. Det syntes jeg og mange andre i mine omgivelser. Og de som var voksne nok til å ha egne midler til sånn bruk, kjøpte låten til 16 uker innafor topp ti på VG-lista. Fem av dem på andreplass under og etter bursdagen min.
What a Wonderful World
Jeg nevnte Louis Armstrong i innledningen til dette innlegget. På tross av min unge alder og smak, var det god plass til hans «What a Wonderful World» på min liker-liste. Radio Luxembourg spilte den kveld etter kveld. Fordi låten ble liggende i mange, mange uker på Top Twenty, og i fire uker på toppen av lista.
Låten ble som nevnt den nest mest populære og solgte på verdensbasis i 1968. Bak The Beatles. Og det på tross av at den der og da ikke nådde helt opp på salgs- og hitlister her i landet. Men, «What a Wonderful World» ble en radiohit og en evergreen i all ettertid.
Takk for at du leste helt hit.
Fakta sjekket hos Wikipedia, hitnoteringen.be, musikalske.net og vg.lista.no
Lyd fra YouTube
Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.