Da 1963 ble til 1964, og to kommuner ble til én

Vi som var barn på slutten av 50- og utover 60-tallet var ikke særlig opptatt av politikk og sånt i bygda eller i kommunen, eller i verden der ute. Vi fikk selvsagt med oss hendelser i nærmiljøet, innafor bygdas fire vegger. Mens det som skjedde på baksida av fjellene hørte vi bare de voksne snakke om. Så ble jeg voksen og etter hvert godt voksen. Og det samme ble nysgjerrigheten om detaljer i livet rundt meg i barndommen. Hvem, hva, hvor og hvorfor? Og det blir det stadig nye blogginnlegg av.

Til dette innlegget har jeg finstudert knapt hundre eksemplarer av den blå og den røde lokalavisen fra de to nærbyene til hjembygda mi. For heldigvis finnes Harstad Tidende og Fremover på Nasjonalbiblioteket sine nettsider. Det jeg lette etter var stoff om ei spesiell kommunesammenslåing da 1963 ble til 1964. Jeg ville finne fakta og kloke meg opp på det som skjedde i de to månedene før og etter årsskiftet, da familien min og jeg og de andre innbyggere i Astafjord kommune ble innbyggere i Skånland kommune. Uten å måtte flytte på oss.

Halvert antall kommuner
Wikipedia forteller at arbeidet med å finne ei mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge hadde startet allerede på slutten av 50-tallet. En komité ledet av en kar som het Schei hadde fått i oppgave å granske og grave i alle norske kommuners tilstand, og legge fram for Stortinget forslag til eventuelle endinger. Nesten alle endringene komitéen foreslo ble godtatt og vedtatt. Og i 1964 var om lag halvparten av kommunene lagt ned og slått sammen med en annen.

Astafjord kommune ble som nevnt fusjonert med litt mindre Skånland kommune. Mindre i flateinnhold, men sistnevnte hadde noen hundre flere innbyggere med seg inn i nykommunen. Skånland slapp fra seg Sørrollnes på Rolla til nye Ibestad kommune, som ble slått sammen med Andørja kommune. I vårt nærområde ble også Harstad kommune større, da kommunene Trondenes og Sandtorg ble med i by-kommunen. Og litt nord for oss ble Lavangen og Salangen kommuner slått sammen.

Siste møte i Astafjord
Representantene i kommunestyret i Astafjord møttes for siste gang 30. desember 1963. Der kunne man konstatere og være stolte over at man hadde fått til en hel del de siste årene. Nytt, moderne helsehus var på plass. Med legekontor med lege en dag i uka, kommunale kontorer og en akkurat passe stor kommunestyresal. Og et tannlegekontor. Som for mange skoleelever førte med seg ekle og hylende opplevelser i skrekkens rom. Og livslang tannlegeskrekk.

Videre hadde mye skjedd på veifronten. Veien mellom Grov og Stræte ville være klar til vinterbruk fra høsten 1963. Planlegging av veien mellom Grov og Renså var i gang. Og man ventet på midler til bedre framkomst fra Myklevoll til Helleren. Og så var håpet der om snarlig bevilgning til bygging av vei fra Stræte og videre mot Gratangen.

På skolefronten hadde Astafjord gjort en god jobb, konstaterte media etter møtet. Men, nå var skolen i Grov blitt for liten. Og man var godt i gang med planene for utbygging. Videre ville Astafjord-representantene i det nye kommunestyret presse på for å få lagt kommunens nye, planlagte ungdomsskole til Sandstrand. Man ville også ta med seg planene for utbygging av Saltvann skole inn i Skånland kommunestyre.

Veier og skoler
Allerede midt i november 1963 var det nye kommunestyret i Skånland kommune i arbeid, i budsjettmøte med representanter fra hele ny-kommunen. Valget av administrasjonssted for kommunen skapte stor diskusjon. Man ble til slutt enige på en måte – i følge media, om at kommunens postadresse skulle være Evenskjer. Avisene skriver at på møtet talte astøingene varmt for skoleutbygginger, mens skånlendingene holdt ivrige innlegg om veiutbygginger i sin del av kommunen.

En representant argumenterte hett for veien i Sandemark, fordi det på budsjettet var ført opp 5.000 kroner til veien på andre sida av åsene, i Nipen. Han fikk så hatten passet av varaordføreren, som kunne minne ham på at det nylig var brukt nærmere 14.000 kroner på vei og ei bru i Sandemark. Og at veien nå til og med ble brøytet om vinteren. Mens en tredje representant syntes at veiene i Sandemark var alt for fine sammenlignet med veiene lenger sør-øst i kommunen. Ut fra referatene virket det som at astøingene forholdt seg klokelig tause i denne saken, med sine allerede klare veiplaner.

Slunken pengesekk
Representantene fra gamle Astafjord engasjerte seg derimot under skole-delen av budsjettbehandlingen. Den ble av avisene karakterisert som livlig og lang og heftig. Som i resten av budsjettet var det begrensede muligheter til løselig pengebruk, på grunn av økt skatt til fylket og lavere tilskudd enn de tidligere årene. I følge avisene var de to pengesekkene blitt «berøvet» av det nye formannskapet for å oppnå balanse. Skolebudsjettet var redusert, og det kunne komme til å gå ut over planlagte utbygginger i gamle Astafjord.

En Astafjord-representant brukte som argument for utbygging av Saltvann skole at elever måtte skysses langt på dårlige veier derfra til Grov for undervisning i enkelte fag. Fra en Skånland-representant kom det kjapt et motsvar om at flere elever i hans distrikt måtte skysses myyye lenger til håndarbeids-undervisning. Etter lange diskusjoner ble det inngått et kompromiss der formannskapet fikk i oppgave å lage planer og kostnadsoverslag over alle påtenkte og nødvendige utvidelser av skolene i hele kommunen. Med et ekstra godt øye til Saltvann skole.

Molo og kirkegolv til besvær
På Sandstrand ønsket man seg molo. En representant var klar på at det var et folkekrav fra hans sambygdinger. En annen kyndig kar gjorde det klart at det var et helt håpløst prosjekt siden man allerede hadde et havneanlegg i Tovik. Dermed ville ikke regionens havnevesen stille med midler, visste han. Og fordi fabrikken i bygda ved tidligere kommunale initiativ overhodet ikke hadde vært villig til å avgi eiendom til sånn bruk.

En representant fra Tovik la fram tilstanden til kirkegolvet i bygdas kirke. Han påpekte at bjelkelaget var «meget dårlig». Og at det dermed kunne komme til å gå rett nedad (mine ord) med en eventuell stor folkemengde hvis golvet sviktet. Han gjorde det klart at det ikke var store beløpet som skulle til. En annen representant syntes de avsatte 3.000 kroner til vedlikehold og utvidelser av kirkegårdene var for lite, fordi det begynte å bli veldig dårlig plass for nye graver både på Renså og i Grov.

Kloke ord
Peder Ellefsen, på bildet over, hadde vært ordfører i Astafjord kommune i 18 år, og medlem i kommunestyret siden 1926. Det året Astafjord slapp fri fra Ibestad formannskapsdistrikt, sammen med Andørja og Gratangen. Det var derfor en erfaren politiker som ble valgt til ordfører også i nye Skånland kommune. Han uttalte til den ene lokalavisen at han begynte å bli en eldre herre, men at han takket ja til oppdraget siden et stort flertall ønsket å velge ham.

Videre sa Peder Ellefsen at Astafjord kanskje ville ha klart seg som egen kommune, men at det ville ha blitt trangt økonomisk. Kommunen hadde ikke vært den økonomisk sterkeste i klassen før sammenslåingen, og hadde ikke fått utrettet så mye som man hadde ønsket. Videre sa han at når sammenslåingen var et faktum måtte innbyggerne slå seg til ro med det og satse på et godt samarbeid mellom folket i nykommunen.

Det skulle ordne seg utover 60-tallet. Økonomien ble bedre, skoler ble bygget ut i hele den nye kommunen. Nye, fine veier, et par bruer og minst én tunnel gjorde forbindelsene med omverdenen enklere. Sandstrand fikk aldri moloen sin, men kirkene og kirkegårdene i kommunen fikk tak i sårt tiltrengte midler. Som i alle andre sammenhenger ble noen aldri tilfredse, mens andre var fornøyde med det livet den nye kommunen ga dem.

Ikke et tema for diskusjon
Ordfører Peder Ellefsen visste selvsagt ikke den gang at en gruppe misfornøyde innbyggere og noen få av deres etterkommere, 50 år senere skulle ta i bruk sosiale og andre medier til å uttrykke sin inderlige misnøye med at Astafjord ble lagt ned som egen kommune. Personlig bruker jeg ikke energi på å synse og ergre meg over ting man ikke kan gjøre noe med. Det anbefales.

Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og Fremover

GJØR DET ENKELT – følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du kan lese nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!