Manfred Mann, et fint minne fra 60-tallet

Det britiske bandet Manfred Mann ble et av mine favorittband på 60-tallet fra jeg fikk med meg musikken deres første gang midt i det tiåret. Bandet ble et av de store det både i den britiske musikkverdenen og internasjonalt. Sammen med Beatles, Kinks, Hollies og Rolling Stones ble Manfred Mann værende høyt oppe også i min høvelig ferske pop- og rockverden.

Manfred Mann var Manfred Lubowitz sitt fjerde band siden det første hjemme i Sør-Afrika i 1959. 21 år gammel flyttet han til Storbritannia i protest mot apartheid-systemet i hjemlandet. Og tok artist-etternavnet Mann. I England startet han et nytt band med britisk blues og jazz på repertoaret. Etter manglende suksess og to navnebytter, la bandet om stilen til lyttervennlig pop. Som bandet Manfred Mann.

Stilskiftet ga kjapp suksess. Bandet ble lagt merke til. Og da en TV-kanal ønsket at de skulle levere en kjenningsmelodi til pop-programmet «Ready Steady Go!», skrev tre av medlemmene i bandet låten 5-4-3-2-1. Som ble godkjent og valgt av TV-kanalen. Bandet ga låten ut på singelplate som sin tredje singel, og den ble deres første hit i hjemlandet. Karrieren var i gang for Manfred Mann.

I likhet med andre populære band og artister på den tida ga Manfred Mann ut singelplater i høyt tempo. Noen og tjue singler ble gitt ut i løpet av seks år, og bandet lå på hitlister i Europa nærmest kontinuerlig. Her i Norge var seks av singlene deres blant landets ti mest solgte over disk. Den første av dem var Do Wah Diddy Diddy fra 1964, deres første internasjonale hit og femte singel. Bandet hadde også seks låter med på radiohitlista Ti i Skuddet i årene fra 1966 til 1969.

Så skulle man jo tro at platehylla mi er fylt med Manfred Mann sin musikk. Men, der står kun en kassett med deres beste låter. Pluss et dobbeltalbum på CD, med samme innhold pluss litt til. Årsaken er nok at bandet ga ut sine fire ordinære studioalbum i karrieren lenge før jeg ble musikk-kjøper. Og at albumene var mest populære i Storbritannia.

Manfred Mann hadde tolv topp ti-hits i hjemlandet i sin litt mer enn fem år lange platekarriere. Jeg hørte bandet første gang i Ti i Skuddet tidlig på sommeren i 1966, og lærte å like dem via den lydkanalen. Låten var Pretty Flamingo. Etter hvert kom låtene som perler på en snor, som floskelen sier. Jeg likte det spesielle lydbildet deres, og veldig mange av låtene. Og fikk det litt vrient da jeg skulle plukke ut seks låter til dette innlegget. Ut fra mer enn dobbelt så mange mulige favoritter. Her er Pretty Flamingo, klikk og lytt.

Semi-Detached Suburban Mr. James var aldri med i Ti i Skuddet. Den kom ut høsten 1966, og var den første med Mike d’Abo som vokalist. Han tok over etter Paul Jones, som hadde vært med i bandet siden oppstarten i 1962. Jeg likte den da, og liker den fortsatt.

VG-lista forteller at Ha! Ha! Said The Clown ble bandets mest populære her i landet. Og den ble også min favorittlåt med bandet. Våren 1967 landet den i Ti i Skuddet, og ble liggende i seks uker på førsteplass.

Mighty Quinn kom ut vinteren 1968, og ble liggende i ti uker på Ti i Skuddet-lista. Fire av dem på førsteplass. Låten er kanskje bandets mest kjente i ettertid, fordi den ti år senere ble spilt inn i en lengre versjon med Manfred Mann’s Earth Band. Jeg har valgt My Name Is Jack, en annen favoritt hos meg fra 1968. Den fikk prøve seg i Ti i Skuddet, men de 200 ungdommene i juryene på Lahaugmoen og Haslemoen lot den ikke få sjansen til å bli med i neste program. Her er My Name Is Jack.

Vinteren 1969 tøtsjet en ny låt innom Ti i Skuddet. Fox on the Run fikk bare to uker på lista, selv om låten var én av Manfred Mann sine mest populære i resten av Europa. Og ei av Norges ti mest solgte singelplater i seks av vår-ukene i 1969.

Våren 1969 kom også Ragamuffin Man, som fikk samme skjebne i radiohitlista som låten over. I resten av Europa ble den en topp ti-hit i flere land. Men, den ble også bandet Manfred Mann sin aller siste singel. Frustrerte over at de bare hadde suksess som et singelplate-band, og at de to siste studioalbumene deres ikke havnet på salgslistene, la gutta i Manfred Mann inn årene som band sommeren 1969.

Jeg har valgt å avslutte i det freske hjørnet, med bandets første hit i hjemlandet. Låten som ble valgt som kjenningsmelodi til musikkprogrammet «Ready Steady Go!». Og som er et godt eksempel på britisk popmusikk tidlig på 60-tallet. I dette tilfellet januar 1964. Her er knappe to minutter 5-4-3-2-1.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og norwegiancharts.com
Bilde fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges