
Jeg har selvsagt aldri opplevd en kveld på byen med Rod Stewart. Det hadde sikkert vært trivelig å snakke om musikk med ham. Men, jeg nøyer meg mer enn gjerne med innholdet i platehylla mi. Der står åtte album med karen, fire av dem fra 70-tallet. På vinyl, på kassetter og på CD. Et av dem er albumet «A Night on the Town», som dette innlegget handler om.
Albumet var hans syvende, og ble det mest spilte av hans i heimen min. Det kom ut i Europa 18. juni 1976, og allerede tredje uka i salg her i Norge var det landets mest solgte. Og ekstra stas var det jo at det toppet lista dagen før jeg fylte 24 år. Noe jeg oppdager mens jeg nå skriver om det. Albumet ble liggende på topp ti-lista i ti uker, og på førsteplass i to uker. Før det den tredje uka ble dyttet ned én plass av Tina Charles. Hun disco-artisten med «I Love to Love», du vet.
Jeg liker det meste av det Rod Stewart driver med musikalsk. Hans melankolske eller romantiske og melodiøse pop-, blues- og soul-låter. Hans tøffe, rett på sak boogie- og rocklåter, med rølpete, tvetydige eller morsomme tekster. Og hans tolkninger av andre sine evergreens, og rock-klassikere skrevet av mine musikalske helter. Jeg har et par sånne album også. Og også de har snurret i CD-spilleren min titt og ofte.
«A Night on the Town» var Rod Stewart sitt syvende. Kritikere har karakterisert det som hans beste. Blant annet på grunn av låter han skrev selv, som «Tonight’s the Night». Og «The Killing of Georgie» som er beskrevet som et mesterverk rent tekstmessig. Pluss Cat Stevens sin «The First Cut Is the Deepest», som er blitt en av Rod Stewart sine signaturlåter. Alle tre ble gitt ut som singler fra albumet.
Jeg har valgt fire varierte låter fra «A Night on the Town», og starter med den melankolske «The First Cut Is the Deepest». Den ble gitt ut som singel med to a-sider, sammen med låten «I Don’t Want to Talk About It» fra hans forrige album «Atlantic Crossing». Singelen hans ble en hit, og ble liggende i flere uker på toppen av lista på hjemme-kontinentet Storbritannia. Klikk og lytt.
Rod Stewart skrev selv rockelåten «The Balltrap», som var én av fire låter han sto bak på albumet. Den litt mer rockete «Big Bayou» ble skrevet av Gib Guilbeau som var en amerikansk artist, låtskriver og countryrock-pionéer på 60-tallet. Låten er en typisk, rett fram Rod Stewart-versjon fra 70-tallet. Her er den.
En annen rockete låt på albumet er «The Wild Side of Life», opprinnelig en countrylåt skrevet og utgitt av Hank Thompson det året jeg ble født. Jeg har valgt «Pretty Flamingo», låten bandet Manfred Mann fikk en hit med på begge sider av Atlanteren i 1966. Også her i landet. Rod Stewart sin versjon er litt mer slepen og litt tøffere enn originalen.
Jeg hadde planer om å avslutte dette innlegget med med min Rod Stewart-favoritt «Tonight’s the Night (Gonna Be Alright)». Som havnet på repertoaret til bandet jeg spilte i på slutten av 70-tallet. Som nevnt skrev han låten selv. Den kom ut som første singel fra albumet «A Night on the Town», og ble en internasjonal nummer én-hit. Og lengst-liggende låt på Billboard-lista i USA i 1977.
Låten ble bannlyst av en del radiostasjoner den gangen, og blir fortsatt ikke spilt på radio i enkelte land på grunn av sitt kontroversielle og erotisk ladede innhold. Men, det er ikke derfor jeg har valgt en annen av mine romantiske favoritter som avslutning. Også «Fool for You» er Rod Stewart sitt eget produkt. Og en av mine favorittlåter med mannen.
Takk for at du leste helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og norwegiancharts.com
Lyd fra YouTube
Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.