Moralens musikkvoktere hadde det travelt før i tida

Idéen til dette innlegget kom en formiddag tidligere i høst da jeg lyttet på og leste om en velkjent låt jeg har hørt mange ganger, og vært med å ha på repertoaret i band jeg har spilt i. Jeg visste ikke at låten slet med lovligheten da den kom ut. Og med det som bakgrunn skrev jeg i løpet av et par dager ei liste over 60- og 70-tallsmusikk jeg kjenner til som fikk samme utfordringa. Sånt blir det blogginnlegg av, kan du vel skjønne.

Jeg starter helt tilbake i 1960. Det året ga den amerikanske sangeren Ray Peterson ut «Tell Laura I Love Her». En amorøs, melodiøs låt som ble populær også her i landet. Plateselskapet i England bestemte seg for ikke å gi ut låten i Storbritannia. De mente den var for smakløs og vulgær. Britiske radiokanaler hadde uansett bestemt seg for ikke å spille den dersom den ble utgitt i deres nedslagsfelt. Walisiske Ricky Valance ga den ut på hjemlig kontinent litt senere samme år. Den fikk samme skjebne som originalen. Likevel toppet hans versjon salgslista i Storbritannia i tre uker.

Også Peter Sarstedt og hans «Take Off Your Clothes» ble nektet spilt på britiske radiostasjoner på grunn av teksten. Og også på Radio Luxembourg. Her i landet ble låten sluppet løs på de unge i NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet. Låten ble på lista i flere uker, og ble i tillegg ei av Norges mest solgte singelplater våren og forsommeren 1970. «Take Off Your Clothes» ble senere fjernet fra nyutgivelser av albumet den kom fra. Låten spilles ikke lenger på radio, og er bare nevnt i ei bisetning i diskografien til Peter Sarstedt.

Senere i 1970 ga The Kinks ut «Lola». Med historia en kvinne som «walked like a woman but talked like a man». Det ble litt bråk her og der rundt teksten, på grunn av at den handlet om en transvestitt. Men, låten ble godtatt som den var. Det vil si, bare nesten. Ray Davies måtte ta en dagstur tur-retur New York – London under en Kinks-turné i USA for å synge inn ei tekstlinje i «Lola» på nytt til bruk i hjemlandet. Fordi BBC nektet å spille låten siden varemerket Coca Cola ble nevnt i teksten. Coca Cola ble endret til cherry cola. Med små bokstaver. I dette tilfellet er originalen absolutt best. Klikk og lytt.

The Beatles opplevde at flere av låtene deres ble nektet spilt i britiske radio- og TV-kanaler på 60-tallet. Blant dem «Back in the U.S.S.R» som man mente hadde en politisk utfordrende tekst. Mens man mente at det i «A Day in the Life» fantes referanser til selvmord. «I Am the Walrus» og «Lucy in the Sky with Diamonds» ble vurdert til å ha tekstinnhold som kunne kobles til narkotikabruk. Mens «Come Together» ble straffet fordi varemerket Coca Cola ble nevnt i teksten.

The Rolling Stones slapp i 1967 singelen «Let’s Spend The Night Together» med «Ruby Tuesday» som bakside. Førstnevnte ble spilt svært lite på radio i USA og en del andre land. På grunn av den inviterende teksten, for å si det sånn. Der valgte man heller å satse på b-siden «Ruby Tuesday». Den toppet Billboard-lista i USA. I andre land lå begge låtene høyt oppe på hitlistene, side om side. Her i landet foretrakk NRK å bruke «Let’s Spend The Night Together» i Ti i Skuddet.

Jeg hadde nettopp fylt 14 da britiske The Troggs suste inn på toppen av Ti i Skuddet-lista på første forsøk. Låten var «With A Girl Like You». Jeg likte den tøffe stilen deres, og jeg likte også deres neste singel «I Can’t Control Myself». Den avløste forgjengeren i Ti i Skuddet og fikk mange uker på lista, også den. Låten ble ei av Norges ti mest solgte singler høsten 1966. Mens i Storbritannia, USA og flere andre land ble «I Can’t Control Myself» nektet spilt på radio og TV. På grunn av sin utfordrende tekst. Her er den.

Den amerikanske countryartisten Jeannie C. Riley ga i august 1968 låten «Harper Valley PTA». Låten ble en nummer én-hit for 22 åringen på hennes side av Atlanteren. Her i landet fikk låten norsk tekst av Terje Mosnes, og ble som mange vet en nummer én-hit som «Fru Johnsen». For Inger Lise Andersen, som Inger Lise Rypdal het den gangen. Hovedpersonen i originallåten het Mrs. Johnson, og temaet i teksten var det samme i de to låtene. Bare tilpasset lokale forhold, for å si det sånn.

Jeannie C. Riley sin versjon møtte ikke motstand over there. Blant annet fordi moten med miniskjørt og den slags plagg allerede var akseptert i USA. Men, kristenfolket i Norge likte ikke oppmerksomheten de fikk og måten de ble framstilt på i teksten. Og forlangte den sensurert. Teksten ble debattert i Stortinget, låten ble tillatt spilt i NRK, og Inger Lise sin versjon havnet på førsteplass på NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet. Her er et gjenhør med «Fru Johnsen». På norsk.

I mai 1977 ga punkrock-bandet Sex Pistols ut singelen med samme tittel som nasjonalsangen «God Save The Queen». Britene verner om sine kongelige, og låten ble utestengt fra BBC og andre radiostasjoner i landet. Og de aller fleste platebutikker nektet å selge låten. Den ble ansett som musikkhistoriens groveste angrep på dronningen og monarkiet. Det ble ikke bedre av at Sex Pistols under feiringen av dronningens 25-årsjubileum som monark i 1977 prøvde å snike seg inn i arrangementet ved å spille «God Save The Queen» live på Themsen. Fra en liten båt med navnet «Queen Elizabeth». Her i landet ble låten bandets mest populære, og ei av de ti mest solgte singlene i 15 uker den sommeren og høsten.

The Who ga ut singelen «My Generation» i 1965. Den er i ettertid ansett for å være det skarpeste musikalske innslaget i datidas ungdomsopprør. BBC nektet å spille låten. Ikke på grunn av teksten, som jo beskrev virkeligheten. Men fordi de mente at den påtatte stammingen til vokalisten Roger Daltrey kunne fornærme folk som slet med sånt. Kanalen ombestemte seg imidlertid etter at låten startet klatringen mot toppen av hitlistene i Storbritannia. Og havnet høyt oppe på listene i det øvrige Europa. Låten var for øvrig en tøff favoritt hos meg på 60-tallet. Her er «My Generation».

Så til låten jeg lyttet på da idéen til dette innlegget ble født. Vi kjenner «Ruby, Don’t Take Your Love to Town» som en hit med Kenny Rogers & The First Edition fra 1969. Låten ble komponert av låtskriveren og countrysangeren Mel Tillis, og først innspilt av Waylon Jennings i 1966. Moralpolitiet antok at teksten handlet om en veteran fra Vietnamkrigen. Et sårt tema hos myndighetene i USA på den tida. Komponisten måtte stå skolerett og bevise at låten handlet om en veteran fra andre verdenskrig, og hans utfordringer i ettertid. Og «Ruby, Don’t Take Your Love to Town» fikk leve videre.
Her er versjonen vi kjenner best. Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.