Musikalske barndomsminner fra radioen i stua

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar igjen at jeg føler meg heldig som fikk siste halvdel av barndommen min på 60-tallet. Ti-året da popmusikken hadde sin mest betydningsfulle utvikling. Og at jeg var heldig som vokste opp med musikkinteresserte foreldre. Foreldre som trallet og sang, og som lyttet på datidas radioprogrammer med meg som tyvlytter. Underholdningmusikk, 50- og grytidlig 60-tallspop, visesang, salmer og sanger.

I dag kan jeg uten hjelpemidler ramse opp norske artister fra radioen i stua. Kurt Foss og Reidar Bøe, Gunnar Engedahl og Erling Stordahl, Jens Book-Jensen, Nora Brockstedt, Inger Jacobsen, Vidar Sandbeck. Og ikke minst Erling Volden fra Hammerfest, som ble kalt Norges Robertino. Som i en alder av 13 sang «Barndomsminne fra Nordland» i Ønskekonserten, og skapte behagelige frysninger nedover ryggen på denne ti-åringen.

Historia om starten på min interesse for den utenlandske popmusikken har jeg fortalt før. Om platespilleren og singelplatene på verandaen til en kompis med en platekjøpende sjømann som bror. Om Cliff Richard-platene til et familiemedlem i tenårene. Og om The Beatles, The Kinks, Herman’s Hermits, Manfred Mann og andre etter hvert kjente band og artister som jeg likte musikken til.

I dette innlegget har jeg plukket ut noen godbiter jeg hørte første gang på radio, og som jeg aldri har glemt. De tre første låtene hørte jeg nok sånn etter hvert, og ikke i det øyeblikket de kom ut. Så kjappe var ikke norsk radio på avtrekkeren. Uansett – her er noen årlige opplevelser fra tida før puberteten. Som de lærde mener trår til sånn cirka i 15-16-årsalderen for gutter oppvokst nordnorsk klima. Bare så det er sagt.

Hei, hei, Mary Lou
Amerikaneren Ricky Nelson ga våren 1961 ut «Hello Mary Lou», en låt skrevet av Gene Pitney. Den ble kjapt en favoritt hos meg, og sitter fortsatt godt fast i hjernen som et minne fra min musikalske barndom. En kjapp sjekk av VG-lista viser at «Hello Mary Lou» var Norges mest solgte singelplate i 14 uker våren, sommeren og høsten 1961. Mens en annen kilde skriver at den var en svært populær radiolåt det året. Her er «Hello Mary Lou». Klikk og lytt.

Kjappe Gonzales
I 1962 fylte jeg ti år. Og Pat Boone sin «Speedy Gonzales» ble også spilt ofte på NRK radio. Og kunne selvsagt ikke unngå å like den. VG-lista forteller at den var landets mest solgte singel i seks uker sommeren og høsten 1962. Og den huskes godt av meg. Pat Boone var midt inne i sin mest aktive karriere da låten kom ut, og hadde allerede gitt ut fryktelig mange plater. Her er «Speedy Gonzales».

Populær japaner
Kyu Sakamoto var etter sigende mer kjent utafor hjemlandet enn han var hjemme i Japan. Årsaken var låten «Sukyaki», som han ga ut i 1963. Låten ble sunget på japansk, og solgte i mer enn 13 millioner eksemplarer over hele verden. At den også var populær her i landet bevises ved at den var Norges mest solgte singelplate i syv av de 18 ukene den lå blant topp ti på VG-lista. Kyu Sakamoto fikk samme skjebne som så mange andre artister, da også han omkom i ei flyulykke. I 1985. Her er «Sukyaki». Som for øvrig handler om en japansk matrett.

Protestsang
1964 var det store Beatles-året. Det året hadde bandet fem singler på toppen av VG-lista, den offisielle oversikten over solgte plater i Norge. Riktig så langt opp rakk ikke deres bysbarn i Liverpool-bandet The Searchers. Bandet hadde et knippe hits i Norge og det øvrige Europa tidlig på 60-tallet. «What Have They Done to the Rain» kom ut før jul i 1964, og var med i det aller første Ti i Skuddet 23. april 1965. Låten ble liggende på radiohitlista noen uker, og låten og teksten sitter fortsatt godt fast i minnet mitt. At låten opprinnelig er en amerikansk protestsang mot testing av atomvåpen, gitt ut av blant andre Joan Baez, visste jeg selvsagt ikke i en alder av 12 år.

I 1965
Dette året ble jeg en oppsøkende, aktiv musikklytter. Musikksmaken hadde begynt å utformes. Og Ti i Skuddet hadde blitt mitt favorittprogram på radio. Der hørte jeg Alma Cogan første gang. Hun var ei tøff, populær, britisk popsangerinne. Alma døde i 1966, bare 34 år gammel, etter å ha hatt en 14 år lang platekarriere. Her i landet fikk hun en liten hit med «The Birds and the Bees» i 1965, med blant annet 12 uker i Ti i Skuddet. Låten til Alma Cogan har siden sittet fortsatt godt fast i hodet mitt. Så godt at jeg for fem år siden skrev om henne i en musikkblogg. Her er «The Birds and the Bees».

Selveste Pussycats
Det var fredag og datoen var 3. juni 1966, det har jeg sjekket. Ti i Skuddet var på lufta den ettermiddagen, og ut fra radioen danset en låt som traff meg midt i. The Pussycats var fra Tromsø, og låten var «Just A Little Teardrop». Bandet hadde tidligere hatt instrumentalen «Ebb Tide» og et par andre låter på Ti i Skuddet-lista. «Just A Little Teardrop» gikk rett til topps på første forsøk. Og ungdomsjuryene stemte den høyt opp på lista i 12 uker. Selvsagt har jeg skrevet om den tidligere, som min største Pussycats-favoritt. Også fordi «Just A Little Teardrop» er mitt beste norske musikk-minne. Fra 1966.

Hippie-hymne
Da 1967 var historie, kunne man konstatere at svært mye ny musikk hadde kommet ut akkurat dette året. Og at popmusikken var på vei inn i nye retninger. Procol Harum sin «A Whiter Shade of Pale» var den mest solgte singelplata på verdensbasis. Jeg kunne ha avsluttet dette innlegget med den, siden den er en av mine favorittlåter fra det året. Men, litt mer enn tre uker før jeg skulle reise hjemmefra for skolegang og hybel-tilværelse kom en annen låt inn i Ti i Skuddet.

Musikksmaken hadde endret seg de siste par årene. Scott McKenzie sin «San Francisco» ble en stor favoritt hos meg. Den lå i to uker på toppen av Ti i Skuddet-lista, og ti uker på andreplass. Og det passet meg perfekt. Den var dessuten Norges mest solgte singelplate i ti uker den ettersommeren og høsten. Populær ikke bare hos meg, altså. «San Francisco» ble skrevet av John Phillips, lederen i familiekvartetten The Mamas & The Papas.

Låten ble den gangen et symbol på hippie-tida. Det lærte jeg i ettertid. I dag troner «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)» – som den egentlig heter – veldig høyt oppe på lista over kjære musikkminner fra barndommen. Som var over den sommeren i 1967, da jeg fylte 15.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos norwegiancharts.com og musikalske.net
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.