Bildet over viser coveret på én av mine mange egenproduserte kassetter fra 70-tallet. Bildene til coverene klippet jeg ut fra ukeblader, fra tegneserier og fra andre blader med humoristisk ladet innhold. For å si det på den måten. Mange av kassettene i samlinga mi ble innspilt til bruk i bilen, og denne ble tatt opp til sånn bruk på slutten av det nevnte tiåret. Med favorittband fra to tiår.
Som oftest spilte jeg inn enkeltlåter fra flere album på kassettene. Det hendte at jeg brukte en kassett til hele album, og da ett på hver side. Som regel fra samme artist. Men, jeg mikset også artister og band. Cat Stevens med J.J. Cale, Cliff Richard med Lionel Ritchie, Santana med Status Quo, Øystein Sunde med Vazelina Bilopphøggers. Og som i dette tilfellet The Pussycats med Dire Straits. Det ene bandet fra Tromsø, Norway, og det andre fra London, UK.
The Pussycats ble mitt største norske favorittband fra jeg hørte dem første gang på NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet høsten 1965. Som fersk 13-åring. Dire Straits ble et av mine favorittband da jeg i 1978 hørte dem i platebaren i radio-/TV-forretninga der jeg jobbet. Og begge har sørget for musikken i stua mi siden den gang. Sammen og i hop med mange andre artister og band.
Det hender at jeg tørker støv av de 40-50 år gamle kassettene i reolen på musikk-kontoret. De fortjener å tas vare på og å stelles pent med etter å ha underholdt meg i mange år. Det hender også at jeg lytter på dem. Som jeg gjorde på denne mens jeg skrev dette innlegget. På tross av at begge albumene står i platehylla både som CD og LP-plate i vinyl.
Side én på kassetten gir fra seg lyden fra The Pussycats sitt andre album «Mrrr… Mrrr…» fra 1966. Året før hadde bandet gitt ut debutalbumet «Psst! Psst!» med låtene «Ebb Tide» og «Just a Little Teardrop», som begge ble hits her i landet. Og populære låter hos ungdomsjuryene i radiohitlista Ti i Skuddet. Det ble med det to albumene før det opprinnelige The Pussycats sin tre år lange karriere var over i 1967.
Albumet «Mrrr… Mrrr…» inneholder elleve låter. Unnskyld, elleve fine låter. Her er en av de mest populære i mine ører, «The Craftsman». En swingende låt skrevet av Trond Graff, som de øvrige låtene på albumet. På denne låten tok man for øvrig i bruk det nye rock and roll-instrumentet munnharpe. Klikk og lytt.
Dire Straits startet en mye lengre karriere ti år etter at The Pussycats var historie. Og i oktober 1978 kom debutalbumet «Dire Straits». Med ni gode låter, alle skrevet av Mark Knopfler. Og der en av singlene ble en stor, internasjonal hit. «Setting me up», derimot, kom aldri ut som singelplate. Fin er den, uansett.
Den internasjonale hit-en var «Sultans of Swing». Albumets fineste og etter hvert Dire Straits sin signaturlåt. Her i landet rakk den aldri opp til topp ti på salgslista. Vi nøyde oss med å danse til den.
Låtene til The Pussycats var adskillig mye kortere enn Dire Straits sine, så jeg sper på med to til. Den tre minutter lange «Why Have We To Wait» var en populær låt hos meg. Fengende, og med en tekst en ung, utålmodig fyr på fjorten likte godt. Hvorfor måtte vi vente så lenge på å bli voksne?
Albumet «Mrrr… Mrrr…» inneholder også fine ballader. Instrumentalen «Regrets'» er en av dem. Et fint og melankolsk 60-tallsminne å avslutte dette innlegget med. Synes jeg.
Takk for at du leste helt hit.
Fakta sjekket hos Wikipedia
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.