David Gilmours gråtende gitar

Dyktige gitarister finnes det mange av ute i den store musikkverdenen. Alle har sin egen spillestil, sitt eget uttrykk. Da jeg var ung og fersk i faget var det å spille fort og rått ansett som et tegn på dyktighet. Etter hvert skjønte jeg at det handlet like mye om hvordan man uttrykte følelser via gitaren. Via valg av riktige toner til de enkelte låtene, og måten man tilpasset spillestilen til typen musikk.

I mine øyne er David Gilmour en av gitaristene helt øverst på stigen når det gjelder dyktighet. Nå er jeg muligens litt inhabil i valget av ham, siden Pink Floyd har vært mitt største favorittband siden midt på 70-tallet. Selv har han innrømmet at han lærte mye og kopierte litt fra de mange forbildene sine. Men at spillestil handler mest om egne følelser og personlighet. Noe man aldri kan kopiere.

David Gilmour skrev musikken før han ba tekstforfatter Anthony Moore skrive teksten til On The Turning Away. Med noen hint om hva den skulle handle om. Og Gilmour var fornøyd med teksten, som handler om den politiske situasjonen i verden den gangen på slutten av 80-tallet. Musikkstykket er beskrevet som en protestsang, og ansett for å være en av Pink Floyd sine mest politiske etter at Roger Waters sluttet i bandet.

I kortversjonen handler On The Turning Away om 80-tallets høyrevridde, konservative regjeringer og statsledere sin evne til å snu seg bort fra dem som trengte hjelp til å komme seg gjennom hverdagen. Og som så ut til å bry seg mer om sitt eget velbefinnende enn å ta seg av de svake, de ressurssvake. I ei tid da menneskelige lidelser, som i dag, var et stort problem over hele verden. I ei tid da Margaret Thatcher var statsminster i Storbritannia.

I siste vers oppfordres vi til å aldri mer snu oss bort fra de svake og lidende, fra kulden innenfra. Vi må alle dele verdenen vi lever i, og det er ikke nok å bare stå og se på. Eller er det bare en drøm at det vil bli slutt på å snu seg bort? Spør Pink Floyd.

On The Turning Away kom ut som singelplate fra albumet A Momentary Lapse of Reason høsten 1987. Men teksten og melodien passer godt inn også i verdenssituasjonen i dag. Jeg kunne like gjerne ha brukt det blå og gule flagget til en europeisk nasjon nær oss som bilde øverst. Jeg lar uansett David Gilmour sin gitar gråte for det landet, og alle andre lidende i verden.

Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube/Pink Floyd

GJØR DET ENKELT – følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du kan lese nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!