Den kom ut i 1995, samleplata på bildet over med den norsk-britiske duoen Gary Holton & Casino Steel. Jeg kjøpte plata fordi jeg hadde sans for de fengende, tøffe låtene. Men hvorfor jeg ikke kjøpte musikken da den kom ut tidlig på 80-tallet og endte opp med ei samleplate ti-tolv år senere, har jeg ikke et fornuftig svar på. CD-en ble i alle fall mye spilt da den kom i hus, i perioden da jeg hadde pakket bort LP-platene mine. Det er en annen historie, og den har jeg skrevet om før.
Trønderen, keyboardisten og vokalisten Stein Groven, etter hvert med kunstnernavnet Casino Steel, dro til London som 18-åring rundt 1970 for å satse på musikken. Utover 70-tallet var han medlem i to punkrock-band. Og tidlig på 80-tallet startet samarbeidet med den London-fødte punkrock-vokalisten og skuespilleren Gary Holton. Som Gary Holton & Casino Steel.
Musikken deres ble den gang da karakterisert som countryrock med et preg av punk. Og duoen hadde stor suksess med den her i landet. De to ga ut fire studioalbum i løpet av tre år fra 1981. Debutalbumet «Gary Holton & Casino Steel» fra det nevnte året var landets mest solgte i to uker den høsten, og lå blant topp ti fram til våren 1982. Og da det albumet var på vei nedover lista, overtok album nummer to de høye plasseringene.
Det albumet hadde tittelen «Holton & Steel Part II», som solgte til tre uker på førsteplass på albumlista våren 1982. Og var et av Norges ti mest solgte i 12 uker utover våren og sommeren. De neste to årene ga duoen ut to studioalbum til, og også de var populære blant Gary Holton & Casino Steel sine tilhengere. Men, der endte det norsk-britiske samarbeidet. Gary Holton døde i 1985 bare 33 år gammel.
Casino Steel har opp gjennom årene spilt med band i Norge, Storbritannia og USA. Punk, rock og country. Sistnevnte stil sammen med Claudia Scott og Ottar «Big Hand» Johansen. Det samarbeidet førte til tre studioalbum på 80-tallet. Han har spilt på mange, mange album med andre artister, og han har gitt ut flere soloalbum og singelplater. Han mottok Spellemannprisen i 1984, og ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2021.
Gjennombruddet i Norge kom med singelen «Ruby (Don’t Take Your Love to Town)» i 1981. Versjonen deres var landets mest solgte singelplate i fire uker rundt juletider det året, og lå i 13 uker på topp ti-lista. Singel nummer to kom året etter med «Blackberry Way» som før det hadde vært en hitlåt for The Move i 1968. Skrevet av Roy Wood. Den tredje singelen var Beatles-låten «No Reply», som var ei av Norges ti mest solgte singler i ni uker våren og sommeren 1982. Her er den, klikk og lytt.
En av låtene på CD-en i hylla mi er «Who’s Sorry Now», som fikk sitt gjennombrudd som en hit for Connie Francis i 1957. Låten ble skrevet av tre amerikanere i eller før 1923, da den første gang ble spilt inn. Låten havnet på repertoaret til bandet jeg spilte i på den tida, i en versjon tilnærmet lik denne. Her er «Who’s Sorry Now».
Samlealbumet i dette innlegget inneholder 20 låter, noen bedre enn andre. Som det pleier å være. En av de bedre er The Move-låten «Blackberry Way», den jeg nevnte ovenfor. Her er den.
Selvsagt får «Ruby (Don’t Take Your Love to Town)» lov å avslutte dette innlegget. Låten ble skrevet av countryartisten Mel Tillis og gitt ut første gang i 1967. To år senere gjorde Kenny Rogers and the First Edition den til en internasjonal hit. Og i 1981 fikk Gary Holton & Casino Steel en enda større hit med låten i Norge enn Kenny Rogers & co hadde hatt. Det går an.
Takk for at du leste helt hit.
Fakta sjekket hos no.wikipedia.org
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.