En dose 60-tallspop fra England, fra piggtråd til psykedelia

Jeg nekter å gi slipp på musikkminnene fra 60-tallet. Jeg kunne ha lagt bort musikken fra det ti-året, jeg kunne ha konsentrert meg mest om dagens pop og rock. Men den 50-60 år gamle musikken betyr så mye for meg. Den var den jeg vokste inn i, det var den jeg vokste opp med. Det var den som la grunnlaget for dagens musikk. Og det var den som formet meg musikalsk og fikk meg til å velge musikk som en fin og god hobby.

Piggtråd
Dette er rett og slett et innlegg med et knippe av mine favorittlåter fra andre sida av Nordsjøen. Hentet ut fra et enormt utvalg av engelske låter. Fra piggtrådmusikk til psykedelisk musikk. Piggtrådmusikk var et begrep de voksne skapte i starten 60-tallet. De likte ikke den nye stilen som britiske band med Cliff Richard og The Shadows i spissen skapte, og som smittet over på norske band. Med hvinende sologitarer, slamrende rytmegitarer, dundrende bassgitarer og ramlende trommer. Og med vokalister som ofte tøyde stemmen til det ytterste skrikende.

Et godt eksempel på musikk mange voksne holdt for ørene til er denne låten. Liverpool-bandet The Swinging Blue Jeans slapp før jul 1963 singelen «Hippy Hippy Shake». Låten ble en nummer én-hit på begge sider av Atlanteren, og også her i landet. Jeg var 11 år da den kom ut, men vet ikke hvor jeg hørte den første gang. Jeg vet bare at låten har hengt med meg siden som en av de store fra den tida. Her er «Hippy Hippy Shake», den ett minutt og førtiseks sekunder lange originalen. Klikk og lytt.

Musikken ble litt mindre piggete utover 60-tallet. Etter hvert som The Beatles skiftet stil fulgte de andre etter, kan man vel kanskje si. Muligens. Denne Beatles-låten ble sikkert også karakterisert som piggtrådmusikk av de voksne. Den ble én av mine første favorittlåter med bandet. «All My Loving» kom hit til lands rundt årsskiftet 1963/-64. Låten var et Lennon/McCartney-produkt. Og unge meg ble hektet. Ble du?

Herman’s Hermits var et populært band blant de unge på 60-tallet, med mange internasjonale hits. Og med svært unge Peter Noone som vokalist. Høsten 1966 kom deres største hit i Norge. Denne låten var landets mest solgte singelplate i åtte uker høsten og vinteren 1966/-67. Låten ble skrevet av Graham Gouldman, etter 1972 kjent som gründer, bassist og vokalist i 10cc. På 60-tallet skrev han mange hitlåter for andre artister og band, blant annet for The Hollies. Her er Herman’s Hermits og «No Milk Today».

The Kinks må være med i dette innlegget. I floraen av britiske band stakk de seg fram i musikksmaken min. Jeg likte de late låtene deres, og favorittene var og er mange både fra 60- og 70-tallet. Jeg har valgt den artige 1967-låten «Mister Pleasant», som ble én av mange hits både der ute og her i landet. Med ragtime-piano og trombone. På denne tida var popmusikken på vei inn i en psykedelisk stil, og det høres muligens på denne. La oss si bitte litt.

Psykedelia
I 1967 hadde musikkstilen inntatt Storbritannia. Musikken var preget av den antikulturelle hippiekulturen. Nye band dukket opp, mens allerede etablerte benyttet seg av effekter fra musikkstilen. Som London-bandet Small Faces som ga ut «Itchycoo Park» sommeren 1967. Jeg likte den, men det gjorde ikke BBC Radio. De bannlyste den en periode fordi de ikke ble helt enige hva låten handlet om. Men, låten ble sluppet løs etter hvert, og ble en hit både hos BBC og på europeiske og amerikanske hitlister. Her i landet ble den Small Faces sin mest solgte singel. Og populær nok til å ligge i flere uker på Ti i Skuddet-lista.

San Francisco var hovedstaden for dem som dyrket hippiekulturen, og mange låter handlet om byen. Hippie-hymnen over alle var Scott McKenzie sin «San Francisco». I England ga The Flower Pot Men i 1967 ut låten «Let’s Go To San Francisco». To låtskrivere trengte et bandnavn å knytte til låten, og da ble løsningen et band av studiomusikere. To av dem var Jon Lord og Nick Simper, som ikke mange månedene etter innspillingen utgjorde halve Deep Purple. Låten ble en topp ti-hit i flere land i Europa for gutta i blomsterkrukkene. Blant annet her i Norge. Og låten sitter klistret i hodet mitt, 56 år senere.

Mange artister prøvde seg i psykedelisk retning. The Rolling Stones var blant dem. Det ble med det ene feilskjæret, som jeg kaller albumet «Their Satanic Majesties Request» fra 1967. Sett bort fra låten «She’s A Rainbow» som er én av mine Stones-favoritter, og som får lov å avslutte dette innlegget. Fem måneder etter utgivelsen, i mai 1968, var bandet tilbake på rett spor igjen i sin vante, drivende stil. Med singelen «Jumpin’ Jack Flash». Men det er en annen historie.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.