
Det har blitt sagt og skrevet av mange at Supertramp var et undervurdert band. Jeg er veldig enig. Med sin musikkstil litt på siden av 70-tallets musikalske normer traff de musikksmaken til svært mange. Men de havnet også litt utafor hos mange av dem som fulgte og lyttet til musikk i den brede, trygge, tradisjonelle poprock-stilen.
For å like Supertramp måtte man lytte til dem, bli kjent med musikken deres. Låtene deres var finurlig arrangerte, med morsomme og lettlivete, eller mer alvorlige tekster. Og begge kategoriene kunne ha dypere mening. Et eksempel er den melodiøse og populære «It’s Raining Again» som – hvis man lar være å lytte på teksten – fort kan oppfattes som en gladlåt om en regnfull dag. Roger Hodgson skrev teksten i sorgen etter å ha mistet en god venn.
John Lennon skal ha uttalt at hvis Supertramp hadde blitt sluppet løs på The Beatles sine låter, kunne de helt sikkert ha omarrangert dem og gjort dem mye bedre. Andre har sagt at Supertramp ga ut låter som ble store hits uten at lyttere visste eller brydde seg om hvem som sto bak låtene. Og det etter flere internasjonale hits og mer enn 60 millioner solgte album. Enig igjen.
Jeg var forholdsvis tidlig ute med å like Supertramp. Det skjedde som så mange ganger før ved at en musikerkollega i bandet jeg spilte i kom med forslag på et album han mente jeg måtte lytte på. Albumet var deres tredje, utgitt i september 1974, og «Crime of the Century» ble mitt første med bandet. Utover 70-tallet ble samlingen større, og bandet ble et av mine favorittband.
En annen og senere musikerkollega kom med en ballade han ville at vi skulle øve inn. Den var hentet fra deres andre album «Indelibly Stamped» som kom ut i juni 1971. Balladen var «Rosie Had Everything Planned». Han fikk viljen sin. Låten ble skrevet av Roger Hodgson og Frank Farrell, bassisten i Supertramp. Klikk og lytt.
Fra 1975-albumet «Crisis? What Crisis?» har jeg valgt den fine avslutningslåten på albumet. «Two of Us» ble skrevet av Roger Hodgson. Albumet ble deres første innafor topp ti på salgslista i Norge.
Fra albumet «Breakfast in America» har jeg hentet to ballader. Albumet var deres sjette, og kom ut i mars 1979. Først ut er «Casual Conversations», en av mine favorittballader med Supertramp. Skrevet og sunget av Rick Davies. Fin og tilbakelent låt, med en underfundig og stadig like aktuell tekst.
Jeg avslutter med min favorittballade fra Supertramp. «Lord Is It Mine» ble skrevet av Roger Hodgson, som også synger den. Låten handler om hvor godt det er å ha et stille sted helt for seg selv når livet utenfor gnager på som verst. Vi har alle behov for et sånt sted, ikke sant?
Takk for at du hang med helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilde fra independent.co.uk
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.