Fire fine 70-tallsballader fra Supertramp

Det har blitt sagt og skrevet av mange at Supertramp var et undervurdert band. Jeg er veldig enig. Med sin musikkstil litt på siden av 70-tallets musikalske normer traff de musikksmaken til svært mange. Men de havnet gjerne utafor hos de fleste av dem som hørte på – og ikke lyttet til – musikk i den brede, trygge, tradisjonelle poprock-stilen. Uten å bry seg særlig om detaljene i musikken.

Supertramp måtte man lytte på. Låtene var finurlig arrangerte, med morsomme og lettlivete, eller mer alvorlige tekster. Begge kategoriene kunne ha dypere mening. Et eksempel er den melodiøse og populære It’s Raining Again som – hvis man lar være å lytte på teksten – fort kan oppfattes som en gladlåt om en regnfull dag. Som egentlig ble skrevet av Roger Hodgson i sorgen etter å ha mistet en god venn.

John Lennon skal ha uttalt at hvis Supertramp hadde blitt sluppet løs på The Beatles sine låter, kunne de helt sikkert ha omarrangert dem og gjort dem mye bedre. Andre har sagt at Supertramp ga ut låter som ble store hits uten at lyttere visste eller brydde seg om hvilket band som sto bak låtene. Og det etter flere internasjonale hits og mer enn 60 millioner solgte album. Veldig enig igjen.

Jeg var forholdsvis tidlig ute med å like Supertramp. Det skjedde som så mange ganger før ved at en musikerkollega i bandet jeg spilte i kom med forslag på et album han mente jeg måtte lytte på. Albumet Crime of the Century var deres tredje, utgitt i september 1974. Det ble mitt første med bandet. Utover 70-tallet ble samlingen større, og Supertramp er fortsatt et av mine favorittband.

En annen og senere musikerkollega kom med en ballade han ville at vi skulle øve inn. Den var hentet fra deres andre album Indelibly Stamped som kom ut i juni 1971. Balladen var Rosie Had Everything Planned. Han fikk viljen sin. Låten ble skrevet av Roger Hodgson og Frank Farrell, bassisten i Supertramp. Klikk og lytt.

Fra 1975-albumet Crisis? What Crisis? har jeg valgt den fine avslutningslåten på albumet. Two Of Us ble skrevet av Roger Hodgson, med en tekst om det å ikke føle seg på riktig sted og i riktig fase i livet. Albumet Crisis? What Crisis? ble deres første innafor topp ti på VG-lista, den offisielle lista over det ukentlige platesalget i Norge.

Fra albumet Breakfast in America har jeg hentet to ballader. Albumet var deres sjette, og kom ut i mars 1979. Først ut er Casual Conversations, en av mine favorittballader med bandet. Skrevet og sunget av Rick Davies. Fin og tilbakelent låt, med en underfundig og stadig like aktuell tekst. Som handler om det å snakke forbi hverandre som ulike personligheter. Davies innrømmet senere at teksten kan handle om ham og bandkollega Roger Hodgson.

Jeg avslutter med min favorittballade fra Supertramp. Lord Is It Mine ble skrevet av Roger Hodgson, som også synger den. Låten handler om hvor godt det er å ha et stille sted helt for seg selv når livet utenfor gnager på som verst. Vi har alle behov for et sånt sted, ikke sant?
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og songfacts.com
Hovedbilde fra independent.co.uk
Lyd fra YouTube/Supertramp

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!