
Juli er min sommermåned. Aller mest fordi jeg alltid har hatt bursdag ti dager inn i den måneden. Men også fordi det i livet mitt er knyttet mange minnerike hendelser til juli måned opp gjennom årene. I dette innlegget har jeg bladd gjennom den normalt rolige månedens lokalaviser for å spe på din og min hukommelse om det som skjedde i og rundt hjembygda i juli 1973.
Bildet over er hentet fra Harstad Tidende i slutten av juni 1973. Fotografen skråstrek journalisten kan muligens ha vært lokal. Hvis ikke hadde vedkommende i så fall forelsket seg i den vakre Grov-bygda. Ord som lun, solrik og vakker var brukt under bildet, og alle som ikke hadde vært på besøk i bygda ble oppfordret til å ta en kjøretur langs fine, asfalterte veier på besøk.
Kjærlighet og sånt
Apropos forelskelse. I månedens første lokalavis fra byen i nordvest ble det lyst til ekteskap – det het så – for ei Grov-jente og en Grov-gutt og deres to tilkommende. Hun, en kontorassistent fra Grov skulle gifte seg i Øksfjord med en fisker fra den bygda. Mens han, en stødig, lokalsamfunns-aktiv, kjent adjunkt fra Grov skulle gifte seg på Evenskjer med ei lærerinne derfra. Senere i måneden fikk vi vite av lokalavisa at begge ekteskap skulle inngås 21. juli.
Utover i juli-måneden kom det på trykk flere lysinger der én eller begge involverte var fra Grovfjord. De fleste parene giftet seg andre steder i distriktet eller andre steder i landet. Forresten, ei lysing? Her er definisjonen til snl.no, lettere forkortet: Lysing til ekteskap var før 1974 ei offentlig kunngjøring om at ekteskap ville bli inngått. Før et ekteskap ble inngått, måtte det foretas ei offentlig lysing hvor formålet var å skaffe til veie opplysninger om mulige ekteskapshindringer.
En liten dose fotball
I julimånedens første lokalavis-utgivelse kunne man på tabellen for OSLOV-serien, 3.-divisjon, se at bygdas helter i hjemmelaget Grovfjord IL etter vårsesongens syv spilte kamper lå nederst på tabellen. Med ett poeng og seks mål for mye baklengs. Noen dager senere kunne tabellen for gutteserien der hjemmelaget var med, fortelle at laget hadde vunnet én og spilt én uavgjort kamp.
Den midterste helga i måneden deltok hjemmelaget i den årlige fotballturneringa på Ibestad. Laget kom til finalen, der det ble tap 1-4 for harstadværingene Landsås. Lokalavisa skrev at kampen var jevn og at vinnerlaget ikke hadde et særlig stort overtak. Og at seieren derfor nok var for stor. Hjemmelaget Ibestad og nabolaget Salangen var de øvrige lagene i turneringa.
Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets hadde tatt ut lag til ei kretslagsturnering for juniorer midt i måneden. Med på det laget til turneringa på Bardufoss var 17 år gamle Nils Olav Markussen, som folk i bygda kjenner karrieren til i årene etter. Flere år i Grovfjord IL, flest år i Mjølner og ett år i Hamarkameratene alias Ham-Kam. I de to sistnevnte klubbene fikk han spille eliteseriekamper, altså i datidas øverste divisjon. Etter den nevnte turneringa ble Nils Olav kåret til turneringas beste spiller.

Brua over Revelva
Da juni ble til juli kunne lokalavisa fortelle at vegvesenet denne vinteren og våren hadde bygget ny bru over Revelva. Ei jernbetong-bru viktig for trafikksikkerheten, skrev journalisten. Som konstaterte at sjåfører nå slapp å sikte seg inn mellom rekkverkene for å unngå å havne i elva, mange meter under brua. Jeg konstaterer at montering av rekkverk foregikk med hånddrevet skiftenøkkel og andre manuelle remedier. At journalisten kalte elva for Rævelva hadde sikkert ingen ting å gjøre med han karen midt i bildet.
Næringslivs-nytt
På selveste bursdagen min 10. juli fortalte lokalavisen fra nær-byen nordvest for oss at nystartede Grovfjord Laks AS i Jupvika endelig hadde fått kontroll på livet sitt etter en trøblete, to-tre uker lang innkjøringsperiode. 700 kilo smolt var død ved levering, og svært mye av den resterende regnbueørreten var skadet og døde senere. Båten som leverte fisken, med det u-passende navnet «Levendefisk I», hadde møtt på uvær på turen fra Hitra. Og man regnet det som årsaken til smolt-døden.
Mot slutten av måneden skrev den ene lokalavisen om Grovfjord Mek. Verksted som var i gang med monteringen av stålkonstruksjonene til den første av to haller. Begge ville være ferdige til jul, uttalte disponent Markus Hansen. Hallene ville være på til sammen litt mer enn 1.000 kvadratmeter. Den ene skulle erstatte bygget som brant ned vinteren 1973. Jobben ble utført av bedriftens ansatte pluss ferieavløsere. Sa han «far» til avisa.

Et lykkehjem
Avisa Fremover hadde i slutten av juni et nesten to siders oppslag om Sanitetsbo, som nylig hadde åpnet. Og avisa kalte Sanitetsbo et lykkehjem. Til stede på åpningen var medlemmer fra sanitetsforeningen, som også var byggherren. Pluss prominente gjester fra kommunen, entreprenøren, presse og kringkastingen, som man kalte NRK den gangen. Historia til bygget kjenner vi jo, med stormens herjinger og ødeleggelser under vinterstormen et halvt år tidligere.
Formann i byggekomitéen, Asbjørn Pedersen fikk overlevert nøkkelen til bygget som symbol på åpningen. Han ga den videre til lederen i Grov Sanitetsforening, Astrid Bertheussen. Byggefirmaet Mikkelsen & Rønning ga Sanitetsbo ei badevekt i gave. Fordi man regnet med at beboerne kom til å trives så godt at den ville bli brukt veldig ofte. Så fikk gjestene og fremtidige beboere omvisning. Og etterpå ble det hele feiret med rømmegrøt. På en torsdag.
Rundt oss
Siste dag i juni, en lørdag, klippet Kronprins Harald over det røde båndet og erklærte Evenes Lufthavn for åpnet. Med mange prominente gjester fra både nord og sør til stede, pluss noen fra utlandet. Mens hans far Kong Olav fylte 70 år to dager inn i juli, på mandag. De tiende Festspillene i Nord-Norge ble avsluttet kvelden før i Harstad, på søndag.
Apropos Evenes. I lokalavisa kunne man på selveste fredag den trettende lese et innlegg fra en flypassasjer som i likhet med flere andre fra samme fly måtte nøye seg med ståplass når en matbit skulle nytes før bussreisen videre til de to nærbyene. Årsaken var at alle sitteplassene i kaféen og ventehallen var opptatt av lokale helter som jo hadde fått et sted å være. Det år’na seg. Mange år senere.
Midt i måneden kom nyheten om at Skånland kommune hadde fått garanti fra Kommunalbanken for et lån på 1,2 millioner kroner i private kredittinstitusjoner til Grov ungdomsskole. Mens bruselskapet bak Tjeldsundbrua på sin forespørsel fikk grei beskjed fra Samferdselsdepartementet om at staten nok ikke kunne overta finansieringen av brua. Og at bompengeinnkrevingen derfor måtte fortsette til 1980 eller 1981.

Flytting
I slutten av juli ble jeg oppringt av kontorsjefen i en bedrift i Harstad med spørsmål om jeg kunne tenke meg å jobbe i radio-/TV-avdelinga deres. Han som ringte visste hvem jeg var, og jeg brukte bare noen minutter på å bestemme meg. På det tidspunktet jobbet jeg i dagligvareforretninga i Tovik, eid av mine foreldre. Som i juli var på bilferie i Sverige med mine to småbrødre i baksetet.
25-30 år før mobiltelefonen inntok familien måtte jeg vente et par dager med å fortelle pappa om jobbtilbudet. Han ringte meg dann og vann fra en telefonkiosk borti der for å høre om reserve-sjefen i butikken hadde kontroll. Nyheten om jobb i byen og nytt liv der var ikke særlig populær å få på ferie langt hjemmefra. Skuffelsen hans satt godt i, men gikk over etter hvert. Harstad skulle bli min nye adresse de litt mer enn 41 neste årene.
Dans på huset
Vi fire i Grovfjord-bandet Pacific Union hadde hatt vår siste spillejobb i hjembygda i den delen av karrieren. Men det ødela ikke lysten til folket i bygda å ta en svingom. Og på samme lørdagskveld som de to nevnte bryllupene i innledninga ble det arrangert dansefest på huset i Grov. Musikken ble besørget av det populære Bjerkvik-bandet Lockerts. Arrangør var skigruppa til Grovfjord IL, som var i aktivitet også på sommertid for å skaffe inntekter til bruk på vintertid.
Musikk
Gitaren og musikkinteressen ble med på det lille flyttelasset til Harstad. 1973-sommerens aller mest populære låt i Norge ble ikke med på lasset, for å si det sånn. Den kom i hus senere, og handlet jo egentlig om det å flytte motsatt vei av det jeg gjorde. Likevel, her er «Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree» med Tony Orlando og jenteduoen Dawn. Landets mest solgte og mest populære i to måneder den sommeren.
Takk for at du leste helt hit. Og fortsatt god sommer.
Fakta sjekket hos nb.no
Bilder fra nb.no og istock.com
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.