
De tok navnet sitt fra en westernfilm, The Searchers. Året var 1959, og fire tenåringer ble enige om å spille skiffle-musikk sammen. Om de var inspirert av The Beatles-opphavet The Quarrymen vites ikke, men det er ikke usannsynlig. Mange lot seg nemlig inspirere av de fire, og da 50-tallet ble til 60-tallet oppsto begrepet Merseybeat om musikken fra Liverpool og områdene rundt elva Mersey.
Merseybeat-musikken var inspirert av amerikansk og britisk rock’n roll, av rhythm & blues, ispedd skiffle og en dose tradisjonell pop. Og The Searchers ble ett av mange band som inntok scener, klubber og hitlister i Storbritannia. Og etter hvert utlandet. Som da flere britiske band og artister inntok USA med musikken sin, og revolusjonerte amerikansk pop og rock. Som før midten av 60-tallet hadde gått litt i stå. Jeg har skrevet min versjon om kulturfenomenet British Invasion. Du finner den bak linken nederst.
Etter en del musiker- og navnebytter ble The Searchers til en kvartett vinteren 1962. Bandet spilte på The Cavern og andre klubber i Liverpool, og ble raskt populære. Og konkurrerte med The Swinging Blue Jeans om å være nest best i byen, bak The Beatles. Som så mange andre band i Liverpool hendte det at de opptrådte på opp til tre klubber på en kveld. På en av klubbene tok de opp kveldens spillejobb på et lydbånd. Det opptaket ga The Searchers platekontrakt med et kjent plateselskap og en kjent plateprodusent.
Da The Searchers sin første singelplate «Sweets for My Sweet» kom ut vinteren 1963 var jeg bare ti år. Jeg husker derfor ikke musikken til bandet fra den tida. Men utover 60-tallet fikk jeg med meg låtene deres fra radioen, spesielt fra radiohitlista Ti i Skuddet. Og har plukket ut fire låter fra det tiåret til dette innlegget. Først ut er debutsingelen deres som gikk til topps på listene i Storbritannia og Irland. Og som her i landet fikk fem uker på lista over Norges ti mest solgte singelplater. I 1963. Her er «Sweets for My Sweet». Klikk og lytt.
Bandets fjerde singel «Needles and Pins» kom ut vinteren 1964. Og ga The Searchers en ny nummer én-hit på hjemlig kontinent. Og låten ble ei av Norges ti mest solgte singelplater den våren. En amerikansk artist hadde spilt inn låten året før, uten suksess i Europa. I 1977 ga Smokie ut låten, men overgikk ikke The Searchers på hitlistene. Unntatt her i landet. The Searchers framførte låten på amerikanske Ed Sullivan Show i april 1964. Og det ga mer suksess og økt kjøpelyst hos amerikanerne.
The Searchers fikk en ny nummer én-hit i hjemlandet i 1964 med «Don’t Throw Your Love Away». Mens låten «When You Walk in the Room» ble en ny topp ti-hit i Europa. Også den i 1964. Låten ble skrevet og innspilt av amerikaneren Jackie DeShannon. Flere spilte den inn på plate, men The Searchers hadde størst suksess med låten. Her er to minutter og tjue sekunder «When You Walk in the Room».
The Searchers ga ut 42 singelplater fram til 1982, og ni studioalbum. Det siste i 1988. Populariteten til bandet dalte og listeplasseringene deres utafor hjemlandet ble færre mot slutten av 60-tallet, i likhet med andre Liverpool-band med oppstart rundt 1960. Mens The Beatles og andre britiske band endret stil på vei mot 70-tallet, holdt The Searchers stilen. En stil som gjorde dem til Liverpools nest mest populære band på første halvdel av 60-tallet.
Den første låten deres jeg hørte i Ti i Skuddet var den fine balladen «What Have They Done to the Rain», i 1965. Den var med i det aller første programmet i april det året, og ble liggende på lista i seks uker. Låten er en protestsang mot testing av atomvåpen oppå bakken. Ei testing som var vanlig den gangen, og ikke ble avsluttet før tidlig på 90-tallet. Trenger jeg skrive at låten ble populær?
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.