The Rolling Stones sitt aller første album

Første uka i september kom nyheten om at The Rolling Stones i oktober 2023 gir ut et nytt studioalbum. Det noen og tyvende siden albumdebuten våren 1964. Og det tredje på 2000-tallet. Jeg trenger vel ikke nevne at Keith Richards og Mick Jagger fyller og har fylt imponerende 80 år i 2023. Mens Ronnie Wood som ble medlem i 1975, er lillebror med sine 76.

Bandet hadde sin første konsert som The Rolling Stones i juli 1962. Manageren deres, Andrew Loog Oldham var bare 19 år. Og en kollega i faget måtte ta seg av avtaler og kontrakter og sånt. Senere i 1963 kom platekontrakt med Decca på plass. Nevnte Oldham produserte platene til bandet fram til 1967, da de selv overtok jobben. Han likte Beatles-manager Brian Epstein sitt krav om bruken av dress til sine disipler, og som manager bestemte han at også gutta i Rolling Stones skulle kle seg i dress på scenen.

Bill Wyman og Charlie Watts ble i løpet av høsten og vinteren 1962/-63 medlemmer i bandet. Og sammen med Keith Richards, Mick Jagger og Brian Jones var de klare til å erobre verden. Bandet gikk i studio, og brukte fem dager på å spille inn de tolv låtene. Debutalbumet The Rolling Stones kom ut i Europa i april 1964. Og med albumet fikk The Rolling Stones sitt internasjonale gjennombrudd, med høye plasseringer på listene i mange land. Her i Norge kom ikke registrering av album-salg i gang før i 1967.

På denne tida hadde var britiske artister og band i ferd med å innta USA. Musikkbølgen ble kalt The British Invasion. Med det som baktanke ble albumet The Rolling Stones gitt ut på andre sida av Atlanteren med tilleggs-tittelen England’s Newest Hit Makers. Akkurat den tilføyelsen mente kritikerne ikke passet helt, siden albumet var bandet sitt første. De hadde riktignok gitt ut tre singelplater i USA allerede, men uten suksess over there.

Ni år etter utgivelsen ble debutalbumet The Rolling Stones mitt første med bandet, på kassett. Den står fortsatt i hylla mi. Svært sliten, og som et samleobjekt. De fleste låtene på albumet var kjente, amerikanske rhythm & blues-låter fra 40- og 50-tallet. Bare én av dem var skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, låten Tell Me (You’re Coming Back).

Låten ble en av mine Rolling Stones-favoritter midt på 60-tallet. Kanskje fordi det bodde en gryende romantiker i meg. Og best likt i Sverige og Belgia der singelen toppet salgslistene. I hjemlandet Storbritannia ble singelen gitt ut i feil versjon. Og rakk aldri opp på hitlista der. Her er Tell Me, i mono. Klikk og lytt.

Åpningslåten på «vår» utgave av albumet var Route 66, en låt skrevet av en amerikaner i 1946. Og spilt inn på datidas og etter hvert mer moderne plater av mange artister og band. Her er Rolling Stones sin versjon. For øvrig – spiller du hele albumet oppdager du at håndklapping – handclap – var et av bandets rytmeinstrumenter. I alle fall på dette albumet.

På den amerikanske versjonen av albumet var Bo Diddley-låten Mona (I Need You Baby) byttet ut med Not Fade Away. Som var skrevet og spilt inn av Buddy Holly i 1957. The Rolling Stones fikk en topp ti-hit hit med den i Europa. I USA ble den bandets første innafor topp 50 på Billboardlista. Ikke så verst debut i vrimmelen av musikk i alle sjangere. Her er Not Fade Away.

Amerikaneren Rufus Thomas skrev og ga ut Walking the Dog høsten 1963. The Rolling Stones ga den ut som artist nummer to, og fram til i dag er låten gitt ut av rundt tretti artister og band til. Så mener du at du har hørt den før, så har du helt sikkert det. Rolling Stones ga aldri ut låten som singelplate. Her er Walking the Dog.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.