I august 1959 – muligens den treogtyvende – ruslet mine jevnaldrende og jeg inn dørene på Grov skole for første gang. Og ble plassert bak hver sin pult som skulle være vår helt til våren. Vi satte oss ned smekkfulle av respekt og var spente på det vi hadde foran oss. Muligens. For når jeg skal være helt ærlig husker jeg ikke den første skoledagen. Og heller ikke den andre. Men når jeg prater med andre likesinnede dukker det stadig opp minner fra den tida.
Jeg hadde planer om å skrive et innlegg om skoletida i Grovfjord. Og for å komme i gang dykket jeg bokstavelig talt ned i arkivet. På kne på golvet og ned i arkivboksen under skrivebordet der jeg har lagret de minst hemmelige papirene mine fra blant annet tretten års skolegang. Og der lå den, karakterboka fra Grov skole fra årene 1959 til og med 1965. Jeg har tittet i den mange ganger, men to av sidene har alltid blitt oversett. Til nå.
Side tre og side tretti
Dette innlegget handler derfor om side tre og tredje siste side i karakterboka mine klassekamerater og jeg måtte ha hver sin av høsten 1959. Med et innhold i en miks av norsk og nynorsk. Om foreldrene våre måtte betale for boka husker jeg ikke. I så fall kan du øverst på bildet over skimte at den kostet ei krone og førti øre. Rundt 21 kroner i dagens valuta, sier kalkulatoren til Norges Bank. En syvåring fikk nesten tretti karameller for ei krone og førti øre i 1959.
Da jeg var skolegutt første halvdel av 60-tallet kalte vi dem frøken Allnor, Ramstad, Dyrstad og Nielsen. Vi var nok på fornavn med noen av lærerne vi kjente fra før. Men vi gikk ikke rundt på skolen og ropte og kauket på de fire nevnte som Hildur, Sverre, Peder og Jan Magnus. Vi var høflige og vi var lydige mot ordensreglene på side tre i karakterboka. De var bestemt på høyeste hold. Hvor enn i landet det holdet befant seg.
Skulelova
På side tre hadde to paragrafer i skulelova fått plass. Paragraf 15 som sa: «Eit barn som går i folkeskulen må ikkje vera borte uten at sjukdom eller anna lovleg forfall er til hinder, eller det har fått lov frå skulen». Og paragraf 16 som sa: «Er eit barn borte frå opplæringa, og foreldra, husbonden eller andre som er i staden for foreldra ikkje gjev gode nok grunnar for det, kan dei bli ilagde bot». Kjeeempestrengt.
Fjorten ordensregler
I tillegg til de to paragrafene var det i karakterboka tatt med fjorten ordensregler som skulle følges både på og utenfor skolen. Deriblant en som sa at elevene skulle være høviske og lydige mot læreren og lærerinnen på skolen. Ingen kauking altså. Heller ikke på skoleveien, som den tolvte regelen tok seg av. «Hold ikke leven på veien til og fra skolen». Mens regel nummer seks sa at elevene skulle være stille og høre godt etter i timene.
Ellers ble vi pålagt av karakterboka å møte på skolen i rett tid om morgenen. Vi ble pålagt å ikke være hård-hendte og uvennlige mot kamerater, å ikke erte noen eller å gjøre narr av noen. Og vi ble pålagt å alltid snakke sant. «Det er stygt og lite karslig og la andre lide for din skyld», sa karakterboka belærende. Ikke var det enkelt å stikke av heller: «Flytter du til en by eller en annen bygd, meld det til læreren eller lærerinnen».
Oppdragelse og helse
Litt hjemlig barneoppdragelse var det også plass til. Som i regel nummer tre: «Vask deg og kjem håret før du går på skolen». Og som i regel nummer elleve: «Spytt ikke på golvet». Eller i nummer fire: «Hold alltid bøkene dine rene». Mens nummer fem minnet oss på om ikke å glemme noe av det vi skulle ha med på skolen. Eller nummer tretten som sa: «Vis eldre folk vyrdnad». Vyrdnad, ja.
På side tretti, tredje siste side, handlet det om helsa til oss elever. Og først ut var reglene for leggetider. De sa ingen ting om oss syvåringer. Men åtteåringer skulle legge seg klokka 20, niåringer kl 20.15, og tiåringer klokka 20.30. Var du elleve skulle du i seng klokka 20.45, tolvåringer skulle krype under dyna klokka 21.00. Ferske tenåringer skulle legge seg klokka 21.15, og fjortiser klokka 21.30. Hvis ikke kom karakterboka og jaget deg rett i seng. Basta.
Andre avsnitt på side tretti anbefalte oss å være mye ute i frisk luft. Det var ikke ei utfordring for oss Grov-unger, som var mer ute enn inne på fritida. Karakterboka la opp kostholdet vårt til å spise mye rå frukt og flere sorter grønnsaker. Videre skulle vi spise grovbrød, flatbrød og knekkebrød. Vi skulle tygge maten godt, og ikke drikke med mat i munnen. Barn under tolv år – de som skulle i seng før klokka 20.45, altså – burde ikke drikke kaffe. Den var nemlig helsefarlig tidlig på 60-tallet. Man skulle heller drikke mye melk.
Karakterboka sa også at man alltid skulle vaske hendene før man spiste. Videre skulle man pusse tennene hver kveld og hver morgen. Det sa også foreldrene våre. De hadde sikkert lest side tretti i karakterboka. Og så var det viktig å vaske kroppen minst én gang i uka. Og å holde lommetørkle foran munnen og nesen når man hostet eller nyste. I følge karakterboka. Prosit!
Visste du forresten at Norge i 1963 fikk et nytt ord; pizza? Karakterboka tok aldri pizza’en med på menyen.
Takk for at du hang med helt hit.
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.