Beatles og Byrds, Bob og Bee Gees, Beach Boys og Bach

Felles for B’ene i overskrifta er at de alle var viktige ingredienser i min musikalske oppdragelse på 60-tallet. Som jeg har skrevet tidligere våknet interessen min for popmusikken fra utlandet to-tre år inn i det årtiet. Og de seks i dette innlegget inntok musikksmaken min, en etter en. Sammen med mange andre artister og band. Fra radioen i stua, fra en barndomsvenn og et familiemedlem med plater og avspillingsutstyr. Og etter hvert fra utenlandske radiokanaler. Som Radio Luxembourg.

1964
Et av mine favorittalbum med The Beatles er A Hard Day’s Night. Ikke bare fordi albumet ble utgitt på 12-årsdagen min i juli 1964. Men også på grunn av innholdet, tretten fine låter. En av dem er John Lennon sin If I Fell. Den kom ut som b-side på singelplata And I Love Her. Lennon uttalte i ettertid at låten var hans første forsøk på å skrive en seriøs ballade. Paul McCartney bidro litt, og låten er derfor kreditert Lennon/McCartney.

Singelen ble gitt ut i USA, Vest-Tyskland, Nederland og Norge i juli 1964. Og den amerikanske singelen ble ved en feil solgt i noen platebutikker i Storbritannia fem måneder senere. Her i landet var singelen den mest solgte i to uker før jul det året. Og den var blant landets fem mest solgte singelplater i ti uker. Greit med litt popularitet i starten av karrieren. Her er If I Fell. Klikk og lytt.

1965
Amerikanske The Byrds ga ut Mr. Tambourine Man i april 1965 som sin aller første singelplate. Jeg er ikke helt sikker på hvor og når jeg hørte den første gang. Men jeg likte og lytter fortsatt gjerne til den fine, fengende låten. Og har til og med hatt den på eget repertoar. Låten ble skrevet av Bob Dylan, som ga den ut på sitt femte album en måned tidligere. Men i motsetning til ham fikk The Byrds en internasjonal hit med Mr. Tambourine Man.

Populariteten The Byrds fikk med sin versjon gjorde at Dylan i ettertid ga ut Mr. Tambourine Man på flere livealbum og samlealbum i sin versjon. The Byrds gjorde låten gitarbasert og flerstemt, og sammen med albumet den kom ut på ga begge deler et løft for folk-sjangerens stagnerte popularitet. En sjanger alle fem medlemmene i bandet hadde forholdsvis lang bakgrunn fra. Her er to og et halvt minutt Mr. Tambourine Man. Fra The Byrds.

1966
Musikken til Bob Dylan var ikke helt min midt på 60-tallet. Jeg likte noen av låtene hans, og lyttet på musikken hans rundt meg mest fra andre artister. Som The Byrds og låten over. Men det endret seg da vi nærmet oss 70-tallet og jeg skjønte litt mer av det han drev på med. Jeg hadde likevel et par favoritter blant det han ga ut på 60-tallet, og en av låtene var singelen Just Like a Woman som kom ut i august 1966.

1967
De hadde aldri vært i Massachusetts, de tre brødrene Gibb. Men syntes navnet klang så bra at det ble tema og tittel på låten Massachusetts. Singelen kom ut i september 1967, og ble trioens gjennombrudd og første internasjonale nummer én-hit. Her i landet toppet den salgslista i tre uker den høsten. Jeg likte låten da jeg hørte den første gang. Og selv om den er en av Bee Gees sine enkleste så liker jeg den fortsatt. Kanskje fordi den er så…enkel.

1968
To dager før 16-årsdagen min i juli 1968 ga The Beach Boys ut singelen Do It Again. Brian Wilson komponerte musikken og Mike Love skrev teksten som et drømmende tilbakeblikk på den tidlige karrieren deres med surfing og surf-musikk. Fire av de fem første singlene deres handlet nemlig om temaet. Surfin’ fra 1961, Surfin’ Safari fra 1962, og Surfin’ U.S.A. og Surfer Girl fra 1963. Fra den tida tre av de fem var i alderen 15 til 20 år. Og hadde det meste av livene sine på stranda.

Do It Again var bandets singel nummer 25, og ble en topp ti-hit på begge sider av Atlanteren. Her i landet fikk den seks uker blant Norges ti mest solgte singler. Og den gikk til topps på Ti i Skuddet-lista på første forsøk i september. Og ble liggende på toppen i to uker. Her er to minutter og tjue sekunder Beach Boys og Do It Again. Fra 1968.

1969
Klassisk musikk var ikke en musikkstil jeg lyttet aktivt på i tenårene. Men så, i 1969, kom det nederlandske bandet Ekseption ut med sitt første studioalbum med klassiske låter spilt som rock. Musikklæreren vår på gymnaset var en anerkjent kirkeorganist og komponist. Han hadde med seg albumet Ekseption på skolen en dag for å demonstrere for oss hvor unøyaktig produksjonen av rock kunne være. Og lot oss få lytte på Ekseption sin versjon av Beethovens femte symfoni.

Jeg hørte tydelig det han påsto, at i en av overgangene mot slutten, mellom rock og symfoniorkester falt toneleiet en kvart tone. Men hans kritiske oppfatning hadde motsatt virkning på 17-18 år unge Toresen enn den hadde som hensikt. Den gjorde meg like nysgjerrig på klassisk musikk som på Ekseption. Og en av de første kassettene jeg kjøpte for egne lommepenger var deres første album, Ekseption.

På kassetten fantes Johann Sebastian Bach sin Air i Ekseption sin nydelige versjon. Kassetten er blitt et samleobjekt, og i moderne tid lytter jeg på musikken fra ei CD-plate. Eller digitalt. Jeg avslutter dette innlegget med Ekseption og Air. Fra 1969.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bildebakgrunn fra pixabay.com
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.