
Jeg hadde skrevet i en musikkblogg med musikken fra 70-tallet som mitt felt i rundt ett år da jeg i begynnelsen av mai 2018 takket eieren av bloggen for trivelig samarbeid, og logget av for siste gang. Etter et halvt års tid fikk jeg en e-post fra blogg-leverandøren WordPress som minnet meg på om at jeg fortsatt hadde mitt eget brukernavn hos dem. Og der og da begynte de folkene å jevnlig oppfordre meg og utfordre meg til å starte min egen blogg.
Fem års mimring
Jeg tenkte i et helt svangerskap. Skal/skal ikke. Og ni måneder etter forrige innlegg, i slutten av februar 2019, bestemte jeg meg. Jeg fikk godkjent et nytt passord, brukte noen kvelder på å bygge opp bloggen, og tirsdag 5. mars 2019 la jeg ut mine to første innlegg. Og når dette legges ut samme dag og samme dato i 2024 har det gått fem år. Jubileum? Neida. Det store kloke internettet sier at et femtall ikke regnes som et jubileum. Til det er tallet alt for beskjedent.
Det ene innlegget den tirsdagen i mars 2019 handlet om fødestedet til søstera mi og meg, Bustadhamn i Finnmark. Og om når og hvordan og hvorfor foreldrene tok oss med på lasset og flyttet til Grovfjord helt sør i Troms. Som skulle bli bygda vi ungene skulle starte et nytt og godt liv i, og vokse opp i. Det innlegget kan du lese ved å klikke på linken under dette.
Jeg bestemte meg for å mimre, for å skrive om gamle dager, mine gamle dager. Som jeg definerte som halve 50-tallet, hele 60-tallet og 70-tallet. Det nevnte innlegget ble det første som handlet om livet før i tida. Etter det har det blitt femti-seksti sånne innlegg. Det andre av de to første innleggene handlet om hvordan jeg i barndommen tidlig på 60-tallet oppdaget popmusikken. Og i februar i år hadde jeg til sammen skrevet 500 innlegg. Puhhh…
Musikken hadde vært min største hobby på og utenfor scenen. Og det tredje innlegget i den nye hobbyen min måtte derfor handle om da en god barndomsvenn og jeg startet vårt aller første band i 1972. Etter hvert har stabelen av musikk-innlegg vokst. Om enkeltlåter, band og artister, og om mine egne musikkopplevelser med dem. Jeg bestemte meg tidlig for ikke å skrive rene biografier om musikere fra før i tida. Det har andre gjort allerede, de proffe.
Hvorfor Tore Toresens Univers?
Egentlig skulle bloggen hete Tore Toresens verden. Men den idéen la jeg kjapt bort. Fordi det navnet kunne gi et inntrykk av at bloggen og innholdet i den var livet mitt. Og at jeg bodde et sted langt inni den verdenen. Mens den billedlige utgaven av ordet univers kan være et sted man besøker av og til, men ikke oppholder seg i. Jeg oppholder meg i Tore Toresens Univers bare når jeg skriver. Resten av tida lever jeg et helt vanlig, firkantet, fredfullt liv.
Ja, jeg mimrer. Og forskere har slått fast at det ikke er farlig såfremt man ikke gror fast i gamle dager, og nekter å godta nåtida. Jeg er ikke på det stadiet. Jeg mimrer når jeg mimrer, minnes og leser og skriver om gamle dager. Og trives med det. Men mesteparten av tida lever jeg i nuet. Som betyr å være fullt ut til stede i øyeblikket og ikke bekymre seg for det som har vært eller det som kommer. Ifølge nettsidene til Det Norske Akademis Ordbok.
Det har altså gått fem år siden oppstarten. Og mennesker bosatt i 21 land hadde lest innlegg i bloggen da fjoråret var omme. Nordmenn, amerikanere og irer er de ivrigste leserne. Da er det rart å tenke på at jeg kjenner bare en liten brøkdel av dem. Tilbakemeldingene har vært overraskende mange og positive. I sosiale medier og direkte i chat’en i bloggprogrammet. Noe som trigger meg til å fortsette det jeg holder på med enda et år.
Og hvem vet. Kanskje må noen stoppe meg den dagen hukommelsen gjør meg til en tøvete tullprater. Hukommelsen er forresten et komplisert og uforutsigbart verktøy. Skuespilleren George Burns skal ha sagt at først glemmer man navn. Så glemmer man ansikter. Så glemmer man å trekke opp glidelåsen. Og så ender det med at man glemmer å trekke den ned.
Takk for at du leser mine skriverier!
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.