A Hard Day’s Night, bursdags-favorittlåten min

Jeg hadde bursdag den dagen The Beatles ga ut singelplata A Hard Day’s Night i Storbritannia. Datoen var 10. juli 1964, og jeg fylte tolv år. Låten kom neppe ut i Norge på samme dato, men det får så være. At den kom ut på bursdagen min fikk jeg først vite da Wikipedia fortalte meg det i det vi kaller nyere tid. Så da blir dette innlegget litt feil, eller?

Neida. A Hard Day’s Night er nemlig min store favoritt blant de fengende låtene deres fra den tida The Beatles serverte oss smittende glad og bekymringsløs musikk. Og i tillegg ikke så verst mange fine kjærlighets-ballader. Singelplata kom ut fra studioalbumet A Hard Day’s Night, begge på samme dato på Beatles sitt hjemlige kontinent.

Halvparten av låtene på studioalbumet A Hard Day’s Night ble skrevet til den musikalske filmkomedien med samme navn. Gutta i Beatles hadde hovedrollene i filmen som ble vist første gang på kinoer i Storbritannia fire dager før plateutgivelsen. Etter hvert kom filmen til Norge, også til kinoen i hjembygda mi. Selvsagt satt jeg i salen. Baksidelåten på singelen var Things We Said Today, som ikke var med i filmen.

John Lennon skrev A Hard Day’s Night i løpet av én kveld, med noen forslag til endringer fra Paul McCartney dagen etter. Og som vanlig ble låten kreditert samarbeidet Lennon/McCartney. Idéen til tittelen kom fra et utsagn fra Ringo Starr etter en dag i studio. – Well, it’s been a hard day….’s night, sa han. Den siste delen av setninga kom da han oppdaget at det hadde blitt kveld. Så sier biografiene.

De fire ble enige om at tittelen på filmen skulle være A Hard Day’s Night. Tittellåten tok altså John Lennon seg av. Sønnen hans, Julian fylte ett år i begynnelsen av april 1964, og John hadde skrevet flere bursdagskort til ham. På et av dem hadde han skrevet noen strofer, angrende på at han ikke alltid var der for sønnen. Ordene ble til litt av teksten på låten. Basert på Ringo sitt faktautsagn.

Låten ble spilt inn i midten av april, ikke helt uten komplikasjoner. Blant annet fikk ikke George Harrison gitarsoloen til å sitte helt. Produsenten George Martin foreslo at han kunne øve mer på den og spille den inn senere. John Lennon klarte ikke de høye tonene på mellomverset, og Paul McCartney måtte synge dem. Lydtekniker Norman Smith hadde en idé om hvordan bongotrommene skulle spilles. Ringo fikk det ikke helt til, og lydteknikeren tok over den jobben. George Martin spilte for øvrig piano på låten.

Salgsmessig ble A Hard Day’s Night The Beatles sin andre nummer én-låt her i landet i 1964. Solgt i Norge i platecoveret på bildet øverst. Og selv om den fikk bare ei uke på toppen av lista, var den blant de tre mest solgte singlene i Norge i ti uker den sommeren og høsten. Bare holdt unna førsteplassen av den gang nylig avdøde Jim Reeves og to av hans låter.

Internasjonalt ble A Hard Day’s Night en nummer én-hit på begge sider av Atlanteren, og i andre verdensdeler der vestlig musikk ble solgt og spilt. I Storbritannia ble The Rolling Stones dyttet ned fra toppen av hitlista av A Hard Day’s Night. Det er av sine landsmenn man skal ha det.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia
Coverbilde fra discogs.com
Lyd fra YouTube/The Beatles

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.