
Jeg har tidligere skrevet historia om hvordan jeg ettersommeren 1972 tyvlånte plata av søstera mi for å skrive av låt-tekster til bandet en kompis og jeg nettopp hadde startet. Det var sånn vi gjorde det i den tida, i mangel av note- og platebutikk i bygda vår. Søstera mi fikk for øvrig albumet tilbake julaften 2019, 47 år senere. Som seg hør og bør fint innpakket i julepapir. Etter at jeg hadde skaffet meg CD-utgaven av Cosmo’s Factory.
To dager før 18-årsdagen min andre uka i juli 1970 ga Creedence Clearwater Revival ut studioalbumet Cosmo’s Factory. Albumet var deres femte, og kom ut bare to år etter albumdebuten. Selv om albumet sikkert ikke var i salg her i landet før noen uker senere, var det som stor Creedence-tilhenger stas å oppdage enda et favorittalbum utgitt i min måned. Debutalbumet Creedence Clearwater Revival fra 1968 kom også ut i juli.
Cosmo’s Factory ble betraktet som deres kommersielle høydepunkt, med låter i mange sjangere. Rock, soul, country, rockabilly og rhythm & blues. Alle selvsagt preget av Creedence sin røffe, fengende stil. Navnet på albumet ble til da trommeslageren Doug «Cosmo» Clifford kalte øvingslokalet deres fra tidligere tider for The Factory.
Albumet ble Norges mest solgte i imponerende 18 uker på rad fra slutten av august 1970 og ut det året. Og fikk totalt 28 uker som et av de ti mest solgte her i landet i 1970 og 1971. Albumet toppet salgslistene på flere kontinenter. I Creedence sitt hjemland USA ble albumet solgt i fire millioner eksemplarer, det vil si til fire ganger platina.
Fire singelplater ble gitt ut fra albumet. To av dem med dobbelt a-side, som gjorde at salget av begge låtene på singelen ble registrert hver for seg. De to var Travelin’ Band og Who’ll Stop the Rain, Up Around the Bend og Run Through the Jungle. De to øvrige singlene var I Heard It Through the Grapevine og Lookin’ out My Back Door. Sistnevnte ble Creedence sin mest solgte singelplate her i landet, med fire uker på toppen av den lista.
Syv av de elleve låtene på Cosmo’s Factory ble skrevet av sjefen sjøl, John Fogerty. Av de øvrige var tre av dem 50-tallslåter skrevet av andre. Og den fjerde var av nyere dato, fra 1966. Her har jeg plukket ut fire låter fra albumet, to av dem skrevet av John Fogerty. Først ut er Before You Accuse Me, skrevet og gitt ut av Bo Diddley i 1957. Låten er innspilt av mange artister, blant dem Eric Clapton. Jeg liker hans versjon i hans stil, og Creedence sin versjon i deres stil. Klikk og lytt.
Bluesballaden Long As I Can See the Light er en av mine store Creedence-favoritter. Kritikere kalte den en ballade rett fra blues-skolen. John Fogerty sin biograf skrev at låten beskriver en musiker som var trøtt av livet med turnéer og konserter hele tida. Og som derfor brukte lyset i overført betydning om savnet av hjemmet og familien han var så avhengig av. John Fogerty selv sa at låten handler om den ensomme personen han var, med behov for å bli forstått. Her er Long As I Can See the Light.
Run Through the Jungle ble skrevet av John Fogerty. Han ville skrive en låt som en protest mot de frie våpenlovene i USA og med et krav om våpenkontroll. I teksten sang han om at mer enn 200 millioner skytevåpen til enhver tid er ladet i USA. Han ville protestere mot at det fantes minst ett våpen hos enhver mann, enhver kvinne og ethvert barn. Han hadde ikke løsningen på problemet, han bare ba om ei løsning. Sa John Fogerty for 54 år siden i skrivende stund. Her er tre minutter og fire sekunder Run Through the Jungle.
Siste låt ut i denne omgang er den fine rock-balladen Who’ll Stop the Rain. Jeg har valgt den til ære for den i innledninga nevnte kompisen jeg startet band med i 1972. Låten var en av låtene vi likte å spille, og sto derfor på repertoaret vårt. Et repertoar som for øvrig besto av mange Creedence-låter, framført på vårt vis. Som nevnt var låten likestilt a-side med Travelin’ Band på singelen. Men Who’ll Stop the Rain rakk aldri opp i konkurransen med den om populariteten i Norge.
Who’ll Stop the Rain fikk høsten 2020 sitt eget innlegg her i bloggen, der jeg omtalte den som den fineste låten John Fogerty har skrevet. Den meningen har ikke endret seg. I 2007 fortalte Fogerty at låten var inspirert av det som skjedde da Creedence spilte på Woodstock-festivalen i august 1969. Han trivdes godt der og traff mange kreative, dyktige artister. – Men, så begynte det å regne. Det ble veldig gjørmete, og folk ble søkk våte. Og da begynte alle å kle av seg. Da dro jeg hjem og skrev låten. Sa John Fogerty.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube/Creedence Clearwater Revival

Facebook: KLIKK HER!
E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.