Juli er min måned. Fordi jeg ble født i juli, og har alltid hatt bursdag i den måneden. Juli er måneden jeg møtte til tjeneste i Forsvarets sanitet, for så å bli møtt med beskjeden om at synet mitt var for labert til å få være sammen med dem. Noe som førte til min første lønnede jobb, og til at en god barndomsvenn og jeg startet hjembygdas første popband. Fra den juli-måneden ble musikken en livslang hobby. I 1972. Fine juli.
Igjen har jeg bladd i gamle aviser for å døyve nysgjerrigheten om hendelser jeg var for ung til å huske detaljene i. I dette innlegget har jeg valgt juli i det herrens år 1963. Måneden jeg fylte elleve. I hus med ei ertende, tre år yngre lillesøster og en ett år og noen måneder tøff liten lillebror. Mens livet gikk sin forholdsvis vante gang på Moa, i leiligheten i andre etasje på samvirkelaget der vi hadde flyttet inn et par år tidligere.
Forlis
Båten på bildene over og under er Othelius Nilsen, eid av to unge Grovfjord-redere. Skuta ble bygget på KMV i Harstad og overlevert i 1960. Og ble Grov-bygdas nye stolthet da den klappet til kai i Grov første gang. Men så, mandag 1. juli 1963, kom nyheten om at Othelius Nilsen hadde forlist på Mehamnfjorden i Finnmark. Alle de 19 ombord ble berget over i Lødingen-båten M. Ytterstad, og en time senere hadde Othelius Nilsen gått ned.
Lokalavisa nord-vest for oss skrev at de to båtene sammen var på vei fra Barentshavet til Honningsvåg for å levere sildefangsten. Utenfor Mehamnfjorden fikk Othelius Nilsen slagside. Lasten hadde forskjøvet seg, M. Ytterstad kom til unnsetning, men klarte ikke å rette opp den tre år unge båten. Og i løpet av kort tid gikk Othelius Nilsen ned på 29 favners dyp. Avisa kunne noen dager senere fortelle at båten antakelig ikke kunne berges på grunn av vanskelige strømforhold, og nøter som dekket deler av båten og gjorde det vanskelig for dykkere å komme til.
De to rederne hadde imidlertid ikke mistet motet, og fortalte til avisa etter sjøforklaringen at de var i gang med å skaffe seg ny båt. Og at de hadde tilbud om både kjøp og leie. Sildefisket var godt utenfor kysten av Nord-Norge, og de ville være med på det. Knappe tre uker etter forliset meldte avisa at den ene rederen hadde fått leie Tromsø-skuta Polstjerna som midlertidig erstatning. Og at mannskapet var klare til innsats. Bildet under av Othelius Nilsen er fra Harstad Tidendes fotoarkiv.
Furten og innesluttet laks
Tidlig i juli skrev en person under pseudonymet «Naturvenn» et leserinnlegg i lokalavisa rettet til direktøren i kraftverket nevnt under. Der skrev han at Grovfjord-laks ikke lenger var glad-laks. Den hadde ifølge vedkommende i det siste virket bitter og innesluttet. Årsaken kunne være at Vågsfjord Kraftverk under sin oppdemming av Saltvatnet hadde glemt å bygge laksetrapp. Og fratatt laksen muligheten til å gyte fra havet og opp til elva ved kraftstasjonen i sør-enden av vannet. Mannen ville ha ei laksetrapp bygget snarest, og siterte like godt Tordenskiold: – Hva fand.. nøler I efter?
Småplukk
Avisa kunne fortelle om flere forelskede par som hadde gifteplaner. Og at et av parene skulle gifte seg i juli og det andre første lørdag i august. Et av bryllupene skulle skje i skolekapellet i Grov, det andre i USA med ei Grov-jente involvert. For å si det sånn. Om noen av dem var involvert i slåttonna vet jeg ikke. Lokalavisa visste derimot at slåttonna i Grovfjord for det meste var unnagjort. I regnvær og ufyselig sommervær.
Lokalavisa visste også at en mann i Grovfjord ved lossing av sement hadde fått det stoffet over seg, med brukket ankel og biltur til Narvik sykehus som resultat. Mens på Moa hadde en ni år gammel gutt syklet utfor øverste del av dampskipskaia nedenfor samvirkelaget. Han falt et par meter ned på noen store steiner, ble forslått i hodet, og måtte til legebehandling. Sykkelhjelm? Den ble oppfunnet rundt tretti år senere.
Lokalfotball
Var man interessert i lokalt seriespill i fotball i 1963 måtte man ta turen til helt vest i Astafjord kommune. Der spilte nemlig IL Santor sine hjemmekamper i 4.-divisjon, nærmere bestemt på datidas grusbane på Rensåhøgda. Laget var så langt i sesongen et av de bedre i divisjonen, og ledet like godt serien etter at juli-kampene var avsegstyrt. Juli-kampene ga seier over Kilkameratene og uavgjort mot Medkila. Siste seriekamp den måneden ble spilt på Ibestad mot øyværingene sitt lag, som en del av ei fotballturnering. Santor vant kampen 4-0. Og dagen etter vant laget like godt hele turneringa etter finaleseier 3-2 over Landsås.
I lokalavisa sine referater fra Santor sine hjemmekamper var banedekket et gjennomgående tema. I motsetning til det flotte gressunderlaget vi kjenner fra nyere tid var banedekket den gang høytflyvende, støvende grus. Og i et av kampreferatene skrev avisas utskremte at han fra sidelinja ikke fikk med seg særlig mye av spillernes prestasjoner fra midjen og ned på grunn av støvskyer. Det bare var sånn før i tida.
Kommunepolitikk
Lokalavisa skrev i slutten av juli 1963 at Astafjord kommunestyre tre dager inn i august skulle møtes for å drøfte 18 mindre saker. Blant annet hadde en drosjeeier i Grov søkt om garanti for et lån til kjøp av stasjonsvogn til kjøring av skolebarn. Mens også UL Demring hadde søkt om en sådan garanti til reparasjon og utbygging av ungdomshuset. Det uklare bildet fra 1962 viser ordfører Peder Ellefsen – i midten – og kommunestyre-medlemmer.
I tillegg skulle man ta opp igjen den evindelige og evigvarende saken om plassering av ungdomsskolen i forbindelse med innføring av 9-årig skole i Astafjord og Skånland. Departementet og andre høye instanser hadde bestemt at plassering på Sandstrand var perfekt, men det mot Skånland kommune sin vilje. Vi som vet svaret på det hele vet at det endte med to ungdomsskoler; i Grov og på Evenskjer. Først på 70-tallet. Og jeg lover herved å aldri mer nevne dette temaet igjen. Æresord.
Pop-frelst
Uten at jeg husker det helt nøyaktig kunne juli 1963 like gjerne være måneden jeg fikk øynene opp for annen musikk enn den jeg fikk inn i blodet fra foreldrene mine. Det kunne ha vært i den måneden at jeg på verandaen til min gode venn over veien på Moa sammen med ham spilte singelplatene han hadde fått hos sin bror sjømannen. På en liten radio med platespiller spesialbygget for sånne plater. En platespiller som spiste batterier til frokost, middag og kvelds.
Det var på den verandaen jeg oppdaget den 14 år gamle amerikaneren Eddie Hodges, som sang I’m Gonna Knock On Your Door så freskt og fengende at plata ble spilt om og om igjen. Den ble kjøpt av mange nordmenn, til høye plasseringer på salgslista til VG. Det har jeg lært på denne sida av 2000-streken. Jeg avslutter dette minnet fra juli 1963 med låten fra verandaen til Roar.
Takk for at du hang med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og Fremover
Bilder fra digitaltmuseum.no og Harstad Tidende
Lyd fra YouTube
Facebook: KLIKK HER!
E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.