Dusty Springfield, blue eyed soul-sangerinnen

Musikken til Dusty Springfield lå der i bakgrunnen i min sene barndom og ungdom. Den smøg seg inn i ørene mine fra radioprogrammer, fra utenlandske TV-show og fra annen underholdning. Lyden av den ble absolutt godtatt av min pop-/rock-påvirkede musikksmak. Og ble liggende der.

Hun het Mary O’Brien før hun ble med i broren sin trio The Springfields. Broren hadde tatt etternavnet Springfield, og Mary gjorde det samme. Dusty var opprinnelig klengenavnet hennes, som hun hadde fått av gutta hun spilte fotball sammen med i gata si i London. Trioen ble populære, og det gikk ikke verre enn at The Springfields i 1962 ble musikkhistoriens første britiske artister på Billboard-lista i USA. Låten var Silver Threads and Golden Needles, en countrylåt fra 1956.

The Springfields ble oppløst i 1963, og Dusty Springfield satset senere det året for fullt på egen solokarriere. Musikkstilen hennes var blue eyed soul, som er den vanligste betegnelsen på rhythm & blues og soul framført av hvite artister. Også kalt white soul. Hennes første singelplate I Only Want to Be with You kom ut høsten 1963, og ble umiddelbart en internasjonal hit for Dusty både i Europa og USA. Her er den, klikk og lytt.

Fire måneder etter at NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet kom i gang i 1965, fikk Dusty Springfield prøve seg på den lista med låten In The Middle Of Nowhere. Det endte med forsøket. Antakelig var musikkstilen ny og uvant og litt på sida for de 200 jury-ungdommene i Kongsvinger og Hønefoss. Våren 1966 ga hun ut singelen You Don’t Have to Say You Love Me som ga henne en ny internasjonal hit, og en nummer én-hit i Storbritannia. En låt jeg aldri har glemt. Her er den.

Før 1970 hadde Dusty Springfield 18 singler på Billboard-lista i USA. Utover 70-tallet dabbet karrieren av. Men i 1987 fikk hun en ny, internasjonal topp ti-hit sammen med Pet Shop Boys. Låten var What Have I Done to Deserve This?, som ble hennes eneste innafor topp ti på salgslista for singelplater her i landet. Jeg har valgt den fine Goin’ Back fra sommeren 1966. En hit på hjemlig kontinent. Hennes kontinent, altså.

Dusty Springfield gikk bort i 1999 etter fire år lang kreftsykdom, bare 59 år gammel. Hun hadde fram til 1995 bak seg en 37 år lang aktiv karriere. Med rundt 20 studioalbum og rundt 70 singelplater. Her i Norge opplevde hun imidlertid aldri den like store salgs-suksessen som de største. Men hun var en populær artist hos veldig mange likere av britisk soul og rhythm & blues, og av pompøs pop. I hjemlandet ble hun kalt Storbritannias største pop-diva.

En av hennes største internasjonale suksess-låter kom ut i 1968. De to amerikanske låtskriverne John Hurley og Ronnie Wilkins sto bak Son of a Preacherman. De hadde egentlig skrevet den for Aretha Franklin. Men produsenten til Dusty Springfield ville gjerne gi den ut med henne, og slik ble det. Aretha Franklin ga ut låten som singelplate to år senere. Her i landet fikk Dusty størst suksess med låten i Ti i Skuddet, med 14 uker på lista.

Jeg avslutter dette minnet fra barndoms- og ungdomstida mi med Son of a Preacherman, levert oss av Dusty Springfield. Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og musikalske.net
Bilde og lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.