Kinotrollskap, ferske fjes, stormskader og litt til fra høsten 1955

Ved første gjennomlesing av lokalaviser fra vinteren, våren og sommeren 1955 fant jeg ikke alt for mange hendelser fra Grovfjord verdt å skrive om. Jeg la bort idéen i noen måneder om et eget innlegg om året jeg fylte tre år. Men, nysgjerrigheten min ga seg ikke. Og på noe hittil så sjeldent som en våt augustdag i 2024 ble dette innlegget ferdig. Med hendelser fra de fire siste månedene i 1955. Man skal smi mens hjernen er varm.

Ferske fjes
Etter først å ha bosatt seg på Kalvøya i Vikna helt nord på Trøndelagskysten for jobb, flyttet mine unge foreldre den lange veien til det lille fiskeværet Bustadhamn mellom Hammerfest og Havøysund i Finnmark. Der bodde de, og pappa jobbet der noen år før jeg ble født. Tre år senere – i 1955 – kom søstera mi til verden. Den høsten pakket familien sakene og flyttet sørover til midt mellom Vikna og Bustadhamn.

Vi landet i Grovfjord, til jobb for pappa som bestyrer på bygdas samvirkelag. Søstera mi var tre måneder, og jeg var altså tre år. I tillegg til oss fire fikk Grovfjord minst seks nye borgere til i disse månedene. Fire jenter og to gutter ble født i henholdsvis august, september, november og desember. Den første jenta fikk sin oppvekst på Moa, den andre i Gården, den tredje i Løen, og den fjerde på Minde. Mens guttene vokste opp på Myklevoll og i Øra.

Småpusk
Utbedring av veier her og der i Grovfjord var satt i gang denne høsten, fortalte lokalavisa. Som i desember kunne fortelle at utbygginga av Skoddeberg-anlegget snart var ferdig. Det ville føre til en merleveranse av strøm på 4.000 kW. Noe som skulle gi grovfjordingene rikelig med lys og varme. Måneden før fortalte avisa at tomte-arbeidene til den nye Saltvann skole var i gang. 8-10 mann var i arbeid.

I begynnelsen av november smalt det ved skolen i Sollia. Glatt føre var årsaken til at Narvik-bussen og en lastebil fra Grov kolliderte front mot front. Lastebilen fikk nesten hele fronten ødelagt, mens de tre syklene som hang på stativet foran på bussen ble maltraktert. Ingen kom til skade, men begge kjøretøyene måtte slepes bort fra stedet. Apropos bil; halvannen måned tidligere hadde bilsakkyndige fra Harstad kontroll i Grovfjord der alle biler ble innkalt. Halvparten av bilene hadde mangler.

Demonstrasjoner
Ikke sånne med bannere og slagord, altså. Neida. To ganger denne høsten avholdt S. A. Tandes Eftf. på Moa demonstrasjoner av vaskemaskinene enhver kvinne måtte ha. Stedet var gymsalen på Grov skole. I oktober inviterte man til demonstrasjon av Hoover vaskemaskiner via annonsen under. En måned senere var det Evalet som var i skuddet. «Kjøp ikke vaskemaskin før De har sett Evalet i arbeide. Da først forstår De hva Evalet betyr for husmoren og for hele familien», sto det å lese i avis-annonsen. Ingen ting om hva klærne ville føle etter vask.

Kinotrollskap
UL Demring søkte i 1955 om tillatelse til å vise filmer på ungdomshuset i Grov én gang i uka. Og det skapte en hard debatt da kommunestyret behandlet saken i desember dette året. Representanter for bygdas vekkelses-bevegelse kjempet hardt imot. Én erklærte at han selv aldri hadde sett en film, og hadde klart seg utmerket godt gjennom livet og blitt et godt menneske uten kino. En annen mente at «kinotrollskapet» førte til at mennesker synker ned i «last og fordervelse». Og var overbevist om at det var mye bedre å forebygge enn å helbrede.

Representant Tormod Krokmyrdal minnet om at det var vitenskapelig bevist at rundt 85 prosent av det vi lærer fanger vi opp ved hjelp av synssansen. Det visste man i skolen, og derfor tok skolen i bruk film. – Film er bildende kunst, og hvem var det som tok bilder i bruk først, spurte han. Og konkluderte at jo, det var de kristne. Søknaden fra ungdomslaget ble vedtatt mot to stemmer, og tillatelsen fikk i første omgang en varighet på ett år. Den som hadde vært flue på veggen…

Kommunevalg og sånt
Denne høsten ble det avholdt valg av nytt kommunestyre og ordfører for de neste fire årene. Og det omtrent uforandrete valgresultatet viste at de 15 representantene alle var av hankjønn. Fire representanter kom fra Laberg/Saltvann/Opdal/Krokelv, seks fra Grov, én fra Stræte, og fire fra Krokmyrdal-/Renså-/Dypvik-området. I desember ble Peder Ellefsen gjenvalgt som ordfører for de neste fire årene av et enstemmig kommunestyre. Hans Ursin fra Renså ble valgt til varaordfører.

Nytt herredshus
I møte i begynnelsen av desember vedtok kommunestyret å bygge eget, nytt herredshus. De kommunale kontorene på skolen i Grov var blitt for små, spesielt etter utvidelsen av ligningskontoret med flere ansatte. Man forventet derfor å bli kastet ut av skolen når som helst. Formannskapet fikk oppdraget med å finne tomt, få utarbeidet tegninger og sette opp overslag over omkostninger og finansieringsplan. Herredshuset ble noen år senere til Helsehuset på Moa, med litt mer innhold enn bare kommunale kontorer.

Verst gikk det ut over Grovfjord
Setninga over var undertittelen på et innlegg i Harstad Tidende som fortalte om den sterke stormen som hadde feid over Sør-Troms tirsdag 11. oktober 1955. Stormen, med orkanbyger, regn og sludd la etter seg store skader med trafikkutfordringer og trafikkstans, telefonutkobling og store og små fiskebåter i nødhavn. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt, skrev lokalavisa.

I Marskar ble et stort fjøs helt ødelagt. Taket og den ene langveggen ble flerret av og kastet langt avgårde. Den andre langveggen ble knust til pinneved, og det meste av tørrhøyet på låven ble borte med vinden. Skogen nær fjøset ble lagt flat, og noe av den ble nærmest borte. På bolighuset på gården ble vinduer knust, og deler av taket løsnet.

Fjøsbygningen ble så skadet at man med store anstrengelser såvidt fikk berget dyrene ut av det ødelagte bygget og i sikkerhet. I ettertid skrev lokalavisene at bygningen måtte rives og bygges opp igjen. Også det meste av hustaket måtte bygges opp på nytt. Gårdbrukeren selv maktet ikke dette med egne midler og egen inntekt. Han hadde lidd store tap, og ba nå kommunen, naturskadefondet og andre om hjelp.

På andre sida av fjordbotnen, på Helleren, ble store steiner blåst opp fra fjæra og inn vinduer i hus nærmest havet. Småbåter ble borte, på Opdal ble én båt knust, og vinduer, telefon- og lysstolper rundt fjorden fikk smake på stormkastene.

Industri
Tidligere i 1955 ble det fraktet ei prøvesending på 500 tonn kvartsitt fra Balteskard til Thamshavn i Orkanger. Orkla Smelteverk hadde skrevet kontrakt med grunneierne, og denne sommeren ble ytterligere 2.000 tonn tatt ut for videresending. Feltet og områdene rundt besto av flere millioner tonn kvartsitt. I løpet av vinteren ville det bli tatt en avgjørelse om det skulle settes i gang ordinær drift i området.

Ved E. M. Hansens Slip og Båtbyggeri sto en båt fra Andørja på slippen for ombygging; forlengelse og fordyping. For å si det sånn. Båten hadde vokst i løpet av sommeren og høsten fra 68 til 80 fot. Bedriften som ble startet i 1909 hadde høsten 1955 atten ansatte, og nok å henge fingrene i, fortalte Nils Sjøvoll til lokalavisa. I tillegg hadde bedriften tatt i bruk et nytt, stort snekkerverksted der dører og vinduskister ble produsert. Bygget står fortsatt tett ved hovedveien, som på bildet over.

På Sjøvollen var Harald Nicolaisen i full gang med bygging av et stort grisefjøs i betong. Fjøset ville komme til å koste rundt 30.000 kroner, og gi plass til mange flere griser enn de åtte voksne og de rundt 30 grisungene han hadde da lokalavisa fra Harstad var på besøk. Fjøsbygget står der fortsatt, og det samme gjør det flotte, eldre bolighuset foran det.

Nyttårstale
På selveste nyttårsaften hadde Harstad Tidende på trykk oppsummeringen ordfører Peder Ellefsen hadde gitt på avslutningen av det forrige kommunestyret 1951-1955. Her kunne han fortelle at Astafjord visstnok var den eneste landkommunen i Troms som var 100 prosent elektrifisert. Kommunestyret hadde fått mye kritikk for å ha gitt bort Tømmerelva til kraftutbygging. Og at det hadde vist seg å være lønnsomt. For ordens skyld; Tømmerelva er elva fra Skoddebergvatnet til Saltvatnet.

Han sa også at kommunen hadde brukt mye penger først og fremst på veibygging. Veien Renså – Balteskard var snart ferdig. Veiene Fornes – Svelshamn, Grov – Stræte, Helleren – Marskar og Opdal – Kåvan var også blant prosjektene. Videre var bygging av nye Saltvann skole i gang. Og penger var også satt av til ny skole for elevene fra Renså til Dypvik. – Bare folket der kunne bli enige om hvor den skal stå, avsluttet ordføreren.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/HT og Fremover
Bilder fra digitaltmuseum.no/ukjente fotografer og pixabay.com

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.