Om stensiler, et anstrengt budsjett og litt til fra september 1964

Som jeg sa til ei klassevenninne fra 60-tallet fra skolen i Grov her om dagen; når jeg planlegger blogginnlegg om gamle dager er hjernen min ofte opphengt i runde tall. Og derfor blir innlegg som dette til, med 60 år gammel historie. Her har min nysgjerrighet resultert i et innlegg om september 1964. Jeg kan jo ikke huske alt, så kildene er i stor grad det store kloke internettet med god tilgang til nyheter fra de to lokalavisene nær oss. Og det jeg finner deler jeg som alltid med deg.

Denne høsten var ei spennende tid for denne ferske tolvåringen og hans klassekamerater. Vi hadde – som jeg skrev i innlegget om august – startet opp med det nye faget engelsk på skolen. Skriftlig og muntlig. Mens andre i bygda var opptatt av familieplanlegging. Som det unge paret, hun fra Myklevoll og han fra Gravdal i Lofoten, som giftet seg i skolekapellet første lørdag i måneden. Og som feiret bryllupet på ungdomshuset på Moa.

Engelsk, ja
Etter at jeg skrev om oppstarten av engelskundervisninga vår i innlegget om august har jeg fått noen innspill fra andre elever. Den ene fortalte at lærebøker var mangelvare, og at det ble brukt stensilark med tekst. Han minnet meg på at ei av de første setningene vi lærte var den kjente «Ann has a cat. She has a black cat». Mens den ovenfor nevnte klassevenninna har fortalt meg at hun slet med å godta at det engelske personlige pronomenet «I» skulle uttales «ai». Og at «you» skulle uttales «ju». Hvor naturlig var vel det?

Stensilark?
Jo, det var et et sterkt vokset papir man skrev på med skrivemaskin eller med en skarp skrivegjenstand før man festet det på valsen på en stensilmaskin. Så bestemte man antall ark man ville ha ut, og stensilen gikk rundt og rundt på valsen mens innholdet på den ble overført til ark ved hjelp av sverte. Sånn litt enkelt forklart. Datidas kopimaskin, med andre ord. Skoler og kontorer med plass på budsjettet hadde en sånn før i tida i gamle dager. Hva en skrivemaskin er? Nei, det får du finne ut av selv.

Samferdsel
Midt i september skrev Harstad Tidende om Olav Balteskard som med sin nyanskaffede bulldozer hadde planert 800 meter vei, flyttet på bortimot 6000 kubikk masse og lagt ned fem stikkrenner på veien ovenfor Balteskard. Veibiten var en del av kystveien Steinsland – Storfossen, med Statens Vegvesen som utbygger. Og den borgerlige avisa konkluderte med at vegvesenet med dette hadde vist at det utmerket godt lot seg gjøre å samarbeide med private entreprenører.

Mot slutten av måneden kom nyheten om at Troms Fylkes Dampskipsselskap – TFDS – skulle få bygget to nye ferger til bruk sør i Troms. Den ene skulle trafikkere som ferge mellom Harstad og Sørrollnes, og erstatte lokalbåtene til Grovfjord to ganger i døgnet. Mens folk i Tovik fortsatt jobbet hardt for å få anløp av ferga, siden de kom til å miste lokalbåtanløpene. Den andre ferga skulle settes inn som ferge på sambandet Hamnvik – Sørvik – Myrlandshaugen, med daglige anløp i Hilleshamn. For passasjertransport.

Lokalfotball
Det organiserte seriespillet i området foregikk på Rensåhøgda. Der hadde IL Santor tapt tre av fire seriekamper i august, som førte til at laget hadde glidd nedover på tabellen i 4.-divisjon pulje B. I årets åtte seriekamper hadde Santor hanket inn kun seks poeng, men hadde likevel en positiv målforskjell på 24-23. Puljen ble vunnet av Ibestad som skulle møte vinneren av 4.-divisjon pulje A, Landsås, i avdelingsfinale på Harstad Stadion. Landsås vant den kampen.

Den skikkelig lokale lokalfotballen i Grov foregikk fortsatt på Øyrspira. Der spilte unger i alle aldre fotball med kompiser til langt utpå høsten. Slik jeg husker Øyrspira var underlaget såpass løst og naturlig drenert at regn ikke klarte å gjøre banen ubrukelig. Og om det skjedde fant vi unger på andre gjøremål. Satellittbildet under viser Øyrspira sommeren 1964. Litt mer enn fire år før brua over Straumen kom på plass.

Stygg hendelse på Sandstrand
I månedsskiftet august-september ble en arbeider ved teglverket på Sandstrand stygt skadet og fraktet til Harstad sykehus. Den unge mannen fra området ble den formiddagen klemt fast i en heis-sjakt. Ingen hadde sett det som skjedde, og det hele gikk dypt inn på de ansatte på hans skift som avsluttet arbeidet for dagen. Mannen hadde pådratt seg stygge hodeskader med kraftig hjernerystelse. Men etter behandling på sykehuset gikk det etter hvert bra med ham.

Politikk-takk
Formannskapets budsjettforslag for neste år ble i september vedtatt av Skånland kommunestyre etter et fem timer langt møte. Formannskapet hadde hatt en vanskelig jobb og måtte «stjele» 127.000 kroner fra skattereguleringsfondet. 1965-budsjettet ble ansett som dårligere enn for året før. Skolestyret i kommunen ønsket seg mer penger til skolebygg enn de 100.000 kroner som var vedtatt tidligere, men formannskapet hadde allerede sagt nei og atter nei.

Flere veiprosjekter sto på utgiftssida av budsjettet. Fra vår del av kommunen tar jeg med veien Myklevoll – Helleren, Oppdal – Kåvan – Saltvann, veien langs østsida av Blåfjellvann, Sandstrand – Sandmark, og veien i Svelshamn. Inkludert vintervedlikehold, drift av anleggsmaskiner, sysselsetting, og syv mindre veiprosjekt i markebygdene i Skånland var det kalkulert med 293.350,- i utgifter til vei. Cirka 3,8 millioner i dagens pengeverdi.

Siste dag i september ble det innkalt til nytt møte i Skånland kommunestyre. Med flere saker fra vår del av kommunen på lista. Med blant annet godkjenning av Astafjord kommune sitt siste regnskap fra 1963, og behandling av økonomien rundt flomsikring av Rørelva i Grovfjord. Det skulle velges ungdoms- og idrettsutvalg for kommunen, og en søknad om salg av øl skulle behandles. Kommer resultatet av møtet i oktober-innlegget? Sikkert.

Svømming på grunt vann
Skolene i Skånland kommune hadde hatt utfordringer med svømmeopplæring for elever på grunn av manglende svømmehall i kommunen. Denne sommeren hadde elever vært på ei ukes kurs på Bardufoss videregående skole, med skolens internat som bosted. Kostnadene var for store mente kommunestyret, så nå hastet det med å få ferdig svømmehallen på Evenskjer. Ordfører Peder Ellefsen mente at de totalt 1.700 kronene kommunen måtte ut med var vel anvendte penger, siden elevene tross alt hadde lært å svømme.

Nye ord og ny musikk
I 1964, både i september og andre måneder, fikk vi en rekke nye ord i det norske språket. Fra Norsk Språkråd kom nye ord for praktisk utstyr til bruk i heimen som avtrekkshette, dampstrykejern og luftfukter. De som hadde TV kunne ta den i bruk i det nye begrepet TV-stue. Mens begrepene fireukersferie, holdbarhetsdato og varefakta var andre nye ord. Det samme var yrkeskarriere og verneombud. Og begrepet popmusikk.

Jeg avslutter dette innlegget med en dose populær norsk popmusikk blant oss i september 1964. Bandet fra Skien hadde stått på scenen i hjembyen siden 1959 som Rex Band. I 1961 ble bandet til Dizzie Tunes, og i 1964 kom gjennombruddet med låten Store Føtter. Bandet var et pop- og danseband fram til 1967, da de debuterte på Chat Noir som revy- og showband. Her er Dizzie Tunes med sin(e) Store Føtter.

Klikk og lytt, og takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og Fremover
Bilder fra digitaltmuseum.no og 1881.no
Lyd fra YouTube

Klikk her og les innlegget fra august 1964:

Ai æmm, ju aar, ei utforkjøring og litt til fra august 1964

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.