«Det er vanskelig å si hva jeg skal bli når jeg blir stor. Verden vil se helt annerledes ut innen den tid, og mange yrker kommer ikke til å finnes mer. Jeg tror de fleste ender opp som rompiloter». Utsagnet er fra barnemunn, hentet fra Niels Vogel sin bok De to første menneskene på jorden var Hans og Grete. Ei humoristisk historiebok spekket med uttalelser og fortellinger fra unger. Basert på deres oppfatninger av skapelsen, verdenshistorien og livet generelt.
Hva skulle vi bli når vi ble voksne? Hvilket yrke skulle vi velge? I barneskolealder på 60-tallet lå nok ikke svaret på spørsmålene lengst framme i panna på oss åtte-, ti-, tolvåringer. Noen hadde planene klare, som du vil se hvis du leser videre i dette innlegget. Som er basert på en idé jeg fikk da jeg kom på bildet over i et innlegg fra september 1966 i lokalavisa Fremover. Og fant det mens jeg i utgangspunktet lette etter noe helt annet.
Romfareren og professoren
Han Per hadde framtida klart for seg da han havnet i den nevnte lokalavisa med planene sine. Med bilde og det hele, dessverre litt grumsete 58 år senere. Bildet, altså. Årsaken til intervjuet var at han og en kompis to år før brua kom på plass skysset en Narvik-journalist over Straumen i Grov i robåt. Per skulle bli romfarer, og planeten han skulle besøke var Pluto. Fordi når han først hadde den jobben ville han lengst mulig ut i rommet. Han hadde nok lært på skolen at planeten lå ytterst ute solsystemet vårt.
Kompisen Nils hadde litt mer jordnære, men likevel høvelig store planer. Han ville bli professor. Og ikke nok med det; begge hadde reserveplanene klare i tilfelle yrkesvalget ikke ble som planlagt. For begge var alternativet å bli sjømann. Vi som kjenner ham vet at Per ikke fikk drømmen sin oppfylt. Om han var involvert i at Pluto litt inn i dette årtusenet ble nedklassifisert fra å være seg selv til å bli en dvergplanet, vet bare Per. I tillegg til forskerne som oppdaget at den i sine omgivelser ikke var alene om å være bitteliten og langt borte.
Jobbmuligheter
Utvalget i yrker var på 60-tallet smalere enn i dag. Til den påstanden trenger jeg ikke støtte meg til et oppslagsverk. Det trenger jeg derimot for å la meg fortelle av Statistisk sentralbyrå at på 50- og tidlig på 60-tallet jobbet 20 prosent av befolkningen i Norge innen jordbruk. Og at vi i dag finner de fleste jobbene i serviceyrker; i butikk, helsevesen, skole og barnehage. Videre at det i dag finnes rundt 400 yrkeskategorier. Og under hver kategori ligger det utallige yrkesmuligheter, noe som gjør summen av yrker til det mangedobbelte av utvalget for 60 år siden.
Valgte man å bli boende i hjembygda vår etter endt skolegang var yrkene der, men selvsagt var valgmulighetene færre enn i byene. Som det står i overskrifta kunne man bli lærer eller lærerinne på bygdas skoler eller butikkmedarbeider i ei av bygdas fire butikker. Man kunne jobbe på bygdas båtbyggeri og snekkerfabrikk eller på Grovfjord Mek. Verksted. Man kunne bli mannskap på en av bygdas mange fiskebåter, bli sjømann på de syv hav, eller man kunne velge landjorda og gårdbrukeryrket. Eller en kombinasjon mellom jordbruk og fiske.
I tillegg fantes det kontorjobber, jobber i omsorgsyrker og i kommune-administrasjonen. Noen trengte hushjelp, bedrifter trengte vaskehjelp. Arbeidere i samband med veibygging – anleggsarbeidere – hadde bygda mange av, og behovet var stadig økende. Snekkere, tømmermenn og elektrikere likeså. Bygdas kraftverk hadde arbeidsplasser, og behovet for maskinkjørere kunne også være der. Så har jeg helt sikkert glemt noen, men ikke med vilje.
Jobbvalgene
De færreste på og rundt min alder på 60-tallet hadde konkrete planer om yrkesvalg. Drømmene var nok der. Og hadde jeg i dag brukt moderne medier for å spørre dem, hadde nok svarene blitt ønske-drømmende. Som svarene til Per og Nils. I stedet fikk jeg ideen om å ta for meg to klassebilder fra skoletida i Grov for å minne meg selv på hva folk ble til. På bildene fra 1963 og 1965 så jeg flere framtidige lærere. Flere verksted- og anleggsarbeidere, og minst én oljeansatt. En kjøpmann, flere omsorgsarbeidere og noen med større fiskebåter i blikket. En hurtigrute-offiser, en los, en buss-sjåfør og en elektriker.
Pappa ville at jeg skulle bli lærer. Selv hadde jeg ingen planer om det. Han var butikkmann i hele sin lange yrkeskarriere, som ansatt og som sjef. Og han var klar på at det valget ville han ikke at jeg skulle ta. Så skjedde det at han dro meg inn i yrket etter videregående skole forsommeren 1972, da han trengte hjelp i sin nyanskaffede dagligvarebutikk i bygda jeg bor i idag. Jeg ble i butikkyrket i to jobber i til sammen 14 år. Og endte min yrkeskarriere etter nye 28 år i mediebransjen.
Nye yrker
Utover 60-tallet dukket det opp flere nye yrkesvalg og yrkestitler. Noen yrker var nok der fra før, og fikk bare en ny tittel. Romfarer ble til astronaut allerede i 1961. Det forteller nrk.no. Også at det gjennom tiåret kom yrkestitler som verneombud, parkeringsvakt, dagmamma og dagpappa. Gjestearbeider ble et nytt begrep. Det samme ble callgirl og aupair, kjendis og protestsanger. For dem som ville leve av det. Og fra 1969 kunne de som var kommet mye lenger i livet enn oss unger benytte seg av førtidspensjonering.
Jeg leste et sted om ei lita jente som hadde spurt mora si om hvilken skole man måtte gå på for å bli kjærlighet. Hun hadde hørt om begrepet, og ville gjerne være kjærlighet for å kunne gjøre folk snille og glade. Kanskje burde det ha vært et eget yrke. I ei tid med alt for mye hat.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos ssb.no, nrk.no og Wikipedia
Bilde fra nb.no/Fremover
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.