Vi trengte muligens en ny og annerledes musikkstil, vi som hadde grodd fast i 60-tallets pop, beatmusikk og psykedelia. Noen unntak fantes riktignok for oss musikkavhengige. Fra andre siden av Atlanteren hadde Creedence Clearwater Revival gitt oss nye og annerledes toner mot slutten av det tiåret. Det samme hadde kanadiske Steppenwolf. Og også landsmennene deres i The Guess Who. Alle tre hadde blitt favoritter hos meg. Men så var det disse britene.
Jeg fylte atten knappe syv måneder inn i 70-tallet, og var fra sen barndom utstyrt med et åpent sinn for musikk og en musikkhjerne som hadde god plass for alle typer go’lyd. Og etter at jeg som gymnasiast helt i starten av det tiåret ble presentert for musikken til Uriah Heep, Deep Purple og Led Zeppelin innså jeg at britene var best på den tyngste rock’en. Så langt og i min smak, må jeg vel påpeke.
Etter hvert dukket band og artister i sjangeren hardrock opp på løpende bånd. Men de tre bandene jeg har valgt ut låter fra i dette innlegget var de første jeg husker at jeg fikk med meg. Jeg hadde hørt Deep Purple i NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet. Låten var Black Night. Den ble liggende i noen uker på lista, i seks av dem på førsteplass. Noe som gjorde at jeg fikk hørt den om og om igjen. I ettertid lærte jeg at den ble bandets eneste låt innafor topp ti på salgslista her i landet.
Her har jeg valgt ut tre av låtene jeg falt for i gymnas-miljøet i Narvik tidlig på 70-tallet og i tida etter. Fra Deep Purple sitt album Fireball, fra Uriah Heep sitt Look at Yourself, og fra Led Zeppelin sitt album Led Zeppelin II. Låter som tilførte musikksmaken min enda ei ny musikkretning innen begrepet rock. Levert av ekte musikere som spilte ekte musikk på ekte instrumenter. Så fikk jeg sagt det.
Deep Purple
Albumet Fireball var Deep Purple sitt femte. Det kom ut sommeren 1971, og ble mitt første med bandet. På kassett. Jeg skaffet meg riktignok ikke kassetten før et par år etter at den kom ut, fordi jeg rett og slett ikke hadde noe å spille den på oppunder skråtaket på hybelen i Taraldsvik i Narvik. Hjemme i stua hos foreldrene mine sto egnet utstyr for LP-plater, men å starte albumet med åpningslåten Fireball der hadde muligens skapt dårlig stemning.
I dag er Deep Purple bandet jeg har mest musikk med i samlinga mi. På kassetter, LP-plater og CD-plater. Favorittlåtene er mange, men de tidligste finnes på albumet Fireball. Låten Demon’s Eye ble gitt ut som baksidelåt på singelen Fireball i Europa. Den ble skrevet av de fem bandmedlemmene Ritchie Blackmore, Jon Lord, Roger Glover, Ian Gillan og Ian Paice. Her er Demon’s Eye. Klikk og lytt.
Uriah Heep
Uriah Heep sitt album Look at Yourself kom ut høsten 1971. Som med kassetten over ble også denne kassetten anskaffet et par år senere, høsten 1973. Da kassetter ble erstattet med LP-plater var Uriah Heep bandet og artistene jeg hadde flest kassetter med i samlinga mi. Det vil si samtlige ni 70-tallsalbum vokalisten David Byron var med på før han fikk fyken i juli 1976. Kassettene står fortsatt i mimrehylla mi.
Tittellåten Look at Yourself ble skrevet av keyboardisten Ken Hensley, som også sang den på plata. Det gjorde han fordi David Byron hadde hals-trøbbel under innspillingen. På konserter tok vokalist Byron over den jobben. Hensley har fortalt at teksten handlet om ham selv på den tida, da han prøvde å finne ut hva han ville med karrieren og privatlivet sitt. Her er Look at Yourself.
Led Zeppelin
– Led Zeppelin, ingen foran og ingen bak, fleipet en musikerkompis med en gang. Så ihuga tilhenger ble ikke jeg. Men, bandet fikk plass i samlinga mi med fem av de syv første albumene fra 70-tallet, som kassetter. Og også de står fortsatt i hylla. Favorittalbumet er og har alltid vært Led Zeppelin II fra høsten 1969. I dag med ni låter på en CD jeg kan lytte til sammenhengende, uten å hoppe over noen. Et bevis på kvalitet fra utøverne og tilfredshet hos meg.
Som avslutning på dette innlegget har jeg valgt låten Living Loving Maid (She’s Just a Woman), skrevet av Robert Plant og Jimmy Page. Låten handler om ei jente, en groupie som pleide å forfølge bandet tidlig i deres karriere. Jimmy Page har uttalt at låten er den dårligste han har skrevet, og derfor ble den aldri spilt på konserter. På tross av at den havnet på hitlister i USA, som bakside på en singel. Her er Living Loving Maid (She’s Just a Woman).
Takk for at du hang med helt hit.
Låtfakta sjekket hos en.wikipedia
Lyd fra YouTube
Facebook: KLIKK HER!
E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.