Om utrygt fjell, tørrskodd laks og litt til i 1954

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å skrive om livet i Grovfjord og området rundt på 50-tallet fra de første årene etter at familien min og jeg bosatte oss i den nye hjembygda. Fra og med 1955 til og med året 1959. Og det har jeg gjort. Men, så er det denne nysgjerrigheten for lokalhistorie fra tidlig i mine leveår. Det gjorde at jeg lot meg overtale av den til å finne ut av det som skjedde i årene før 1955. Eller, egentlig var det vel jeg som overtalte nysgjerrigheten…

Til dette innlegget har jeg igjen bladd i lokalavisene, som den gangen ofte hadde nyheter om smått og stort fra Grovfjord-området og Astafjord kommune. Her har jeg rygget 70 år tilbake i tid og gjort om det jeg fant fra datidas formelle avisspråk til mitt språk. Bildet øverst viser Moa i det året, i 1954. Med Østensenkaia under renovering til venstre – senere kalt dampskipskaia. Forretningsgården til S. A. Tandes Eftf til høyre. Helt til høyre titter Grov skole fram. Bildet har ukjent fotograf sier digitaltmuseum.no.

Konfirmasjon
Søndag 13. juni var det duket for konfirmasjon i skolekapellet i Grov. Etter å ha sjekket i tre lokalaviser fant jeg bare fem konfirmanter – alle jenter – som skulle stå for presten Jørgen Haslebræk fra Ibestad prestegjeld. De fem var Annie Johannesen fra Opdal, Emilie Johansen fra Krokelv, Irene Tande Opdal fra Saltvann, Elma Edvardsen fra Sletta og Anbjørg Johansen fra Grov. Det fortalte både Fremover, Harstad Tidende og Folkeviljen.

Småplukk
En mann i Kovan fikk i februar avslag på en søknad om kommunegaranti for lån til kjøp av traktor. Søknaden fikk avslag fordi det allerede fantes en traktor i Grovfjord. Og fordi det var avgjort at det skulle opprettes en maskinstasjon i bygda. Mens Senja Politidistrikt i juli hadde 130 søknader om kjøpetillatelser for bil til behandling. Forrige tildeling var i mai. Da ble fem Opel Olympia «delt ut», en av dem til en eier i Grovfjord.

I mai ble det kunngjort at Astafjord jordstyre jobbet for å få flere kontordager i Grov for distriktsdyrlegen. Søknaden de sendte til høyere hold gikk ut på et ønske om tolv årlige kontordager mot nå seks. I samme måned la en fisker og småbruker i indre Grovfjord ned torskehoder i jorda som gjødsel. I et av hodene fant han et merke som viste at fisken var fanget i Astafjord, og merket i Henningsvær. Mannen fikk en påskjønnelse med ukjent verdi for funnet.

Tørrskodd laks
Så må jeg jo ta med med avissaken om den tørrlagte Tømmerelva mellom Skoddebergvatnet og Saltvatnet. Årsaken til tørken var demningsarbeid. Og resultatet av arbeidet ble at årvåkne Grovfjordinger kunne fange laks med hendene. Adskillige kilo, skrev Ofotens Tidende. Vekt hadde man muligens ikke tatt med hjemmefra, og måtte konstatere at enkelte av fiskene var opptil en meter lang. Sikkert var det uansett at flere familier i Grovfjord denne dagen fikk servert god og rimelig middagsmat.

Utrygt på Stræte
Mange familier på Stræte hadde søkt stat og kommune og tilskudd til flytting fra bygda. Årsaken var utrygghet på grunn av skredfaren fra et fjellparti over bygda. Det hang over bebyggelsen som en urovekkende trussel. I juli kom løsningen, litt rimeligere for kommunen enn flyttetilskudd. Staten sa seg nemlig villig til å dekke to tredeler av kostnadene på omlag 8.000 kroner for å sprenge bort den overhengende delen av fjellet, 5-600 kubikkmeter. Dermed kunne beboerne under berget slippe unna med å flytte ut av husene sine bare mens sprengningen pågikk.

Kommunalt og litt til
Vinteren og våren 1954 handlet det kommunale mye om vei. 8.000 kroner ble bevilget til brøyting og annet arbeid på veianlegget Hellaren – Marskar og på veien fra Opdal til Kovan. Videre ble det ansatt en mann for å holde oppsyn med de to strekningene. Mens Troms fylke bevilget 100.000 kroner til veianlegget Renså-Helleren, som ville ha 18 mann i arbeid. Mens ordfører Peder Ellefsen var dypt skuffet over at Utbyggingsfondet ikke ga ei krone til det veianlegget.

I inngangen til sommeren ble budsjettet for det kommende år vedtatt i Astafjord herredstyre. Ut og inn-kronene var 747.500 kroner, og nettobudsjettet var på 361.280 kroner. Blant utgiftene var 20.000 kroner til grunnarbeidet med den planlagte nyskolen i indre Grovfjord. Til kirke ble det satt av 6.000 kroner, 17.000 kroner til fylkesvei-vedlikehold, 24.000 til veien Furnes – Svelshamn, og 35.000 til Grov – Stræte. Den største budsjettposten var summen av helse- og sosialtjenester, et høvelig stort sekssifret beløp.

Apropos ny skole; en Narvik-arkitekt hadde hatt jobben med å tegne Bakketun skole som nyskolen på Bakkejord ble kalt. Kommunestyret hadde studert tegningene denne høsten, og skolestyret fikk fikk fullmakt til å få utarbeidet overslag over kostnader og finansieringsplan. På et foreløpig overslag ville skole koste 160.000 kroner. To etasjer, to klasserom, sløydsal, bad, toaletter og andre nødvendige rom. Huset skulle bygges i tre, med elektrisk fyring og vedfyring.

Fra næringslivet
E.M. Hansen Slip & Båtbyggeri var stadig å se i avisspaltene også i 1954. Tidlig i april kunne man lese at bedriften hadde satt i gang en ny virksomhet, en trevarefabrikk. Her skulle man i gang med produksjon av dører, vinduer, trapper og andre nødvendigheter til husbyggere. Flere maskiner var på plass, og noen til underveis fra leverandør. Fabrikkbygningen var under tak, og delvis tatt i bruk.

På slippen lå bilferga «Rødstein» for overhaling. Og litt senere i april skulle Narvik-ferga «Oskarsborg» gjennom samme prosedyre. Mens bilferga «Lyngen-Riksvei 50» i begynnelsen av mai lå til kai ved E.M. Hansen Slip & Båtbyggeri. Den skulle klassifiseres, og ville være ute av trafikk i 2-3 uker. Som første innenriksferge i landet hadde den fått montert radar og ekkolodd av firma B. Simonsen fra Breivoll, for å takle Lyngen-tåka. Det fortalte eieren Kjell Bjørklid, som i følge lokalavisa var hjemmehørende i Grovfjord.

Syv måneder senere, i desember, vedtok Astafjord herredsstyre – kommunestyre i dag – å anbefale at Harstad Apotek fikk opprette apotekutsalg i Grov. Tidligere hadde Viggo Tande stått for salg av apotekervarer, men plutselig kom en ny lov fra departementet for sånne saker. Som måtte godkjenne salget etter innstilling fra kommunen. Tande hadde benyttet den lille pausen i salget til å pusse opp avdelingen som var i bruk til den slags salg.

I mai kunne avisene fortelle at malm-undersøkelsene Norges Geologiske Undersøkelser hadde foretatt i kvartsfeltet i Balteskard viste at kvartsitten de fant så ut til å være av så god kvalitet at videre analyser skulle gjøres. I november kom nyheten om at arbeidet på kvartsfeltet i Balteskard skulle settes i gang. I første omgang skulle Indre Troms Tiltaksråd bygge ei provisorisk kai. Så skulle man ta ut 500 tonn av bergarten kvartsitt som skulle sendes med båt til Orkla, som en prøve.

I forrige årtusen var avisene det viktigste mediet for det lokale næringslivet til å markedsføre sine varer og tjenester. Butikkene i Grovfjord annonserte alltid før jul for å fortelle sine kunder om det de hadde å by på. I dette innlegget har jeg valgt annonsen under fra Harstad Tidende som et prakteksempel. Jeg fikk nesten lyst å skru tida tilbake til 1954 og dra på julehandel til ho Nanna i Grov. Som voksen, vel og merke. Jeg var jo bare to år den jula, og bodde et helt annet sted.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende, Fremover og Folkeviljen

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.