Om politikk, kino og litt til i Grovfjord i 1953

Jeg rygger videre inn i 50-tallet, og er kommet til året 1953. Jeg fylte ett år midt på sommeren det året, og sammen med mamma og pappa bodde jeg et helt annet sted lenger nord i landet. Lillesøstera mi var ikke påtenkt, og jeg var mest opptatt med å sitte på trappa og finne ut av ting. I dag er det greit ved hjelp av Nasjonalbiblioteket sine avisarkiver å kunne tilfredsstille nysgjerrigheten for datidas lokalhistorie fra området jeg fra to år senere hadde min oppvekst i.

Lokalavisene hadde dette året færre nyheter fra Grovfjord-området enn tidligere år. Derimot hadde de fyldigere og flere referater fra møter i Astafjord kommune. Herredsstyremøter som de het den gangen. Jeg har skrevet et eget innlegg fra året 1953 om den dagen strømmen ble slått på for første gang i Grovfjord. Link til det innlegget finner du under dette. Her deler jeg med deg andre hendelser fra det året.

Konfirmasjon
Jeg starter som vanlig med årets konfirmanter, som skulle konfirmeres av sogneprest Einar Steinholt fra Ibestad prestegjeld. Tid og sted var søndag 14. juni i 1953 i Grov skolekapell. Tolv i tallet, ni jenter og tre gutter. Ei jente fra Hilleshamn og ei fra Stræte. Ei jente fra Helleren, ei fra Kåvan og ei fra Marskar. Fire jenter og to gutter fra Grov, og en gutt fra Bakkejord.

Småplukk
I januar bestemte kommunestyret at veien Helleren – Laberg skulle forsøksbrøytet. De kalte det så. Sjåfør Odd Markussen skulle stå for brøytingen. I samme møte bestemte man å starte brøyting fra høsten 1953 på strekningene Laberg – Marskar og Opdal – Kåvan. Avisa kunne i samme uka også fortelle at Alfred Paulsen hadde tatt handelsbrev for å starte handel som kjøpmann på Bakkejord.

Litt ut på våren fortalte lokalavisa at bygging og innredning av Grov skolekapell var fullført, og at byggekomitéen så seg ferdig med sin jobb. Kommunestyret ga ros til de involverte, og ga formannskapet i oppgave å kjøpe gaver til hver av komitéens medlemmer og til byggelederen, som en påskjønnelse for godt utført arbeid. Hva så med håndverkerne? De fikk sin lønn, antar jeg. Ikke der oppe du vet, men i hver sin lønningspose.

Politikk
Denne våren fikk Astafjord kommune tildelt veimidler fra staten til bygging og utbedring. Stortinget hadde bevilget 8.000 kroner til veianlegget Grov – Stræte, og 15.000 kroner til Renså – Helleren. Videre ble det bestemt at Astafjord kommune skulle forskuttere de framtidige strømabonnentenes distriktsbidrag, fordi Vågsfjord Kraftselskap trengte penger til å forsere arbeidet med linjenettet i kommunen. Bidraget var 330 kroner pr abonnent. Forutsetningen var at selskapet ikke koblet til strøm hos abonnenter som ikke hadde betalt bidraget innen fristen.

Første uka i juni ble kommunens budsjett for det neste året vedtatt. Der fikk pedellen ved Grov skole, ho Borghild, ei lita lønnsøkning. Mens ordførerens årslønn ble satt til 900 kroner. Dersom fylkesskolestyret godtok valget ville kommunen kjøpe skoletomta på Bakkejord. Tomta var på 8.600 kvadratmeter, til en pris av 40 øre pr kvadratmeter. Kommunens bruttobudsjett var på 681.685 kroner.

Kino i Astafjord?
I et kommunestyremøte i oktober var filmfremvisning i kommunen oppe til debatt og avstemming. Anledningen var en søknad fra Kinosentralen om tillatelse til å vise film på stedene i kommunen. Etter en lengre debatt kom et forslag fra en av Grov-bygdas moralister om å avslå søknaden. Han mente at film ikke hadde økonomiske fordeler for bygdene. Og heller ikke var film til nytte verken på det sosiale, kulturelle eller kristelige område.

Mot tre stemmer ble det vedtatt at Kinosentralen skulle gis konsesjon for filmframvisning i Astafjord en kveld hver tredje uke, foreløpig fram til 31. desember 1954. Forestillinger for barn skulle starte kl 17.00, og for de voksne kl 21.00. Barn måtte ikke få se filmer som var forbudt for dem. Hvis det skjedde, mistet Kinosentralen sin konsesjon. Etter hver forestilling skulle ti prosent av billettinntektene betales til lensmannen i Ibestad.

Ferdig kraftstasjon
I slutten av oktober kom nyheten om at Skoddeberg kraftstasjon var koblet inn på samkjøringsnettet med kraftstasjonen i Gausvik. Når kraftstasjonen på Sletta var ferdig ville første del av utbyggingen være unnagjort. Andre byggetrinn var ei demning i enden av Skoddebergvannet (Tømmerelva – min tilføyelse), og anskaffelse og montering av nye maskiner. De to boligene på Sletta (under) var også ferdige, og der skulle førstemaskinist Leiv Bertheussen og maskinist Otto Holm og deres familier bo.

Bli lys!
Lørdag 7. november 1953 ble strømmen koblet til de fleste husstandene i Grovfjord. Og bygda lyste opp i høstmørket da kvelden kom. Etter hvert skulle flere bygder i kommunen komme ut av mørket. Ti dager før jul fortalte imidlertid lokalavisa at Djupvik i Astafjord – den under Svellen – ikke ville få lys før jul, slik det var planlagt. Årsaken var mangel på lysstolper, og forsinket montering av disse. Sånt kunne skje i 1953. Det rimte.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og Fremover

Klikk her og les mer om den viktige dagen i Grovfjords historie:

Og så kom lyset til Grovfjord

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.