
Hengivenheten min for musikken til Pink Floyd har vært stor siden deres åttende album The Dark Side of the Moon i 1973. Jeg fikk muligheten til å lytte på albumet i min nye jobb utpå høsten det året, og ble hektet der og da. Albumet ble mitt på kassett, og den står fortsatt i hylla mi som et minne. Med årene har platesamlinga vokst seg større, og i dag er Pink Floyd mitt favorittband nummer én.
Jeg har for lenge siden plassert musikken deres i sin egen sjanger som jeg har valgt å kalle Pink Floyd. Enkelt og greit fordi det for meg ikke finnes andre band eller artister som leverer musikk komponert og framført som deres. Jeg har skrevet om musikkstykker fra flere av albumene deres. Og turen er kommet til en av de nydelige balladene fra rock-operaen og konseptalbumet The Wall, som kom ut som dobbeltalbum høsten 1979.
Våren 1982 kom spillefilmen Pink Floyd – The Wall basert på tekstene og musikken fra dobbeltalbumet. Det vil si, ikke riktig all musikken ble med. To av scenene med to av komposisjonene ble tatt ut fordi det ikke var plass til scenene og musikken innenfor tidsrammen filmen måtte baseres på som spillefilm. Den ene var The Show Must Go On. Den andre var Hey You som dette innlegget handler om. Som er blitt et av de mest populære musikkstykkene fra albumet.
Hey You kom ut som bakside på singelen Comfortably Numb sommeren 1980. Albumet fikk størst suksess, med mer enn 30 millioner solgte eksemplarer. Som gjorde The Wall til Pink Floyd sitt nest mest solgte album, etter The Dark Side of the Moon. Her i landet var The Wall Norges mest solgte album i 22 uker på rad fra like før jul i 1979 til utpå våren 1980.
Roger Waters skrev teksten og musikken til Hey You. David Gilmour sang første og andre vers som hovedrollefiguren Pink fra den nevnte filmen. Mens Roger Waters sang mellomspillet og siste vers som tredjeperson i en fortellende rolle. I tillegg til gitar spilte Gilmour også bass, Nick Mason spilte som alltid trommer, og Richard Wright tok seg av tangentene. Som alltid.
Roger Waters har fortalt at han fikk idéen til The Wall allerede i 1977. Og at han baserte teksten til Hey You på sitt eget liv da hans første ekteskap gikk i stå rundt den tida. Han skrev om smerten da kona ringte ham mens han var ute på turné for å fortelle ham at hun hadde blitt glad i en annen. Livet ble en gedigen katastrofe for ham. Han var langt nede, han gråt mye, og han opplevde livet som på vei mot undergang.
I tillegg var teksten et forsøk på å oppnå kontakt med andre i samme situasjon for å være sammen med dem, ei oppfordring til dem om å komme nærmere. Med et håp om at smerten han opplevde ville bli borte. I fellesskap er det trøst å hente, mente Roger Waters. Som baserte også andre tekster på The Wall på sitt eget liv.
Jeg fikk sett filmen Pink Floyd – The Wall på kino i byen jeg bodde i da den kom ut. Kassetten med albumet ble mye spilt. Og spilles fortsatt i heimen, vel og merke på CD og digitalt. Og du – se ikke bort fra at det kommer flere innlegg med musikkstykker fra albumet The Wall. Her er Hey You. Klikk og nyt.
Takk for at du ble med helt hit.
Låtfakta sjekket hos en.wikipedia.org og songfacts.com
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!
E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.