Ei skoleavslutning med stil, et portforbud og litt til fra 1952

Her er et nytt innlegg der jeg tar for meg hendelser fra Grovfjord-området på 50-tallet. Jeg ble født et annet sted i nord midt på sommeren dette året, og det kan fort hende at 1952 blir det eldste året jeg skriver om i denne omgang. Eller kanskje ikke. Ved hjelp av Nasjonalbiblioteket sine avis-arkiver er det greit å kunne tilfredsstille nysgjerrigheten ved å lete etter hendelser fra området jeg fra høsten 1955 hadde min oppvekst i. Og det jeg finner deler jeg som vanlig med deg.

1952 var året Norge var arrangør av vinter-OL. Det sjette i rekken, og det første arrangert her i landet. Norge ble beste nasjon med 16 medaljer, syv av dem i gull. Innbyggertallet i landet hadde passert 3,3 millioner. Og som i 1965 var det vanligste jente- og guttenavnet Anne og Jan. Prisen på melk var 59 øre literen, mens kaffen kostet knapt elleve kroner kiloen. Bensinprisen var rundt ei krone literen. Og i likhet med meg ble Trond Viggo Torgersen født dette året.

Konfirmasjon
Jeg pleier normalt å starte innleggene fra hvert enkelt år med å fortelle om konfirmasjon og konfirmanter. Dette året fantes ikke navnene på konfirmantene i skolekapellet i Grov på trykk i noen aviser. Mandag 9. juni skulle konfirmantene innskrives i skolekapellet, mens selve konfirmasjons-gudstjenesten var satt til søndag 29. juni. Med ofring til bibler til konfirmantene. Pastor Jørgen Haslebræk fra Ibestad prestegjeld var mannen foran og bak alteret.

Ny vintersport i Grovfjord?
Jeg pleier ikke ta med leserinnlegg fra aviser i disse innleggene, men gjør et unntak her. Innsenderen til lokalavisa fortalte om en av stedets drosjebiler som etter et skirenn en søndag i februar ble observert med 8-10 skiløpere på slep, hukende i et tau. Innsenderen lurte på hva som ville ha skjedd om man møtte «en motkjører i en skarp kurve». Og minnet videre om ei dame som under en lignende hendelse i bygda hadde havnet utfor veien og fått ei brøytestikke mellom beina. Aaau…

Skoleavslutning med stil
Framhaldskolen i Grov hadde avslutning denne våren med utstilling av arbeider elevene hadde jobbet med gjennom skoleåret. Skoleinspektør Sverre Riise uttalte til HT at han var svært tilfreds med resultatene. Skolen hadde dette året hatt 19 elever, ti jenter og ni gutter. Kullet var det fjerde i Grov framhaldskole sin historie. Skrev avisa.

Undervisningstida var delt i to. Den ene delen var teori, der man lærte norsk, regning med regnskapsføring, samfunnslære, helselære og religion. I den andre delen, den praktiske, lærte jentene kjøkkenstell, veving og søm. Lærerinne var Åsta Ellefsen. Mens lærer Sverre Ramstad lærte guttene tresløyd, overflatebehandling og arbeidstegning.

Avslutningen på det hele ble en kveld med festlig samvær i gymnastikksalen for elever og lærere, pluss elevenes pårørende og andre gjester. Med servering, taler, underholdning og sang. Mens avis-referenten, stakkar, var overveldet av all den gode maten. Med «smørbrød og kaker i alle farger og av alle sorter, så en stakker rent kunne bli fristet til å spise over evne».

Leiv Bertheussen
Grovfjord-gutten Leiv fikk skryt i avisa i midten av juli. Her ble det fortalt at han hadde tatt eksamen på sterkstrømlinja ved Oslo Elementærtekniske skole og oppnådd den usedvanlig gode karakteren 1,07. Det var den nest beste karakteren skolen noen gang hadde gitt. Bare én elev hadde gjort det bedre, og oppnådd 1,06. Etter utdannelsen ble han førstemaskinist ved Skoddeberg kraftstasjon. Vi vet i ettertid at Leiv ble en viktig mann i faget i Grovfjord.

Fra Stræte
Denne sommeren sprengte folk fra Vegvesenet to løse steinblokker i fjellsida over Stræte i fillebiter. Hver av dem på rundt 50 kubikkmeter. Rasfaren hadde blitt større og derfor ble dette gjort, skrev lokalavisa. En av beboerne i bygda var i full gang med å flytte husene på gården til et sted Vegvesenet hadde anbefalt. Og stedet lå nedenfor der blokkene ble sprengt bort. En annen beboer overveide å flytte fra Stræte, men hadde ikke bestemt seg helt da avisa tok kontakt.

Båter
I april fortalte lokalavisa om lokaltrafikkerende MK Frøviksund som i påsken skulle ligge til kai i Grov for at det lokale mannskapet fra bygda skulle få være hjemme i påskeferien. De som husker innlegget mitt om eplesalget fra båt husker skuta som en av eplebåtene midt på 60-tallet. I 1952 ble båten brukt til transport av folk og fe og gods.

Mens det i juni ble skrevet at ferga Oscarsborg, som fraktet Grovfjord-folk, biler, busser og andre mellom Øyjord og Narvik, lå på slippen hos E.M. Hansen på Sjøvollen. Et fergenavn til og med jeg husker, muligens fra ei nyere ferge. I Grov skulle den gjennom en vårpuss, pluss utskifting av planker, spant og forstavn. Og man hadde det travelt, fordi vikar-ferga var i ferd med å gå i stå. Seig ferge, Oscarsborg. Den holdt stilen over ytre Rombaken i mange, mange år.

Hedret for heltedåd
En søndag i august 1952 ble Lilly Andersen hedret under en festlig tilstelning på Saltvann skole for å ha reddet to småjenter fra drukningsdøden. De to gikk gjennom isen på Saltvatnet på vei hjem fra skolen midt i desember 1951. 19 år gamle Lilly Andersen så det som skjedde fra stuevinduet, og kom raskt til stedet. Hun sprang utpå, gikk selv gjennom, og falt ned i det to meter dype vannet. Hun kom seg bort til jentene og fikk dem opp på isen. Lilly ble hedret med et gullarmbåndsur og en sjekk på 1.000 kroner fra Carnegies Heltefond. Til stede var jentene, deres foreldre, ordføreren og andre inviterte.

Trafikktrøbbel
Denne høsten fortalte Fremover om bussen fra Narvik som ble sterkt forsinket til Grov på grunn av at sjåføren måtte stoppe ved Saltvann for å reparere bremsene som hadde kilt seg godt fast. Bussen kom rett fra verksted i Narvik, men var ikke prøvekjørt før turen til Grovfjord. En måned senere smalt det mellom en personbil og en drosjebil i Grovfjord. Drosjebilen hadde stoppet i veikanten for å gi plass til personbilen. Men, sjåføren av personbilen slet med å stoppe doningen sin på det glatte føret. Begge bilene fikk store skader. Heldigvis var både førere og passasjerer uskadde.

Vei
Det handlet om vei og veibygging i flere avissaker dette året. Vinteren 1952 fortalte ordfører Peder Ellefsen til lokalavisene at Astafjord kommune ville få penger til veianleggene Renså – Helleren og Grov – Stræte. Dette for å bøte på arbeidsledigheten i kommunen, som på det tidspunktet var 25 mann. For disse midlene kunne man ha tre arbeidslag i drift. Halvannen måned senere fortalte avisene at 18 mann var i arbeid på strekningene Marskar – Myklevoll og Grov – Stræte.

Ellers kunne man lese i avisene i juni at Troms fylkesting anmodet Astafjord kommune om å søke staten om reservearbeidsmidler for å få fortgang i veiutbyggingen av strekningen Renså – Krokmyrdal – Helleren. Og i august kom nyheten om at staten hadde gitt kommunen 40.000 kroner til formålet. I november hadde arbeidet stoppet opp i Krokmyrdalen på grunn av tidlig og sterk kulde.

Kommende års budsjett
Sommeren 1952 ble budsjettet for det kommende år behandlet i Astafjord herredsstyre, som kommunestyret ble kalt den gangen. Bruttobudsjettet, utgiftssiden altså, var på knappe 560.000 kroner. Ordførerens årsgodtgjørelse ble satt til 900 kroner, pluss et tillegg for sekretærarbeid på 600 kroner pr år. Formueskatten skulle være 4 promille. 8.000 kroner ble bevilget til veien Helleren- Marskar, mens det til veien Opdal – Kåvan skulle settes av 5.000 kroner.

Supende unger og portforbud
I et innlegg om julemånedene tidlig på 50-tallet skrev jeg om en livlig debatt i herredsstyret, da saken om å vedta politivedtekter for kommunen ble tatt opp i desember-møtet i 1952. Et av punktene var om man på et religiøst grunnlag skulle pålegge barn å være hjemme senest kl 20.30. Flertallet støttet forslaget, og mente at unger supte inn så mye giftig stoff langs veiene etter et bestemt klokkeslett. Hva det giftige stoffet inneholdt skrev avisene ingen ting om.

Mindretallet mente at «portforbudet» ikke lot seg gjennomføre ute på bygda fordi barna om sommeren måtte lete etter familiens husdyr, mange ganger til langt på natt. Et slikt forbud kunne også virke psykisk nedbrytende på barna. Det ville være bedre å la foreldrene veilede dem, mente man. Flertallets forslag ble likevel vedtatt. Med et tillegg om at barna måtte kunne være lenger ute enn til 20.30 i tilfeller der leting etter dyr var årsaken. Sånn gikk no dagan i Grovfjord i gamle dager.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/aviser og boka 1952 fra Vega Forlag
Bilder fra digitaltmuseum.no og rawpixel.com

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.