Om et forlis, en vanntunnel og litt til fra 1951

Jeg skrev i innlegget om 1952 at det kunne bli det siste fra 50-tallet. Men, nysgjerrigheten overtalte meg enkelt på første forsøk. Så her kommer enda et innlegg der jeg tar for meg hendelser fra Grovfjord-området i det tiåret, det for meg viktige året 1951. Viktig fordi jeg det året var på planleggings-stadiet. Du skjønner? Nasjonalbiblioteket sine avis-arkiver er hovedkilden, med flere av den tidas aviser. Og mye av det jeg fant deler jeg med deg.

Lokalavisene var på 50-tallet den viktigste kilden til nær-nyheter og annen informasjon for folk på landsbygda. Ut fra radioen kom nasjonale og internasjonale nyheter. Harstad Tidende hadde ganske sikkert en ikke navngitt, egen skribent som tok seg av Astafjord-området. Siden stort og bittesmått fra bygda kom på trykk i avisa flere ganger i uka. Mens jeg i min blogg har valgt bort kontroversielle hendelser og leserinnlegg. Navn på involverte personer i ikke-positive sammenhenger tas heller ikke med.

Konfirmanter
Tre dager inn i oktober ble årets konfirmanter kunngjort i lokalavisa. Konfirmasjonen var satt til søndag 7. oktober. Konfirmantene var to jenter og en gutt fra Stræte, fire jenter og tre gutter fra indre Grovfjord, og fem jenter og fem gutter fra Grov. Etter konfirmasjonen skulle det holdes nattverd og ofring til bibler til konfirmantene. Sogneprest Einar Steinholt fra Ibestad prestegjeld var mannen foran og bak alteret.

Småplukk
I mai fortalte aviser om ei 40 fots skøyte som sprang lekk og forliste på Grovfjorden nesten hjemme fra verksted i Harstad. Eieren – en navngitt mann fra Grov – kom seg over i småbåten, men skøyta hans sank. Båten var ikke fullforsikret og mannen led et stort tap, skrev avisa. Senere det året handlet det om ei åtte år gammel jente som under lek på sykkel hadde kollidert med ei jevnaldrende jente, også hun på sykkel. Jenta ble slengt utfor veien og ned i en bekk, og måtte kjøres til Narvik sykehus med brukket arm.

I desember kom nyheten om at Samferdselsnemnda i Troms hadde tildelt drosjebevilling til Grovfjord-sjåførene Ragnvald Markussen og Sverre Holand. Etter diskusjoner opp og ned og i mente om behovet for mer enn ei bevilling. Også i leserinnlegg i HT. Ellers ble det dette året fisket både sild og torsk i brukbare mengder både på Grovfjorden og fjordene utafor bygda. Selvsagt med fiskere fra Grovfjord involvert.

Nei til forplantning
Jeg gjentar fra innlegget om førjulstida på 50-tallet historia om foreldre- og lærermøtet arrangert på Grov skole midt i desember 1951, der foreldrene sa et klart nei til forplantningslære i folkeskolen. Diskusjonen oppsto etter et foredrag. Forskjellige skolesaker ble tatt opp på møtet, også om det nevnte temaet. Etter hvert ble det klart at alle som en var imot den slags undervisning. Og flere av foreldrene var klare på at de kom til å holde ungene borte fra skolen de timene forplantnings-undervisningen eventuelt ble lagt til.

Kraftsaker
Første lørdag i februar ble det avholdt et massemøte på Grov skole der utbyggingen av Helleren-elva ble diskutert. Avisa skrev at salen var full, og at praktisk talt hver husstand i bygda var representert. Ingeniør-beregninger var foretatt i 1946, men siden hadde lite skjedd. Man syntes det var lite fart i det lokale kraftselskapet sin utbygging av Skoddeberg-vassdraget, og folket i Grov ville selv prøve å skaffe seg elektrisitet. En komité ble valgt, med oppdrag å tilrettelegge saken for folket i Grov.

Opp og ikke ned
I juli kom Stortingets skog-, vassdrag- og industrikomité på grundig befaring til Grovfjord. Og leverte fra seg en lovnad om at Skoddeberg-prosjektet ville bli finansiert. I november kom nyheten om at tunnelarbeidet ved anlegget skulle startes umiddelbart. Først med en 500 meter lang vanntunnel med start nede i Nødsfjellet, ovenfor Sletta. Den bratte tunnelen skulle ha en diameter på 2,5 meter, og komme ut i bunnen av Skoddebergvatnet. Og jeg som alltid har trodd at man bygget tunnellen ovenfra og ned. Ikledd dykkerutstyr.

Kommunal aktivitet
Av omfattende herredsstyresaker fra 1951 tar jeg med at man den høsten godkjente konsesjonssøknaden fra Vågsfjord Kraftselskap for utbygging og drift av Skoddeberg kraftstasjon. Høyspentlinjen mellom Renså og Djupvik var ikke tatt med i søknaden, og man tilføyde at det var en forutsetning at den måtte utbygges parallelt med den øvrige utbyggingen i kommunen.

Ordføreren fikk i oppdrag fra herredsstyret å undersøke mulighetene for leie av nytt kontor til distriktslegen på hans faste kontordager i Grov. Videre bevilget herredstyret 2.500 kroner til reparasjon av den øvre brua over Mølnelva. Den som strøk veggene på båtbyggeriet på Sjøvollen. Det ble også besluttet å kjøpe aksjer i Troms Fylkes Dampskipsselskap. Midlene skulle skaffes ved å selge kommunens aksjer i Harstad Fjordbåtselskap.

I desembermøtet ble budsjettet for neste år behandlet. Utgiftsbudsjettet lød på – det het så den gangen – knappe 488.000 kroner. I samme møte ble det besluttet å sørge for befaring for ny takst av skolene i kommunen for å få disse fullverdiforsikret. Videre skulle det hentes inn anbud på installering av lys og eventuell varme i alle skolene. Brøyting skulle igangsettes fra Renså til brua i Krokmyrdal og til Dypvik. På kommunens regning.

Kommunevalg
1951 var valgår, og i midten av oktober ble valgresultatet offentliggjort. Folket kunne stemme på representanter fra seks lister. Men bare fem av dem fikk representanter i herredstyret. Indre Grovfjord fellesliste fikk tre representanter. Mens Grovfjord borgerlige liste, Sørgårdens fellesliste og Elvenes og Dypvik fellesliste fikk to representanter hver. Ytre Grovfjord arbeideres og fiskeres liste fikk tre representanter. Peder Ellefsen – på bildet over – fra sistnevnte liste ble senere gjenvalgt som ordfører.

En heltedåd
Fra førjuls-innlegget fra 50-tallet gjentar jeg at i desember 1951 gikk to småjenter gjennom isen på Saltvatnet. Seks jenter var på vei hjem fra skolen, og tok veien over det islagte vannet. Isen brast, og den ene av dem havnet i det kalde vannet. Ei av de andre jentene prøvde å hjelpe henne opp, men falt selv uti. 19 år gamle Lilly Andersen så det som skjedde fra stuevinduet, og kom raskt til stedet. Hun sprang utpå, gikk selv gjennom, og falt ned i det to meter dype vannet. Hun kom seg bort til jentene og fikk dem opp på isen.

Bortenfor oss
Dette året innførte Norge en ny tellemåte. For eksempel skulle man ikke lenger si syv-og-tyve, men tjuesju. I januar åpnet kong Haakon VII det 95. storting. Som senere på året vedtok at førstegangstjenesten skulle utvides til 12 måneder, sannsynligvis fra 9 måneder. I Oslo protesterte 170.000 mennesker med krav om at det skulle bygges flere nye boliger. At det var derfor Einar Gerhardsen gikk av som statsminister og overlot roret til Oscar Torp fra samme parti tviler jeg på.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/diverse aviser
Hovedbilde fra digitaltmuseum.no

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.