Om uvær, et multi-redskap, smarte jenter og mye annet fra 1956

Jeg har skrevet innlegg om livet i Grovfjord for hvert av årene fra og med 1951 til og med 1959. Unntaket er året 1956 der jeg bare har skrevet om sommermånedene da lillesøstera mi fylte ett år. Og jeg gikk fra å være en liten treåring til å bli en litt større liten fireåring. Men, det skjedde da litt av hvert annet også den sommeren og det året, kan du vel skjønne.

Som det gjerne var i den tida gikk livet sin vante gang fra år til år. Innen næringsliv, skolehverdager, vei-stell, hendelser i naturen og sånt. Uansett, nysgjerrigheten presser på. Og her er min oppsummering fra lokalaviser og andre medier fra 1956. Bildene i innlegget er hentet fra fra avisene i Nasjonalbiblioteket sitt arkiv, og kvaliteten er som den er. Som vanlig deler jeg det jeg finner med deg.

Konfirmasjon
Som jeg har for vane starter jeg med det årets konfirmanter i Grovfjord. Tolv konfirmanter skulle søndag 30. september stå for presten Jørgen Haslebræk fra Ibestad prestegjeld. Seks jenter og tre gutter fra Grov, to gutter fra Stræte, og en gutt fra Annamo. Under konfirmasjons-gudstjenesten i Grov skolekapell skulle det også foretas nattverd og ofring til bibler.

Tøff start på året
Uvær med kuling og storm og snøvær i regionen i innledningen til det nye året. Blant annet var veien mellom Sletta og Skoddebergvatnet stengt på grunn av ras. Flom la bak seg store ødeleggelser. Et fjøs ble fraktet avgårde av vannmengdene. Fjøset fikk store skader da det bråstoppet mot noen trær, og høyet på låven ble spredt utover. Lenger inn i bygda hadde Rørelva tatt kursen inn på en eiendom og lagt etter seg steiner og jordmasser på dyrket mark. Elva hadde ødelagt et stabbur, og gårdsutstyr og redskaper lå strødd utover.

Fra næringslivet
I mars begynte man igjen jobben med å ta ut kvarts i bruddet i Balteskard. Seks mann var i sving, og ca 1.000 tonn skulle tas ut før prøvedriften skulle avsluttes i april. Kvartsen skulle fraktes med båt til smelteverket i Thamshavn i Orkanger. Mens man fra E. M. Hansen Slip & Båtbyggeri meldte om mye å gjøre. Og at man hadde behov for flere fagfolk i tillegg til de 20 som allerede jobbet der. Ishavsskuta Asbjørn, ferga Oskarsborg og flere mindre båter sto på slippen eller lå ved kaia.

Da rariteten på HT-bildet over kom til Grovfjord Mek Verksted fra forsvaret midt på sommeren dette året var den en tomanns-tanks. Da den forlot verkstedområdet et par måneder senere hadde den blitt til en bulldozer-gravemaskin beregnet på grøftegraving og andre sånne oppdrag. Kreative ansatte hos GMV hadde brukt tida til å konstruere og omarbeide det tidligere stridsvåpenet til en mer fred-elig redskap.

Multiredskapen ble utstyrt med bulldozer-skjær foran og graveredskap bak. Et multiverktøy, med andre ord. Man kunne grave ei grøft med den ene enden, for så å grave over med den andre enden. Redskapen skulle til en viss herr Ingebrigtsen i Bjerkvik. Som uttalte at den elleve tonn tunge redskapen nok kom til å slite på grusveier både her og der når den beveget seg imellom. Og at de samme veiene nok måtte fikses på etterpå. Sysselsetting, uttaler jeg.

Litt om litt av hvert
På veien mellom Grov og Stræte ble en veiarbeider fra Grovfjord stygt skadet da han fikk et steinras over seg da arbeidslaget skulle starte opp jobben en morgen midt i april. Kvelden før hadde en større salve blitt fyrt av, og da man startet med å fjerne steinene raste disse ut og over mannen. Mannen ble fraktet bevisstløs til Narvik sykehus med blant annet hjernerystelse og kjevebrudd. Som førte til et flere ukers sykehusopphold.

Atten mann var i arbeid med veien til Stræte, i to arbeidslag. Man regnet med at veien fra sommeren 1956 kunne tas i bruk av gående. Til da hadde man vært avhengig av båt for å komme seg til og fra. Stræte var i den tida egen skolekrets med flere unger og 8-10 bolighus, ifølge avisa. To naboer hadde flyttet fra bygda på grunn av truende rasfare fra fjellet ovenfor, men det hadde ikke gått ras så langt dette året.

Nest siste tirsdag i juli kunne de som turte det se Grovfjord fra lufta. Et sportsfly fra Norrønafly landet ved dampskipskaia for å ta med passasjerer på en flytur over fjorden fra innerst til ytterst. Tre passasjerer fikk være med på hver flyvning. Turene hadde egentlig som formål å ta bilder av bygda fra lufta, til bruk på prospektkort. Så da vet vi at prospektkort fra bygda fra midt på 50-tallet kan være fotografert 24. juli 1956.

Ettersommeren dette året var man i gang med å reparere telefonnettet fra Grov til Saltvann, og fra Grov til Marskar. Her og der måtte man strekke nye linjer for å tilfredsstile folkets behov for å snakke med hverandre. Gjennom ledninger. To måneder senere kom nyheten om at det nye skolebygget for kretsene Saltvann og Laberg nå var under tak. Seks mann var i full jobb inne og ute. Fire med hammer og sag og sånt, to med graveredskaper.

I august deltok 40 barn og voksne i et tolv dagers svømmekurs i Grovfjord. Skoleinspektør Sverre Riise og Grovfjord Fiskarlag hadde tatt initiativ til kurset, som ble arrangert av Norges Livredningsselskap. Svømming, stuping, dukking, livberging, oppliving og mange andre øvelser sto på programmet. I motsetning til et tilsvarende kurs jeg skrev om fra et annet år, var været godt og varmt under kurset. Likevel var temperaturen i havet bare 12-15 grader. Det det litt uklare bildet over er fra Harstad Tidende.

Hellerenelva
Sensommeren dette året kom nyheten fra Vågsfjord Kraftselskap om at Hellerenelva skulle utbygges, den som renner ut i havet fra Saltvatnet. Grunneierne og kraftselskapet hadde blitt enige om hvilken erstatning de førstnevnte skulle sitte igjen med for eiendom de ga fra seg. Beløpet var 10.000 kroner, pluss 12 kW gratis strøm for året. Nå gjensto bare å finne ut hvem grunneierne på sørsida av elva var. Her hadde mange meldt seg, men ikke alle hadde eiendom ned mot elva.

Kraftstasjonen måtte bygges langt ned i terrenget, og derfor nærmest mulig havet. Dette for at vannet fra Saltvatnet skulle få størst mulig fart på seg. Utbyggingen skulle være tredje byggetrinn i Skoddeberg-anlegget. Stasjonen på Helleren skulle styres fra kraftstasjonen Skoddeberg, den på Sletta. Nå gjensto bare å få orden på finansieringen. I november kom kostnadsoverslaget på 1,6 millioner kroner. Og i samme måned ble søknaden fra kraftlaget om bygging enstemmig godkjent i Astafjord kommunestyre.

Litt og fra styre og stell
I januar hadde Fylkesskolestyret i Troms bevilget 30.000 kroner til bygging av Saltvann nye skole. Tre måneder senere kom nyheten om at skolen på grunn av økte investerings-avgifter ville koste 20.000 kroner mer en antatt. Ny pris var 245.000 kroner. Mens skoleinspektør Sverre Riise kunne fortelle at skolebibliotekene i kommunen hadde mellom 2.500 og 3.000 bøker i sine samlinger. Staten dekket halvparten av kostnadene ved innkjøp av bøker, og det hadde ført til en god vekst i antall bøker.

I mars kom kommunens planteleder Hans Z. Ursin med nyheten om at det sommeren 1956 skulle settes ut rundt 120.000 planter rundt om i kommunen. Hovedsaklig gran, men også en liten andel furu. Antallet var seks ganger høyere enn det som ble satt ut året før. Mens fylkestingets veinemnd hadde vært på befaring lenger ned i terrenget i hele Astafjord, fra Renså til Stræte. I Grov var et av oppdragene å sjekke muligheten for bru over Straumen.

I augustmøtet bevilget kommunestyret i Astafjord 600 kroner for installasjon av to telefoner. Én i Kåvan og én i Marskar. Tidligere måtte man til telegrafstasjonen i Grov hvis man skulle ringe noen. Dit var det fire-fem kilometer fra bygdene. Privatpersoner hadde på den tida ikke økonomi til verken å kjøpe eller få installert telefon, et redskap man hadde behov for av sikkerhetsmessige hensyn. Den årlige avgiften på 60 kroner måtte beboerne spleise på, mente kommunestyret.

Kommunesammenslåing?
Arbeidet med å finne ei mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge var i gang. Schei-komitéen, ledet av Nikolai Schei, hadde fått i oppgave å granske og grave i alle norske kommuners tilstand, og legge fram for Stortinget forslag til eventuelle endinger. Og i mai 1956 gikk forslaget om å slå sammen kommunene Astafjord og Skånland som et rykte blant innbyggerne.

Tidlig på sommeren var representanter i Fylkestinget på rundtur i Astafjord og Skånland. Underveis uttalte de høye herrer – om ryktet om innstillingen til Schei-komitéen – at ei sammenslåing av Astafjord og Skånland kommuner ikke ville bli anbefalt fra fylkets side før kommunene var knyttet nærmere sammen med den planlagte veiforbindelsen fra Renså til Helleren.

Fotball
Denne sommeren spilte et lag fra Grov Idrettslag for aller første gang en fotballkamp mot et utenbygds lag. Kampen gikk på Rensåhøgda, og motstandere var et lag fra Sørgårdene. Det vil si fra Tovik/Renså/Dypvik. De unge Grov-gutta tapte 0-4, men tok hevn i neste kamp, og vant 1-0. Hvordan hevnen ble utført sier kildene ikke noe om. Jeg ser ikke bort fra at noen av spillerne fra Tovik-området kom fra laget Sandstrand/Tovik, som i 1956 deltok i en lokal fotballserie med åtte lag fra Skånland og Evenes kommuner. Da juli måned var omme ledet det laget serien.

Smarte jenter
Jeg avslutter innlegget med en liten avisnotis om jentene ved framhaldsskolen i Grovfjord som et par timer inn i et kommunestyremøte våren 1956 serverte smørbrød og kaker fra skolekjøkkenet. Der og da benyttet de sjansen til å presentere ei regning for kommunestyret for råvarene de hadde brukt til serveringen. De ville sikkert ha utgiftene sine dekket kjapt, og hadde sikkert ikke tid til å vente på papirmølla og et vedtak i saken i neste møte.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende, Fremover, Nordlys) og Wikipedia
Bildekilder under bildene

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.