Mektige, melodiøse låter fra 70-tallets Uriah Heep

Ti av de tolv studioalbumene Uriah Heep ga ut på 70-tallet finnes fortsatt i samlinga mi. Vel og merke som kassetter og som et nostalgisk minne, som seg hør og bør for en ekte Uriah Heep-fanatiker fra det tiåret. Mitt Uriah Heep var den utgaven av bandet jeg oppdaget tidlig på 70-tallet, originalen. Originalen med med den ekte Uriah Heep-lyden, enten det handlet om melodiøse, tunge låter eller melodiøse, myke ballader.

Jeg spilte i band, og hadde det som plommen i egget i jobben fra høsten 1973. Omringet av musikk i radio-tv-forretninga sin platebar. Som oftest etter stengetid, da jeg kunne lytte på musikk i fred og ro. De tre andre gutta i bandet kom stadig med låter vi burde lytte på eller øve inn, i tillegg til låtene jeg stilte opp med. Og sånn oppdaget vi alle ny musikk, mange nye artister og mange nye band. En av mine ny-oppdagelser var Uriah Heep.

Jeg spilte musikken deres kveld etter kveld oppunder skråtaket i hybelleiligheten i Andreas Lindsgate i Harstad. Som regel som siste aktivitet før jeg tok kvelden, og alltid med headset og drøyt volum. Ingen eksperter og ingen andre fortalte meg at det slett ikke var bra. De samme ekspertene visste det kanskje ikke selv for 50 år siden. Mange år senere betalte den opplevelsen seg med kraftig tinnitus. Ringende, pipende, susende, durende tinnitus. Rene tungrocken.

Femti år etter lytter jeg fortsatt til Uriah Heep, digitalt vel og merke. Uten headset og uten høyt volum, og ikke så ofte som før. Nyere musikk må også få slippe til. Til dette innlegget har jeg plukket ut tre av mine favorittlåter med bandet fra 70-tallet. Tre låter som også er tittellåter på hvert sitt studioalbum med samme navn, som tittellåter pleier å være. Først ut er Look At Yourself, tittellåten fra album nummer to i 1971.

Albumet Look At Yourself kom ut i september det året og ble bandets første registrert innafor topp 20 på salgslista til VG her i landet. Mens det toppet lista i heavyrock-landet Finland. Albumet var bandets tredje siden platedebuten sommeren 1970, og inneholdt låter som July Morning, Tears in My Eyes, What Should Be Done og Love Machine. Og Look At Yourself, skrevet av Ken Hensley. Har du hørt singelplate-versjonen? Her er den. Klikk og lytt.

Albumet med tittellåten Return To Fantasy kom ut i juni 1975. Vi nordmenn likte albumet så godt at vi kjøpte det til å bli et av Norges fem mest solgte album i hele 14 uker. Med go’biter som – i mine øyne – Prima Donna, Your Turn to Remember, Why Did You Go og A Year Or a Day. Låten Return To Fantasy ble skrevet av Ken Hensley og David Byron, og skulle bli den sist utgitte singelplata med Byron som hovedvokalist. Her er Return To Fantasy.

Det mest spilte albumet for tida i heimen min er Wonderworld. Det kom ut i juni 1974, og var bandets syvende siden platedebuten i 1970. Vi nordmenn kjøpte albumet til å bli et av Uriah Heep sine mest populære her i landet med 14 uker som et av Norges fem mest solgte album. Mens kritikere hadde blandede følelser og meninger om albumet, og mente at alt var bedre før.

Albumet inneholdt låter som den eneste singelen Something Or Nothing, The Shadows and the Wind, So Tired, og den fine The Easy Road. Og tittellåten Wonderworld som har blitt en av mine Uriah Heep-favoritter. Men, den havnet ikke helt der oppe før noen år etter utgivelsen. Wonderworld ble skrevet av Ken Hensley, mannen bak tangentene og det mektige lydbildet til Uriah Heep.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og norwegiancharts.com
Lyd og coverbilder fra YouTube/Uriah Heep Official Video

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.