Om skoleferie, heder og ære, en granat, og litt til fra juni 1965

Livet gikk sin vante gang denne måneden i hjembygda Grovfjord og bygdene rundt oss. Heldigvis uten dramatiske hendelser. Innafor veggene i heimen min feiret lillesøstera mi 10-årsdagen sin. Mens minstemann på bare én måned ikke skjønte noe som helst av det som foregikk rundt ham. Uansett; igjen har jeg bladd i lokalaviser og andre kilder for smått og stort, og det meste av det jeg fant deler jeg som alltid med deg. I en skriftlig pytt i panne-miks av hendelser.

Heder og ære
Jordmora vår, Astrid Ellefsen fylte 70 år i slutten av juni. Samtidig gikk hun av som distriktsjordmor, etter å ha hatt stillingen i 48 år, siden 1917. Hun kom som nyutdannet 21-åring til stillingen med base i Grov. Her traff hun sin Peder som var ordfører i kommunen da hun gikk av i 1965. Selv hadde jeg tidligere på 60-tallet god nytte av hennes behagelige dyktighet da jeg på grunn av min egen tullskap måtte repareres minst tre ganger. Med sting og bandasjer og alt det der. Nok om det.

En annen, adskillig yngre sambygding enn Astrid ble som beste elev hedret etter endt utdanning ved Sør-Troms Yrkesskole i Harstad i juni. Ungdommen var Martin Marskar som for sine seks eksamenskarakterer – fire særdeles godt og to meget godt – fikk overrakt et tinnfat med inskripsjon og overlevert medfølgende gode ord for sitt enestående vitnemål. Det fortalte både Harstad Tidende og Lofotposten. Som begge hadde bilder av overrekkelsen. Jeg har valgt det mest representable av dem, for å si det sånn.

Ny lege
Sosialdepartementet ansatte i juni ny distriktslege i kommunen, som i 1965 het Skånland. Mens mannen som fikk jobben het Steinar Nakrem. Han var født og oppvokst i Harstad, og hadde så langt etter utdannelsen jobbet i tre år. Først to år som turnuslege i Bodø, og deretter i ett år på Harstad sykehus. Han ble i Skånland i tre år før han tok familien og flyttelasset med til Verdal. Det forteller nettstedet tidsskriftet.no.

Farlig funn
Midt i måneden kom avisa Nordlys med nyheten om at en mann fra Grovfjord hadde funnet en bombekastergranat fra krigens dager nær Skoddebergvatnet. Normalt lå stedet der granaten ble funnet under vann. Men på grunn av svært lav vannstand lå den nå lett synlig. Granaten veide tre kilo og hadde et 50 millimeter langt prosjektil. Han visste godt hva han hadde funnet, men tok ikke sjansen på å bringe den ned til Grov for uskadeliggjøring. Mannen visste hvor vannet var dypest, rodde utpå og senket granaten der.

Veibygging
I slutten av juni kom nyheten om at Ingeniørkompaniet i Brigade Nord på Skjold skulle ta opp igjen jobben fra året før med veien fra Stræte til Hilleshamn. Soldatene skulle bruke to uker av øvingstida si, men nøyaktig når oppdraget skulle starte visste ikke oberstløytnanten som uttalte seg til Fremover. Sommeren 1964 planerte kompaniets bulldozere og annet utstyr mer enn én kilometer vei. Og i det lette terrenget og takknemlige underlaget regnet man med å klare samme lengde i 1965.

Apropos Hilleshamn
Beboerne i Hilleshamn slet med flom og flomskader fra elva som renner nedover i dalen, gjennom bygda og ut i havna. Formannskapet i Gratangen hadde i juni bedt kommunestyret vedta ei henstilling til Vassdragsvesenet om at forebyggende arbeid måtte utføres snarest mulig. Det nevnte vesenet hadde imidlertid meldt om at man ikke kom til å sette i gang med det første, siden man ikke hadde nøyaktige nok kart over området.

Vassdragsvesenet hadde allerede brukt 135.000 kroner på mudring av havna etter flom, og regnet med at bortimot samme beløp måtte til for å sikre elva. En kommunestyre-representant fra inne i fjorden foreslo dermed å utsette saken. En annen mente at det ville ikke hjelpe særlig på framdriften. Han ble hørt, og kommunestyret vedtok å gå for forslaget til formannskapet. Mannen med idéen om utsettelse sa seg villig til å trekke forslaget, dersom det viste seg at jobben måtte utføres. Defensivt spill, kalles det på fotballbanen.

Apropos fotball
Nærområdets eneste arena for organisert seriespill i favorittidretten min fotball var på den tida Rensåhøgda. Der regjerte IL Santor, som jeg repeterer at spilte i 4.-divisjon. Da juni måned var over hadde Santor spilt fem kamper. Laget hadde vunnet to, tapt to og spilt én uavgjort. Laget hadde scoret 14 mål, og sluppet inn 12. På en tabell med ujevnt antall spilte kamper for de åtte lagene lå Santor på fjerdeplass, bak Harstad-lagene HIL, Landsås og serieleder Lia-Brage.

Kultur
Den fem medlemmer store kulturnemnda i Skånland hadde i møte i begynnelsen av juni konstituert seg. Som formann ble valgt Kristoffer Korneliussen fra Evenskjer, med Grovfjords egen Gunnar Johansen som nestformann. Som sekretær ble valgt Klaus Fuhr fra Sandstrand. Det fortalte lokalavisa Fremover. På møtet diskuterte man alternative løsninger for oppbevaring av innsamlede kulturverdier i kommunen.

Kulturnemnda vedtok i møtet å be kommunestyret utvide nemnda med ytterligere to medlemmer for å dekke behovet for representanter fra alle områdene i kommunen. Nemnda besøkte etter møtet Svelshamn, midt mellom Djupvik og Fornes under nordenden av fjellet Svellen. Der studerte man området der uttaket av skifer til møllesteiner ble gjort i 1850-åra. Et område som ligger der den dag i dag, lett tilgjengelig.

Enda et skoleår var over for ungene på Grov skole i juni dette året. På klassebildet over ser du elevene som gikk ut av fjerde klasse i juni 1965, det vil si sjette og syvende skoleår. Legg merke til det store og varierte utvalget av hjemmestrikkede plagg. Nær sagt i alle slags farger. Neste trinn for de eldste elevene var framhaldsskolen. For oss andre ventet enda et skoleår før vi kom så langt. En av dem var forholdsvis lille meg, nest til venstre på bakerste rad. Læreren er Jan Magnus Nielsen som i karakterboka mi hadde skrevet: Flyttes opp! God sommer!

Rundt oss og over oss
De aller første Festspillene i Nord-Norge ble arrangert i nærbyen Harstad i juni dette året. Stortinget vedtok i samme måned loven om folkepensjon, datidas alderstrygd. Fra første dag i juni ble landets langsgående riksvei 50 døpt om til Europavei 6, og til riksvei 6 fra Stjørdal og nordover. Mens langt der oppe i det for oss unger ubegripelige, spaserte den amerikanske astronauten Edward White ut i verdensrommet fra romkapselen Gemini 4. Som den aller første.

Takk for at du foretrekker landjorda og leste helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/lokalaviser
Bildekilder under bildene

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.